torsdag 20. januar 2022

Dagny av Aasne Linnestå

Dagny

Lys, mørk, absurd og humoristisk bok om en pandemi, isolasjon, ensomhet, behov, fortvilelse, og om å finne nytt lys i ei urolig tid og i en omskiftelig verden.

Romanen tegner et bilde av en ensom og sørgende, godt voksen kvinne.
Hun går rundt i huset sitt, ut med hundene og en tur til butikken når det er nødvendig.
Mannen hennes Temuri døde av et hjerteinfarkt for et par måneder siden, og sønnen er ute og reiser.
Covid herjer, og Dagny synes det er skremmende å tenke på at sønnen Albert Camus på 20, mest sannsynlig befinner seg i Kina, med våtmarkeder og stor smittespredning.
Sønnen har vært på reise siden han fylte 18, for nær 3 år siden.

Hun jobber egentlig som assistent i barnehage, men nå er den stengt, og hun permittert. 
Dagny tenker på ungene. De som bor trangt og kanskje ikke har det så greit hjemme. Hun er bekymret, og ringer sjefen Laura om barna. Spesielt lille KAS tenker hun på, men får bare til svar at det er en vanskelig tid for alle.

En besettelse Dagny har fått er å tjuvlese naboens avis, og klippe ut ting som har med natur, dyr og klima å gjøre. Hun setter utklippene inn i en bok, og legger så avisen tilbake på naboens trapp.
Hehe, en utafor boksen greie hun har fått for seg med den avisa.

Dagny har 2 hunder, Charlie og Chaplin, og katten Gudny.
Det er ensomme dager for Dagny, så godt for henne å ha firbeinte venner, tenker jeg. Et annet fast holdepunkt i livet er samtalene med venninnen Janna fra skoledagene.

Dagny elsker å pynte seg. Aldri en tur ut uten å ha byttet til en annen kjole eller bluse, og leppestiften må på.

Et traume hun bærer på er at barndomshjemmet hennes brant ned,
med foreldrene i. 
Dagny er enebarn, og må bære alt alene.
Det har satt spor som gjør henne redd for tilknytninger. Noe som bidrar til at hun trekker seg unna, blir bister og fordømmende.

Dagny befinner seg i en slags zoonose-psykose. 
Hun leser artikkel om høyhastighetssamfunnet, som byr på begreper som permanent og destruktiv vekst. Det treffer henne, hun blir klartenkt og holder en appell på kjøkkenet der hun forbanner kapitalismen og nyliberalismen, og som hun kaller det, andre styggedommer.
Lurt grep av forfatteren å bruke pandemien som bakteppe for dette andre som vi burde tatt tak i. Hvordan vi mennesker regjerer over planeten som om vi ikke er en del av den. At alt henger sammen, og at vi ikke slipper unna hvis vi fortsetter som vi gjør.
Dagny er vegetarianer, og verdiene hennes skinner så skinnende klart når tankene først får fotfeste og fritt leide. 
Jeg elsker den siden av henne!

Boka er bærer av en sorg etter ektemannen som er borte, og en sønn som har tatt vingene fatt og befinner seg på andre siden av jorden, men også av en slags eksistensiell krise.
En enslig kvinne som isoleres som følge av pandemien forårsaket av Covid-19. Hentes frykt for alt, stort og smått. Redselen for at alt dette er begynnelsen på slutten. At denne trusselen mot alt er menneskeskapt. Det er så mye å inn over seg for henne, at hun ikke klarer det. Hun lar seg overrumple av den stadige strømmen av nyheter, og blir engstelig, om ikke rent ut livredd.
Angsten hennes ligger utenpå.
Dagny bryr seg om, og tenker på alt og alle, men tross omsorgen, er hun ikke alltid i stand til å vise omsorg. Virker som dette gnager henne, og at det på en måte er kjernen i alt. Redselen for seg selv, for å tape seg selv, for å trå feil, gjøre feil, være feil. For mye, for lite, den en i bunn og grunn er og må lære seg å leve med. Ens eget jeg.

Boka er litt sær og annerledes, og jeg liker det!



