onsdag 24. november 2021

Kode rød, Espen Rostrup Nakstad

Kode rød


"The most important thing we can do is to use all the knowledge we have in a good way, and remember that we are stronger together - and that we become even stronger when we take care of each other. That is the beauty of humanity. That's what's worth fighting for. "
~ Espen Rostrup Nakstad in Code Red (My translation)

Endelig var det tid for denne.

Hadde satt meg på venteliste på biblioteket for å få lest den, og måtte tålmodig vente til det plinget inn en melding på telefonen om at den lå klar for henting. 
Har for tiden utfordringer med å holde bøker, så lånte boka som lydbok i tillegg, så har vekselvis lest papirutgaven og hatt den på øret på sengen. 
Er forøvrig forfatteren selv som leser, noe han gjorde på en strålende måte!

Nakstad er en helstøpt person.
I nær 2 år nå har han vært den jeg har stolt mest på av formidlere rundt Covid-19. Tror det er mye takket være ham at folket fant seg i mange av de påbud som kom.
Dette fordi han er så klar i formidlingen sin. Han fremstår som sindig og klok. 
En stoler bare rett og slett på ham! 
Dessuten sier han ting som de er, uten å legge noe imellom. 
Vi nordmenn er et opplyst folkeferd, og det behandlet han oss som også.
Vi forsto at alle måtte dra i samme retning for å komme gjennom dette.

Var så befriende at han i boka endelig tar et oppgjør med den svenske koronahåndteringen.
Vi nordmenn har jo fulgt med i svenske medier. Jeg har nesten daglig vært innom SVT og Expressen på nett, for å holde meg oppdatert på hva som skjer med naboene i landet til øst for oss.
Håndteringen deres har vært helt annerledes, enn her. Sverige har faktisk vært annerledeslandet i forhold til ikke bare Norden, men hele Europa.
Per dags dato den 24. november er det totalt 15 142 personer som har dødd som følge av covid-19 i Sverige, mot 1003 i Norge.

Nakstad tar et "oppgjør" med mye annet også, og tør å vise hva han står for. 

Boka handler egentlig ikke kun om covid, uten om krisehåndtering generelt. Derav tittelen Kode rød.
I kampen for det vakre inngår kampen mot krig og terror, og kampen for miljø og klima, flokken, samfunnet, menneskeheten ...

Nakstad har møtt mange store personligheter, som for eksempel Kofi Annan, og vært i kulissene ved mange krisehåndteringer som Utøya og ebolakrisen.

Forfatteren innehar verdigull erfaring, og derav situasjonsforståelse. Han har dermed de forutsetninger som trengs for å kunne ane konturene av en sort svane.
Håper alle rette instanser vet å lytte til ham, og at de tar de innspill han måtte komme med på alvor.

Vi blir tatt med på en reise i Espens liv. 
Barndom, ungdom, familie, møter, følelser og tanker.
Han beskrev både samfunnskriser og personlige kriser. 
Var spesielt tungt å lese om når han fortalte om tapet av sin eneggede tvilling.

Han har et godt språk, og er i boka både teoretisk, analytisk, konkret og poetisk.
Boka vil nok stå igjen som et historisk dokument.


Bokomslag


📚

"Til slutt er vi helt glemt og lever bare videre i arvestoffet til våre etterkommere. Og som om ikke det er nok, en dag om veldig lenge forsvinner også dette arvestoffet fra jordas overflate. Stjernestøvet som en gang samlet seg til en masse og utgjorde planeten jorda, blir igjen bare til stjernestøv. Ingen tenkende vesener i andre galakser vil noen gang vite at noen av oss har eksistert. Det er livets brutalitet."

"Et vindu med utsyn gjør noe med oss. Når øynene våre glir over vakre landskap eller silhuetten av en storby i solnedgangen, slår ettertenksomheten inn. Vi blir sittende og studere livet der ute. Det livet vi alle har store forventninger til, men som ingen vet helt hvordan vil bli."

"Det viktigste vi kan gjøre, er å bruke all den kunnskapen vi har på en god måte og huske at vi er sterkere sammen - og at vi blir enda sterkere når vi tar vare på hverandre. Det er det som er det vakre med menneskeheten. Det er det som er verdt å kjempe for."

📚


....


