Ulvepuls av Ida Glemminge og Synnøve Borge

Ulvepuls

Med det samme jeg begynte å lese teksten, kom godfølelsen.
For vi blir tatt med inn i selveste ulveskogen.

Handlingen starter med at vi følger en ulv, 

som møter en annen, 

og deretter får de valper sammen.

Forfatterne viser hvordan det kan være å leve som ulv. 

De beskriver personlighet, gemytt og instinkter. 

Likte veldig godt å se omgivelsene med ulvens øyne.

Er så fint å lese poetiske skildringer av livet ute, av naturen og ulven.

Romanen er lavmælt på en stor måte, 

for det handler om nettopp dette, 

storheten i det enkle, 

livet. 

Koeksistens, skogens økosystem, instinkter, den innebygde overlevelsesmekanismen, pardannelse, samhandling, tap.

En bok om ulv, 

og egentlig like fullt, 

en bok om oss mennesker også.

Forfatteren viser på en indirekte måte hvordan naturlovene gjelder, 

eller burde gjelde.

Hvordan vi som mennesker setter unødig store og dype spor etter oss. 

At Norges mest forhatte rovdyr stort sett kun tar hva den trenger for å overleve. 

At ulven er sky, 

og velger veier utenom oss mennesker, 

hvis mulig. 

Ulven har sin rettmessige plass i kretsløpet!

Hvem er de som tror at vi kan utrydde kun fordi det gagner noen få. 

Menneskers særinteresser, og den menneskelige økonomi burde ikke råde når det kommer til natur, naturvern, biologisk mangfold og klima.

Vi burde ha kommet lenger i forståelsen av 

sammenhengene her på vår alles lille klode.

Selv bor jeg på Østlandet, et sted hvor en ser ulv rett som det er. 

Jeg går turer langt til skogs, ofte på gjengrodde stier, 

men ulven har aldri latt seg til kjenne, 

selv om den nok garantert har sett meg.

Den har kun etterlatt seg spor og avføring for meg å se.

Det sauebønder, jegere og en del andre som stort sett kom fra distriktene argumenterte med før, 

var at vi her nede ikke var redd for ulv kun av den enkle grunn, 

at de ikke befant seg der vi ferdes. 

Dette var grunnen til at nesten samtlige urbane mennesker er for ulv, 

mente de.

Men så skulle det altså vise seg at flesteparten av disse urbane folka faktisk tilbrakte mye tid i områder med ulv. 

Forskning viser at folk som bor i byene tilbringer mer fritid ute i naturen enn de som bor på bygdene. 

Vi oppsøker skogen av mange grunner. Rekreasjon, trim og kontemplasjon er noen av dem. 

For å være nær det naturlige.

Folk går turer, er fysisk aktive, jogger, går på ski, padler, fyrer opp bål, griller, telter, henger, bare er og alt det der. 

Og alle disse menneskene vet at det er i akkurat disse skogene ulvene befinner seg, uten at det av den grunn gjør dem redde.

Det er viktig å ha respekt. 

Vi må gi plass til andre enn oss selv, 

og innse at vi påvirker våre omgivelser. 

Dyr som er stressa, redde eller annet, skal man være forsiktig med. 

Vi må trå med varsomhet. 

Gi beskjed om at nå er vi her, og trekke oss når nødvendig. 

Å verge oss mot farer er viktig og nødvendig, 

men vi må ikke glemme å bevege oss i naturen på dens premisser. 

Et ungdyr, det være seg ulv, rev, elg eller lignende, 

er ofte overmodige, og kanskje også nysgjerrige. 

Jeg har selv blitt jaget av en ungelg som nok akkurat hadde blitt støtt bort av moren, og opplevd ei elgku med kalver som har 

truet ved å slå hovene mot marken. 

Tenkte allikevel ikke at disse dyra måtte tas ut. 

At de skulle avlives. 

Enkelte dyr må man avlive, sånn er det bare. 

Vi har forståelse og en innebygd evne til å forstå hva som er nødvendig. 

Vi skjønner. 

Å utslette er noe helt annet. 

Menneskers egoistiske ønsker og behov må settes til side.

Vi eier ikke naturen, vi er en del av den!

Det koker til syvende og sist ned til dette, 

kunnskap og evnen til å se sammenhenger.

Slutten av boka er trist, men dessverre høyst reell.

Dette er en bok som burde bli lest i skolen.

Kanskje finnes det allerede klassesett til ungdomsskoleelever der ute? 

Hvis ikke, burde det kjøpes inn.

Ida Glemminge er zoolog og atferdsbiolog, 

og er fagansvarlig for store rovdyr i Statens naturoppsyn, 

så at boka har faglig tyngde er det ingen tvil om. 

Kjærligheten til de ville ulvene skinner som en 

gylden og klar tråd gjennom hele teksten. 

Det er så fint å se! 

🐺

Hadde vært så fint om det kom ut bøker om de resterende 

store rovdyrene vi har her i Norge også,

 jerv, gaupe og bjørn. 

Gjerne også kongeørn.

Alle de fire store rovdyrene og ørnen er utrydningstruet, 

men har på lik linje med oss, sin rettmessige plass i naturen.

Signert utgave

📚

Sitater fra boka

"Vinteren er hvit og kald. Vinden kommer i bølger. Den feier fjellene blanke og synger trestammene skeive."

"Veien snirkler seg videre innover i skogen. På begge sider bøyer snøtunge bjørketrær seg mot bakken, tynget av den hvite børen. Et lett snødryss fra tretoppene stryker over ulvepelsene som passerer i rask takt."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

This novel takes us into the wolf forest, and shows us how it can be like to live as a wolf.
Really enjoyed seeing the surroundings through the wolf's eyes.
The love of the wild wolves shines like a golden and clear thread throughout the text.
It's so nice to see!

🐺

Hope the author duo writes similar books about the last 3 of Norway's big predators as well,

 wolverine, lynx and bear. 

They are all endangered, unfortunately.


🍃

Quote from the book

"Winter is white and cold. The wind comes in waves. It sweeps the mountains clean and singes the tree trunks crooked." 

~ From the book Wolf pulse by Ida Glemminge & Synnøve Borge (My translation)

🍃

Bokomslag

❗

Dette er et leseeksemplar fra forfatteren Ida Glemminge, 

men meningene er helt og holdent mine egne.

📕

....

Forfatter: ida Glemminge og Synnøve Borge

Tittel: Ulvepuls

Forlag: Fair Forlag AS

Bilde: Wolf Conservation Center

Omslagsdesign: Madicken Schei

Kategori: Roman

ISBN: 978-82-8297-067-9

Utgitt på norsk første gang: 2022

Sider: 109