 
Forfatteren har tidligere gitt ut dikt, noe en kan spore i boka, som er både fabulerende og poetisk.
Noen av betraktningene er rent ut små kunstverk av ord satt i system!


😭
Alle mann til pumpene på side 150 når Dagny oppsøker den lille gutten KAS, og på 236 da Albert viser moren bildet i albumet.


🔍
Roman det blir henvist til som kanskje hadde vært noe å lese:
Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatov




👫
"Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke, og ikke gå bak meg, for kanskje viser jeg deg ikke veien. Gå ved siden av meg og bare vær min venn."
~ Albert Camus

....


📚

"... bøkene, som gav meg strømmene av sitater, tilfeldige nedslag på stille dager, åpne en bok, falle i staver over det som kunne få seg til å stå der, før jeg kjente innskrenkningens kraft på ny, og trakk meg tilbake, slik jeg sikkert alltid har trukket meg tilbake, ..."

"STEINEN ER OVERVELDENDE VAKKER i det skarpe, dagslyset.
Filosofen som hevdet at knapt noe menneske har sett rent hvitt, tok feil.
Jeg skriver Temuris navn i luften ved hjelp av det etterlengtede savnet."

"Enhver lykkestund på jorden vil for alltid ha hastverk."

"Og kanskje er jeg ikke så avfeldig allikevel, og kanskje vil det virkelig finnes noe som kan kalles fremtid, selv om alt snart er over, and I have nothing to loose."

"Idet han passerer meg, legger han hånden sin mot kinnet mitt. Den lander lett, lett på et sulteforet kinn, før alt er over på ny, og jeg håper inderlig at det kjentes tørt og varmt og trygt for ham så lenge det varte."

"Jeg vil si noe til sønnen som handler om alt dette jeg ikke forsto, og fremdeles ikke forstår, vil si noe til Albert om tilkortkommenhet. Og kjærlighet. Og vansker. Og sår. Alt dette man ikke har ord for. Som man går og tviholder på, eller skjuler.

Og jeg har ikke de ordene, men nå klemmer han meg, og jeg klemmer tilbake, og kanskje, kanskje kan vi greie å gjøre noe litt enklere sammen, allikevel."

"... og så ser jeg ikke mer, for gresset fanger, og jeg må legge meg ned, helt ned i gresset, og selv om jorden er kjølig, blir jeg hos strålene, for de vaier og leer på seg og er veldig tett på, og et av dem legger seg helt inntil det stive kinnet mitt, som om det vil tine meg opp sammen med vårsolen, som stikker i ansiktet og herjer med rynkene."

"... og jeg drister meg plutselig til å tenke at det sikkert er best for oss alle at jeg tillater meg både det ene og litt av det andre i tiden som kommer, siden livet blir fylt av bremsespor, uansett."


📚


🌿

Light, dark, absurd and humoristic book about a pandemic, isolation, need, despair, and about finding new light in a turbulent time and in a world of change.

"𝘌𝘷𝘦𝘳𝘺 𝘮𝘰𝘮𝘦𝘯𝘵 𝘰𝘧 𝘩𝘢𝘱𝘱𝘪𝘯𝘦𝘴𝘴 𝘰𝘯 𝘦𝘢𝘳𝘵𝘩 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘧𝘰𝘳 𝘢𝘭𝘸𝘢𝘺𝘴 𝘣𝘦 𝘪𝘯 𝘩𝘢𝘴𝘵𝘦."

~ 𝘋𝘢𝘨𝘯𝘺 by Aasne Linnestå (My translation)

🌿


Bokomslag


....

Tittel: Dagny
Forfatter: Aasne Linnestå
Forlag: Gyldendal
Omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | EXIL DESIGN
Utgitt: 2021
Sider: 244

mandag 27. desember 2021

Er mor død av Vigdis Hjorth

 

Er mor død

Hjerteskjærende oppfølger til Arv og miljø.

Historien er denne gang mer oppdiktet, 
følelsene derimot ...
Er i hvert fall det jeg velger å tro, at dette er et resultat av at en datter velger å si ifra om overgrep, og hva hun sitter igjen med 30 år etter.