Sider: 350
Forfatter: Espen Rostrup Nakstad
Forlag: Gyldendal
Omslagsdesign: Lise Mosveen
Utgitt: 2021

lørdag 13. november 2021

24 gode gjerninger, Jenny Fagerlund

24 gode gjerninger


"Life is not always easy. It can be both good and bad, and sometimes terribly difficult. But that`s the way it is. We just have to dare to try again." 
~ Lilian in 24 good deeds (My translation)



Fikk øye på denne boka blant nyhetene når jeg var innom biblioteket.
Syntes den så koselig og julete ut, og plukka den derfor med meg.
Har lett for å velge tyngre litteratur, og tenkte det var greit med noe lett denne gangen.
Fikk rett i at boka nok var litt kiosklitteraturaktig, da plottet var opplagt, og den var lettlest. Den hadde handling som nok til tider ikke var helt realistisk, for virkeligheten er nå en gang ikke sånn at alt godt kommer til en, bare man er åpen for det.
Men det betyr så absolutt ikke at romanen ikke hadde dybde også.

Det var mitt første møte med en av forfatterens bøker, og jeg syntes den sto seg bra, og var godt skrevet.

Handlingen er kretset rundt hovedpersonen Emma, som 2 år tidligere mistet mannen sin på selveste julaften. Hun har trukket seg fullstendig tilbake, og hverdagene består av å vekselvis oppholde seg i leiligheten sin eller den lille interiørbutikken hennes, samt veien til og fra disse to stedene.
Hun føler seg skyldig i mannens død, og klarer ikke gå videre.
Så en dag hjelper hun en person, og tenker at dette kunne bli hennes måte å gjøre bot på.
Emma bestemmer seg derfor for å gjøre 24 gode gjerninger frem mot julaften. 
Hun ser kun for seg disse gjerningene, og tømmer leiligheten gradvis for det livet hun hadde levd. 
Planen hennes er å ikke starte på et nytt år, sånn jeg tolker det.
Men så skjer det da, at hun begynner å involvere seg i menneskene hun hjelper. 
De kommer nær henne, og blir hennes venner. 
Hun tar seg av hunden Lukas, og begynner gradvis å se noe annet enn kun sorgen og skyldfølelsen som hun bærer på. 
Så en dag tar hun seg i å plutselig se fremover i tid. 
Forbi julen og inn i noe nytt.  
Hun treffer selvfølgelig (som seg hør og bør i denne type bøker) en mann, Adam, hvis følelser ikke kan fornektes, og sakte men sikkert tiner hun opp, og forelsker seg.

😭
Alle mann til pumpene:
Selv om boka stort sett er forutsigelig, byr historien på en overraskelse i kapittel 26.
Og ja, jeg medgir det, jeg gråt litt nå og da derfra og ut boken ... 


Bokomslag


📚


"Hvordan kunne man bli så bitter at man lot det gå utover dem som fortjente det minst?"


"Kanskje det ikke er meningen at man skal finne tilbake til den man var? Kanskje det er meningen at man skal lære seg selv å kjenne på nytt. Hvem man er etter alle erfaringene man har fått."


"Det er mange ting vi skulle ønske at vi hadde gjort annerledes. Men det er slik livet er. Og vi kan ikke endre på det."


"Livet er ikke alltid enkelt. Det kan være både godt og vondt og noen ganger fryktelig vanskelig. Men det er slik det er. Vi må bare våge å satse igjen."


📚


....


Sider: 316
Forfatter: Jenny Fagerlund
Forlag: Gyldendal
Oversatt fra svensk av: Hege Frydenlund
Omslagsdesign: Designstudioe / Emma Graves
Norsk utgave utgitt: 2021

fredag 29. oktober 2021

Hjerteknuseren, Anne B. Ragde


Hjerteknuseren, lydbok


"She tried to tell herself that she ought to love this man, and she did too. She just did not love that it clung. That it drilled itself into her, and that this human being made her lose her breath."
~ Jonetta in The hearthbreaker (My translation)



🎧🕮

Ikke lett å få tak i nye bøker på biblioteket, selv om man setter seg på liste lenge før den blir tilgjengelig. 
Da må en ty til lydbøker, og det er helt greit det også. 
Denne hadde jeg på øret mens jeg tok infrarød sauna. 
Hadde bare dugget på brillene hvis jeg leste i papirbok, så langt mer praktisk med øretelefoner. 
Å lytte krever noe annet av en, enn å lese. 
Begge deler er viktig! 

🎧🕮

Boka handler om Jonetta Hågsnes, og hennes syn på livet, sønnen Ragnar og hennes avdøde ektemann Sigvald.

