Syng gravløse syng av Jesmyn Ward

Syng gravløse syng

 

Mørk historie, om en dystopisk familie. 
Vonde minner en aldri blir kvitt, rasetenkning og rusmisbruk. 
Det feilbarlige mennesket, som prøver å gjøre det rette, men som vet med seg selv at det sjelden lykkes.
Død, tilgivelse og håp. 
En historie som griper.

Hårene reiser seg på kroppen når jeg leser, 

og de aller siste sidene i boka er vanskelig å se gjennom sløret av tårer.

Boka er en National Book Award Winner.

Selveste Margaret Atwood har uttalt at denne boka er et must, 

og jeg skjønner hvorfor! 

😭

Alle mann til pumpene: 

side 251 og de siste sidene av boka.

📚

"Det er stanken av død, forråtnelsen kommer fra noe som nettopp var i live, som var varmt av blod og liv."

"De ser på deg og ser ulikhet, gutten min. Spiller ingen rolle hva du ser. Det handler om hva de gjør."

~ Pop i Syng, gravløse, syng

"Noen ganger gir ikke verden deg det du trenger, uansett hvor mye du leter. Noen ganger holder den igjen."

"Det nytter ikke å bruke sinne bare til å slå. Du må be om at sinnet skal blåse opp en storm som vil få sannheten frem."

~ Mama Philomène

Måten de snur seg mot hverandre på, som planter som følger sola over himmelen. De er hverandres lys.

~ Leonie om barna sine Michaela og Jojo

📚

“𝑺𝒐𝒎𝒆𝒕𝒊𝒎𝒆𝒔 𝒕𝒉𝒆 𝒘𝒐𝒓𝒍𝒅 𝒅𝒐𝒏’𝒕 𝒈𝒊𝒗𝒆 𝒚𝒐𝒖 𝒘𝒉𝒂𝒕 𝒚𝒐𝒖 𝒏𝒆𝒆𝒅, 𝒏𝒐 𝒎𝒂𝒕𝒕𝒆𝒓 𝒉𝒐𝒘 𝒉𝒂𝒓𝒅 𝒚𝒐𝒖 𝒍𝒐𝒐𝒌. 𝑺𝒐𝒎𝒆𝒕𝒊𝒎𝒆𝒔 𝒊𝒕 𝒘𝒊𝒕𝒉𝒉𝒐𝒍𝒅𝒔.”

~ Leonie

.....

Originaltittel: Sing, Unburied, Sing

Forfatter: Jesmyn Ward

Forlag: Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo

Utgitt på engelsk: 2017

Utgitt på norsk: 2020

Sider: 282

Mamma er trygda av Mímir Kristjánsson

Mamma er trygda

Usentimental bok om et tema som beklageligvis er tabubelagt.
Det å være trygda, avhengig av hjelp fra storsamfunnet, av andre, er neimen ikke lett. Det er skambelagt, også for de pårørende. 

Mímir er brutalt ærlig i sin fremstilling av moren.
Nådeløs på et vis. 

Uføre står nødig frem.

Det er synd!

Hadde vært fint om noen som er innrullet i trygdesystemet kunne skrive sin historie. Håper denne boka åpner ei dør på gløtt for de som måtte ha historier å komme med.

Historien, sett fra sønnen Mímirs ståsted, er på mange måter vond å lese. 

Å være flau over moren, og samtidig kjenne skyldfølelse for det, er vondt.

Han er jo glad i henne, og vil stå opp for henne, men det er neimen ikke alltid like lett.

Synes det er fint at Mímir er så ærlig, selv om det nok må være vanskelig for moren å lese enkelte ting ...

Mímir er ikke bare journalist og politiker for partiet Rødt, han er en habil forfatter også.
Boka er en selvbiografi, men synes han har kvalitet i skrivingen som hadde gjort seg i skjønnlitterær form også.

Synes jeg kommer nærmere den han er når han ikke skriver om gamle minner, uten når nåtid.

Skrivingen får en annen nerve da. Akkurat som følelsene bruser mer når de er mer "ferske".

En klart politisk bok som tar for seg et viktig tema. 

Den tar pulsen på dagens Norge, og bør være av betydning for velferdsstaten vår og videre utvikling av denne!

📚

"Vi har kanskje ikke white trash, og vi har kanskje ikke chavs. Vi har vår egen variant, og dem kaller vi navere".

"Hele mammas verden var skrumpet inn til dette huset, og selv det var for stort".

"Det finnes bare én jernlov her i verden, og det er at de som er rike og friske vinner, mens de som er fattige og syke taper. Hver eneste dag, år ut og år inn".

"Og jeg blir bare så fokkings forbanna når jeg hører folk gjøre narr av trygda folk, for jeg vet hvordan det er, ikke sant, mamma vil jo jobbe, hun vil jo bidra, hun er bare for syk til å gjøre det, og sånn er det for alle de andre trygda også, eller ikke alle, da, men nesten alle, og så blir de bare pissa på av samfunnet, og etterpå kommer folk og peker på dem og sier 'Haha, du lukter!' Er det rart folk stemmer på Trump, skjønner du hva jeg mener?"

📚

....

Omslagsfoto er av Mímir og hans mor

Forfatter: Mímir Kristjánsson

Forlag: Kagge Forlag 

Utgitt: 2019

Sider: 189