Det er selvransakelse, håp og fortvilelse. 
Utenforskap, utfrysing, følelsen av å være utstøtt.

Opprivende bok om mor og datter. 
Om å eie hver sin virkelighet, 
ønsket om forsoning, forståelse, kjærlighet og aksept.
Å innse realiteter, skam og løsrivelse.

Det er ikke lett når fundamentet vakler, og blir revet bort under føttene. 
Å gjenvinne balansen, og akseptere tingenes tilstand.


Føler på en guffen uro når jeg leser. 
Får lyst til å holde rundt den nå 60 år gamle Johanna og fortelle henne at hun er helt ok!
🧡
Har lyst til å bekrefte hennes egne ord om at hun ikke er syk. 
Si til henne at hun er sterk som ikke underkaster seg rollen de to som en gang var vesentlige i livet hennes ønsker å påtvinge henne, 
hennes egen søster og mor.

Poetiske skildringer, og mye bruk av overførte betydninger i boka. Ofte ved å bruke bilder fra natur, med elgen som et slags forløsende midtpunkt, og elementer som jord, mørke og vær.

Altså, du er bare drivende god på å sette ord på følelser Vigdis. 
Disse to bøkene er viktig i et sosialrealistisk perspektiv, med en tematikk de fleste nok kvier seg for å skrive om, men også for å lese. 
Det er vondt å leve seg inn i handlingen, men viktig!
Fortielse gagner kun de som gjør ondt ...

De som er ute etter lett underholdning, burde nok se seg om etter en annen bok enn denne.


🔍
Boka er særlig inspirert av Arne Garborgs Den bortkomne faderen.

🎨
Det treffende omslagsdesignet er av Øyvind Torseter.



📚


"Når du skaper noe ut fra egne betingelser, kan det vise seg å ha gjenklang i mange."

"Jeg har noe viktig å si henne, selv om jeg ikke har ordene for det eller kjenner innholdet. Det tilhører ikke den rasjonelle sfære."

"Livet går så fort. Det er så mange avgjørende spørsmål vi unngår å stille annet enn i vårt indre, så mye vi unngår å ta opp, selv om menneskene som kunne bidra til oppklaring og opplysning lever. Vi kunne oppsøkt dem og avkrevd dem svar, men gjør det ikke, fordi? Vi uansett ikke ville få svar, heller ikke om vi tagg og ba, eller fordi det ikke er verdt prisen, ydmykelsen, ubehaget. Avstår fra avgjørende informasjon for å unngå ubehag, dette eneste lille livet, mens det uløste, uvisse kan plage oss livet ut, særlig om nettene, eller?"

"At barn fornekter sine foreldre, er forståelig, at foreldre fornekter sine barn, og så hardnakket, er sjeldent."

"Jeg har alltid følt meg alene i verden. Det er grunnfølelsen min."

"Jeg hadde fått synliggjort det som før var usynlig og fått usannsynliggjort det som før hadde virket sannsynlig, at hun måtte være glad i meg på en eller annen måte."

📚

"I`ve always felt alone in the world. That`s my basic feeling."

~ From the book Are mom dead by Vigdis Hjorth (My translation)



....

Forfatter: Vigdis Hjorth
Forlag: Cappelen Damm AS
Omslagsdesign: Øyvind Torseter
Utgitt: 2020
Sider: 359

torsdag 23. desember 2021

Øvelse gir håp av Synnøve Kristensen

 

Øvelse gir håp


Denne gangen er jeg ikke helt uhildet i beskrivelsen min av boka. 
Jeg har nemlig kjent dikteren i godt over 30 år.
 Altså, alle anmeldelsene mine er jo subjektive ellers også, men denne gangen blir det annerledes. Jeg kjenner, og kjente, mange av de personene hun skriver om også, noe som gjør at det blir en dimensjon ekstra i forståelse og tolkning av teksten, og alt hva som kan finnes mellom linjene.