Rene kriminalromanen dette. Ragde har talent for å skrive pulserende dramatisk på en neddempet måte. Handlingen kryper sakte men sikkert inn under huden på en. 
Hun er god, virkelig god!
Er det bare jeg som fikk et ekkelt gufs hver gang hun badet i tjernet, samme hvor positivt hun syntes det var å bade der nede helt alene blant insekter og fugler?
Bare tanken på overmadrassen nede på den grumsete bunnen (som også er fint illustrert på omslaget av boken) setter i gang tankene. 
Og myra der hun senker ned matvarer for å holde dem kalde. 
Uæææh ... 😱

Jonetta er i overkant renslig av seg. Hun dusjer, bader og bruker våtservietter i underlivet på grunn av at hun kjenner ange, og tørkepapir under hengepuppene på grunn av lukten av sopp, OFTE! 
Hun vasker sengetøyet til sønnen som hun mener er helt stivt av sæd, og freser over rommene med kluten som en vaskerobot, for så å sette vinduer opp på vid gap. 
Lukt og lyd er et problem for henne, og hun er avhengig av rutiner for å takle hverdagen. Skriver lister, selv på hytta, men hvem gjør nå vel ikke det ...? 🤪 
Selv et skvatrete skjærepar er en utfordring. 
Forfatteren tegner ergo ikke kun et negativt bilde av sønnen, selv om det er hva man kanskje først blir forledet til å legge merke til. 
For den ene er som denne er, som et resultat av, på grunn av, og på tross av, den andre. 
Det er samspillet som feiler. To mennesker som ser forbi hverandre, blir fremmede for hverandre, og som samtidig føler seg uelsket og uønsket. 
De er mer like enn hva de tror, for de går inn i seg selv og melder seg ut. 
Lukker hjertet, og lar det blø i ensomhet ...

Vi får innblikk i hverdagen, rutinen, matlagingen og utførelsen av praktiske gjøremål. Tanker og følelser, det menneskelige. 
Ragde er god på miljøskildringer.
Tror en om noen år kan bla i boka på andre måter, for å se det tidstypiske av i dag. Hvordan ting er nå. Det hverdagslige.

Historien er mørk, og jeg får flashback til finsk fjernsynsteater som ble sendt på NRK på 70- og 80-tallet. Det er grått og dystert, dypt, fullt av sjelsettende forviklinger, underliggende grums, tankefullhet og et dypt alvor. Et dystopisk preg med korte replikker personene imellom, og en egen treghet over handlingen, som får det indre livet til hovedpersonene til å spille hovedrollen. 
Et mesterverk, spør du meg! 
Jeg var en (blant de få?) som elsket finsk fjernsynsteater, og fjernsynsteateret på NRK generelt. En gang i uka satt jeg benket og glodde. 
Søsteren min, som er kun året yngre enn meg, valgte helt frivillig å gå og legge seg i stedet for å se. Er det mulig?! Faktisk ble jeg sittende alene i stua. De voksne valgte nemlig å sette seg et annet sted mens jeg så, hehe.  🤣

Men altså, vi trenger alvor, for livet er fullt av det. 
Viktig å ta opp tunge tema som skjøre og innviklede familierelasjoner, nettopp fordi det er så nært.
Jeg er ikke i samme situasjon som Jonetta, heldigvis. Kan ikke få vært nok sammen med sønnen min, og er veldig stolt av ham. Men så flytta han jo også hjemmefra som 20-åring for å begynne på universitetet, og har tjent egne penger siden han var 18. Jeg er tydeligvis heldig sånn sett. 😉
Jonetta lever i en helt annen situasjon. Hun er sliten av å ha en 25 år gammel mann uten jobb i hus, med et skap fullt av regninger og vodkaflasker under senga, og det kan jeg jo forstå. 
Vi får kun innblikk i Jonettas tanker, og ser alt gjennom hennes øyne. Lite vet vi derfor om hvordan sønnen egentlig har det, og hvorfor han agerer som han gjør.

