Som i et speil |
Gunnar Staalesen vant prisen for andre gang i 2002, med kriminalromanen "Som i et speil",
og i og med han er min svigermors tremenning, ble valget enkelt, det ble den.
Vi blir, i kjent stil, med privatetterforsker Varg Veum ut på oppdrag. Tråder blir trukket mellom en gammel kriminalsak, og en mulig ny, samtidig som et shipping-konsern blir gått etter i sømmene.
Nye opplysninger kommer stadig til i form av små drypp, og helt oppklart blir saken først mot bokens slutt, som seg jo hør og bør i en god krim.
Forfatteren er god på å skrive, og glimter innimellom til med poetiske innslag.
I løpet av de 290 sidene, kjedet jeg meg aldri! 📖
Ikke vanskelig å forstå hvorfor Staalesen er en av norges mest populære krimforfattere!
🕮
"Over byen hvilte en demonstrativ ro, en illusjon som snart skulle bli brutt; om ikke før, så i allfall når de første bussene begynte å rulle gjennom gatene og morgentrafikken skylte som en dyster dønning gjennom bygatene, et tidevann som tok alle ting med seg: mørke minner, ubehagelige tanker og søvnløse netter ..."
"Jeg følte meg som gårsdagens mann. Morgendagen var en utopi jeg aldri ville få oppleve."
🕮