💖 

Jeg sitter med en poesibok i hånden, 
blar litt lett i den, 
som jeg så ofte gjør før jeg begynner å lese en bok. 
Jeg tar på en måte inn boken i et slags lett første møte. 
Kjenner på den, 
betrakter, 
får en følelse av det mulige innholdet.
Jeg forbereder meg rett og slett. 
Litt sedvanlig kanskje, men jeg elsker denne første oppdagelsen. 
Gleder meg til å lese. 
Fordype meg, 
la meg lede, 
tre inn i den andres verden av ord. 
Setning for setning, 
avsnitt for avsnitt, 
side for side, 
kapittel for kapittel, eller som her, dikt for dikt.
Helt til siste side. 
Siste ord. 
Jeg har brukt av tiden min på å bevege meg i landskapet, og det var så absolutt verdt det. 
Vel anvendt tid! 
Jeg har latt meg bevege. 
Endret meg. 
Ørlite selvfølgelig, men like fullt, det har skjedd noe med meg. 
Jeg er annerledes nå, 
en annen, 
enn før jeg begynte å leste. 


Takk for at du skrev!

💖


Dette er Synnøves første utgivelse, og jeg synes det er tøft av henne å gi ut egen diktsamling.
Hun er mye tøffere enn meg! 
Og ikke nok med at hun gir ut dikt, de er veldig personlige også. 
Poesi som omhandler livet, med alt hva det byr på av følelser, utfordringer, tap, håp ...
Synnøve begynte å skrive dikt for kun to år siden, så jaggu godt levert å gi ut bok etter så kort tid.
Hun leste fra boken sin dagen den kom ut. 
Var fint å høre henne fortelle om bakgrunnen for diktene. Hun var uredd, og hadde ikke noen problemer med å stå foran alle oss andre og fortelle, 
noe jeg beundrer. 
Hun er en god formidler av eget budskap! 

Jeg heier på deg Synnøve!


🎨

Må ikke glemme å nevne illustratøren også. 
Det er lillesøsteren til forfatteren, Ida Alette, som står for de flotte bildene. Hun har en helt egen måte å uttrykke seg på. 
Spennende akvareller som gjør seg veldig godt til diktene. 
Flotte var de! 
Ida bør illustrere flere bøker.  



📚

"Velkommen, karusell

Jeg vil danse karusell
Med en som ser meg spinne rundt,
for så å spinne med.
Rundt og rundt min egen akse

Jeg vil skape en storm
Være et uvær i mitt eget liv,
for så å stå i stormen. 
Standhaftig og ydmyk

Jeg vil ikke følge hjernen, jeg vil følge hjertets
dømmekraft
med en som også tenker med hjertet, 
føle varme der varmen er
Jeg vil danse karusell"


"Uten treningsøktene

Når kroppen er som en gigantisk verkebyll
Som en hangover etter en rølpefyll
Smertene forplanter seg fra hodet og ned
Nei, Synnøve, da går du ikke noe sted

Det er slitsomt å åpne øynene, for da ser jeg at jeg lever
Kroppen føles litt mindre vond med øynene lukket,
jeg svever
Hva er det med disse skrittene jeg selv må ta
Må jeg ta dem hver forbaska dag

På smertedager blir jeg et sengetroll, noe jeg ikke vil
Jeg vet at når jeg har det som vondest, skal jeg gi litt til
Hvor mange ganger må jeg kjempe meg opp
Når vil dette smertehelvete ta en stopp"

📚


"Without the workouts

When the body is like a giant ache boil
Like a hangover after heavy drinking
The pain propagates from the head down
No, Synnøve, then you`re not going anywhere

It's tiring to open my eyes, because then I see that I'm alive
The body feels a little less sore with eyes closed,
I'm soaring
What are these steps I have to take by myself?
Do I have to take them every darn day?

On pain days, I become a bed troll, something I don`t want
I know that when I feel the worst, I`m supposed to give a little more
How many times do I have to fight my way up
When will this hell of pain stop"


~ Practice gives hope by Synnøve Kristensen (My translation)


Bokomslag


....