Forfatteren tegner et bilde av den håpløse mannen som blir sydd puter under armene på, og det virker som det er dette mange sitter igjen med etter å ha lest boka. 
Jeg ser noe annet. 
At det kan ha skjedd noe skjebnesvangert på den fisketuren sønnen hadde som ung, før alt endret seg. 
At Jonetta ikke hadde det bra i ekteskapet med Sigvald, samtidig som han var hele henne. Hvorfor byttet egentlig mannen jobb fra advokat til en jobb på et asylmottak?
Så sønnen Ragnar noe han ikke skulle se? Var faren utro? Hadde Ragnar noe med brannen på asylmottaket å gjøre? 
Hvorfor tror Jonetta at sønnen har gjort noe forferdelig mot daten sin? 
Og hva med kommunikasjonen dem imellom. Hvorfor evner hun ikke å ha et åpent forhold til sin sønn? 
Dessuten hører vi om moren til Jonetta. Hun har nok med sitt, og bor i bofellesskap, sier hun på telefonen. Virker ikke som Jonetta noen gang har besøkt henne der. Var det bare løgn fra moren? Er mor som datter, litt eremitter. Trives best i eget selskap, der alt er forutsigelig og overkommelig? For meg virker det som moren løy om at hun hjalp en nabo. Kanskje satt hun alene, og ville ikke at datteren skulle vite det. Kanskje for å få være i fred?

Hvorfor alle disse løse trådene? Kommer det en oppfølger? 
For meg virker det som om Ragde har beredt grunnen for nok en bok.
Fortsettelse følger ...? 



📚

"Hun forsøkte å si til seg selv at dette mennesket skulle hun elske, og hun gjorde det jo også. Hun bare elsket ikke at det klamret seg. At det boret seg inn i henne, og at dette mennesket fikk henne til å miste pusten."

~ Jonetta i Hjerteknuseren

📚



.....

Sider: 271
Forfatter: Anne B. Ragde
Oppleser: Anne Ryg
Forlag: Strawberry Publishing
Utgitt: 2021



tirsdag 28. september 2021

Den grønne øya av Gert Nygårdshaug

Den grønne øya
Den grønne øya, lydbok


Boka er ikke tilgjengelig på mitt lokale bibliotek, så lånte lydbok. Helt greit det også, selv om det blir mindre sitater, da jeg ikke har teksten fremfor meg.

Klimakrise, en verden som sliter. 

Varme, tørke, stigende havnivå, mangel på friskt grønt og ferskvann, ja selve vårt livsgrunnlag. Vold, uroligheter, skjørbuk og depresjon.

En håpløs kamp for tilværelsen!

Gert har skrevet nok en bok om vår felles planet, Tellus. Har lest de fleste av hans andre bøker, og det slår meg at denne er mer dyster. Alt håp er på en måte ute. Det er lite lys i tunnelen for menneskeheten og den grønne planet.

Handlingen er repetitiv. Det skjer ikke alle verden, og setninger gjentas. Vi skal ta og føle på kampen. Både den ytre, og indre.
Vemod, sorg, standhaftighet, nederlag og nød. Et indre brøl!
Lite detaljert tilbakeblikk på hva som gikk galt, men det vet vi jo. Vi har drevet rovdrift på planeten vår, og da skjer det som skjer. Når noe først begynner å rakne, skjer det raskt!
En blir ikke hoppende glad og positiv av å lese denne romanen, men måtte den utgjøre en forskjell! 
Vi må alle ofre mye for å få det til, men det er tross alt bedre enn å miste absolutt alt!

Boka er ikke spekket med handling og brå vendinger, men den har en dyp puls. En nerve som rører ved det vesentlige, det viktigste.
En mann, Hans Zolon som gjør det et menneske naturlig og instinktivt gjør. Han påtar seg ansvar, lar seg involvere i den andre på tross av at han nok innerst inne vet at det er slutten. Et nyfødt barn. Fire år. Aniara. Han kan ikke gå videre alene, uten med et menneskes grunnleggende samvittighet ta en avgjørelse. 
Sånn må det bli!

Rent handlingsmessig lå jeg foran hele veien. Liker å la meg overraske, men her visste jeg hva som kom til å skje hele veien. Muligens fordi det ikke var noen avledninger, eller så er kanskje forfatteren og jeg på samme bølgelengde underveis.

Endelig en bok som viser hvordan det kan bli, uten at det plutselig ender med en urealistisk positiv utvikling, uten byr på en handling som er rå, direkte og ærlig!
Virkelighetsnært, skremmende og dessverre et absolutt mulig scenario.