Antall dikt: 31
Forfatter: Synnøve Kristensen
Forlag: Lyrikkforlaget
Illustratør: Ida Alette Kristensen
Antall illustrasjoner inkludert omslag: 13
Utgitt: 2021
Sider: 64


lørdag 11. desember 2021

Vinterbading av Cecilie Thunem-Saanum


Vinterbading


🏊

Har alltid vært fascinert av vinterbading, men ikke gjort det selv.
Det nærmeste jeg har kommet er å bade tidlig på våren, og i kalde fjellvann. En gang ble det målt 5° i vannet, men det var juks i og med det ikke var på vinteren.
Har også dusja i iskaldt vann på campingplasser nordover, men det har vært en nødvendighet da en måtte legge på kontanter for å få varmt vann, noe jeg ikke hadde.

Har så lyst til å prøve å bade på vinteren, men absolutt ingen av de jeg har rundt meg deler den samme nysgjerrigheten.
Er veldig skeptisk til å måtte bade alene, i tilfelle noe skulle skje. Trygghet er viktig!
Min bedre halvdel har tilbudt seg å feste et tau til badedrakta mi, så han får dratt meg inn hvis jeg skulle få et illebefinnende. Hehe, mulig det blir den faktiske løsningen. 
😆


Med min tiltrekning mot vinterbad, måtte jeg bare plukke med meg denne boka der den sto og fristet i nyhetshylla på biblioteket.
Heldigvis for det, for dette var ingen kjedelig og tørr instruksjonsbok, uten var både poetisk og vakkert skrevet. 

Tydelig at forfatteren elsker sine kalde bad!
Hun tar oss med inn i den kjølige verdenen, med glødende varme og engasjement.
Sidene går fort unna.
Cecilie beskriver både det psykiske, fysiske, teoretiske og praktiske ved det å skulle bade i kaldt vann.

Fikk ikke mindre lyst til å prøve vinterbading akkurat!
Boken har bilder og dikt underveis, og jeg liker virkelig hvordan forfatteren formidler temaet.

Boka er også en varm hyllest til forfatterens badevenner.


📚

"Det er i slike øyeblikk at jeg forstår hvor mange lag med filter som har lagt seg over meg gjennom årenes løp. Vi vokser og tilpasser oss umerkelig, helt til vi tror at det er slik vi er og slik vi skal være. Jeg visste ikke at jeg var blitt så forsiktig og moderert før jeg kjente den glade og småviltre fireåringen finne veien ut gjennom alle de mentale og sosiale filtrene jeg hadde viklet meg inn i. Det var som om jeg hadde lagt et lokk på følelsene mine og skrudd ned temperaturen."


"Å ligge der
i vannskorpa.

Høre stillheten,
mens fargene trer tydelig frem
når sansene åpnes mer og mer
for hvert minutt.

Å ligge der
og føle at verden
nesten er normal.
At alt det andre var
en dårlig drøm.

Dype åndedrag,
mens tiden står helt stille
en stakket stund.

Fem minutter i livet
gir et hav av ro
for flere dager fremover.

Ingenting jorder meg mer
enn kaldt vann."


"Fine, lune drypp av små samtaler med fremmede. Korte øyeblikk som gir varme og setter varige spor i hverdagen."


"Ingen ord er store nok
dekkende nok
presise nok
for å forklare
hvordan dette
føles.

Men magisk?
Det er det. "


"Det er en helt egen stemning som oppstår mellom oss etter å ha badet sammen - en fin, genuin og gjensidig fellesskapsfølelse som overstiger ord. Den ligger usagt i luften og skaper usynlige, sterke bånd mellom oss."

📚

"No words are big enough
comprehensive enough
precise enough 
to explain
how this
 feels.

But magical?
It is."

~ Winter swimming by Cecilie Thunem-Saanum (My translation)



Bokomslag


🐧

Det flotte bokmerket på første bilde har motiv etter en original av
munnmaleren Wenche Løseth.

....


Forfatter: Cecilie Thunem-Saanum
Forlag: Cappelen Damm
Design og layout: Bente Cecilie Bergan
Utgitt: 2021
Sider: 161

onsdag 24. november 2021

Kode rød av Espen Rostrup Nakstad

Kode rød


Endelig var det tid for denne.
Hadde satt meg på venteliste på biblioteket for å få lest den, og måtte tålmodig vente til det plinget inn en melding på telefonen om at den lå klar for henting. 
Har for tiden utfordringer med å holde bøker, så lånte boka som lydbok i tillegg, så har vekselvis lest papirutgaven og hatt den på øret på sengen. 
Er forøvrig forfatteren selv som leser, noe han gjorde på en strålende måte!

Nakstad er en helstøpt person.
I nær 2 år nå har han vært den jeg har stolt mest på av formidlere rundt Covid-19. Tror det er mye takket være ham at folket fant seg i mange av de påbud som kom.
Dette fordi han er så klar i formidlingen sin. Han fremstår som sindig og klok. 
En stoler bare rett og slett på ham! 
Dessuten sier han ting som de er, uten å legge noe imellom. 
Vi nordmenn er et opplyst folkeferd, og det behandlet han oss som også.
Vi forsto at alle måtte dra i samme retning for å komme gjennom dette.

Var så befriende at han i boka endelig tar et oppgjør med den svenske koronahåndteringen.
Vi nordmenn har jo fulgt med i svenske medier. Jeg har nesten daglig vært innom SVT og Expressen på nett, for å holde meg oppdatert på hva som skjer med naboene i landet til øst for oss.
Håndteringen deres har vært helt annerledes, enn her. Sverige har faktisk vært annerledeslandet i forhold til ikke bare Norden, men hele Europa.
Per dags dato den 24. november er det totalt 15 142 personer som har dødd som følge av covid-19 i Sverige, mot 1003 i Norge.

Nakstad tar et "oppgjør" med mye annet også, og tør å vise hva han står for. 

Boka handler egentlig ikke kun om covid, uten om krisehåndtering generelt. Derav tittelen Kode rød.
I kampen for det vakre inngår kampen mot krig og terror, og kampen for miljø og klima, flokken, samfunnet, menneskeheten ...

Nakstad har møtt mange store personligheter, som for eksempel Kofi Annan, og vært i kulissene ved mange krisehåndteringer som Utøya og ebolakrisen.

Forfatteren innehar verdigull erfaring, og derav situasjonsforståelse. Han har dermed de forutsetninger som trengs for å kunne ane konturene av en sort svane.
Håper alle rette instanser vet å lytte til ham, og at de tar de innspill han måtte komme med på alvor.

Vi blir tatt med på en reise i Espens liv. 
Barndom, ungdom, familie, møter, følelser og tanker.
Han beskrev både samfunnskriser og personlige kriser. 
Var spesielt tungt å lese om når han fortalte om tapet av sin eneggede tvilling.

Han har et godt språk, og er i boka både teoretisk, analytisk, konkret og poetisk.
Boka vil nok stå igjen som et historisk dokument.




📚

"Til slutt er vi helt glemt og lever bare videre i arvestoffet til våre etterkommere. Og som om ikke det er nok, en dag om veldig lenge forsvinner også dette arvestoffet fra jordas overflate. Stjernestøvet som en gang samlet seg til en masse og utgjorde planeten jorda, blir igjen bare til stjernestøv. Ingen tenkende vesener i andre galakser vil noen gang vite at noen av oss har eksistert. Det er livets brutalitet."

"Et vindu med utsyn gjør noe med oss. Når øynene våre glir over vakre landskap eller silhuetten av en storby i solnedgangen, slår ettertenksomheten inn. Vi blir sittende og studere livet der ute. Det livet vi alle har store forventninger til, men som ingen vet helt hvordan vil bli."

"Det viktigste vi kan gjøre, er å bruke all den kunnskapen vi har på en god måte og huske at vi er sterkere sammen - og at vi blir enda sterkere når vi tar vare på hverandre. Det er det som er det vakre med menneskeheten. Det er det som er verdt å kjempe for."

📚

"The most important thing we can do is to use all the knowledge we have in a good way, and remember that we are stronger together - and that we become even stronger when we take care of each other. That is the beauty of humanity. That's what's worth fighting for. "
~ Espen Rostrup Nakstad in Code Red (My translation)


Bokomslag

....


Forfatter: Espen Rostrup Nakstad
Forlag: Gyldendal
Omslagsdesign: Lise Mosveen
Utgitt: 2021
Sider: 350