Gert vil være en varsler, og ønsker å vise oss hva som kan skjer hvis vi ikke drastisk endrer hvordan vi behandler naturen og forholder oss til klima.
Føler at dette er et desperat skrik fra forfatteren til oss alle. Vi står på kanten av stupet!
Håper han med denne boka klarer å riste litt klarsyn inn i oss! At vi begynner å handle, i stedet for kun å prate. En total omveltning må til fra topp til bunn, for vi kan ikke fortsette som vi har gjort! Alt henger sammen.
Det er opp til oss mennesker nå ...
   Slik er det.

📚

"Ikke tro. Ikke håp. Ingen metafysisk reduksjon, tilbaketrekning til det usannsynlige."
~ Gert Nygårdshaug

"Vår samvittighet er den høyeste domstol. Og de tårene som vi svelger er mye bitrere enn dem vi feller."
~ Victor Hugo
📚

.....

Sider: 187
Forfatter: Gert Nygårdshaug
Forlag: Cappelen Damm

torsdag 22. oktober 2020

Kohts bok av Joachim Førsund

Kohts bok


Christine legger kortene på bordet. Kanskje ikke alle, men mange. 


Ei herlig og raus dame, som ved å være brutalt ærlig er med på å knuse noe av den skammen mange bærer rundt på. 
For vi er tross alt bare mennesker, og mye skal til for å kunne leve et helt feilfritt liv. De aller aller fleste av oss trår en del feil, både hist og her. 
Å være åpen, er dessuten en måte for henne å kunne eie sin egen historie. 

At en av Norges morsomste damer velger å være åpen og ærlig om mindre morsomme ting, og velger å riste støvet av gamle skjeletter i skapet, med oss som publikum, gjør ikke akkurat at en liker henne noe mindre!
Føler tvert i mot veldig med henne, og vil at alt skal ordne seg!  

Skjønner godt hvorfor hun valgte Joachim Førsund til å skrive. Han har en god penn. 
Fikk ikke lyst til å legge fra meg boka. Ble dratt inn i handlingen. 

Selve tittelen Kohts bok er i følge Koht selv en slags analogi til Jobs bok fra bibelen.
Job blir utsatt for gjentatte prøvelser av djevelen for å forsøke å få ham til å slutte å tro på Gud. Christine har også hatt sitt når det kommer til prøvelser og fristelser i livet.

Jeg sitter igjen med en følelse av at Christine forsøker å gjøre bot med denne boka ...


Alle mann til pumpene: På side 212 når faren til Christine spør henne om han har vært en god far og hun svarte.
Ellers, tidvis derfra og ut. På side 242 for eksempel, der alle på en brun pub reiser seg for henne og klapper. Omsorg og omtanke i praksis, kaller jeg det! 
Må ha vært veldig godt for Christine å oppleve.


💮

Jeg sender gode tanker til Pernille og Christine. 
Måtte de få mange, mange gode år sammen!
Og jeg heier på deg Christine. 
Ønsker deg av hele mitt hjerte, riktig god bedring!

💮

.....



📚

"Inni hvert eneste menneske er det en diamant som lyser. Selv om den kan virke litt matt av og til."
~ Kohts journalistiske mantra

"For henne er det jo hele vitsen med livet: å føle det, hele tiden ... Hun er helt oppriktig, alltid. Hun har et rent hjerte. Et rent, sårbart hjerte."
  ~ Pernille om Christine

"Så lenge folk skjønner at jeg egentlig er snill, så er det greit. Så lenge folk skjønner at jeg ikke er stolt av alt jeg har gjort. Jeg er stolt av meg selv, men ikke av alt jeg har gjort."
~ Christine

📚


"𝑰𝒏𝒔𝒊𝒅𝒆 𝒆𝒗𝒆𝒓𝒚 𝒉𝒖𝒎𝒂𝒏 𝒃𝒆𝒊𝒏𝒈, 𝒕𝒉𝒆𝒓𝒆 𝒊𝒔 𝒂 𝒅𝒊𝒂𝒎𝒐𝒏𝒅 𝒕𝒉𝒂𝒕 𝒔𝒉𝒊𝒏𝒆𝒔. 𝑨𝒍𝒕𝒉𝒐𝒖𝒈𝒉 𝒊𝒕 𝒎𝒂𝒚 𝒔𝒆𝒆𝒎 𝒂 𝒍𝒊𝒕𝒕𝒍𝒆 𝒎𝒂𝒕𝒕 𝒂𝒕 𝒕𝒊𝒎𝒆𝒔."
~ Koht's journalistic mantra

.....

Sider: 260

Forfatter: Joachim Førsund

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS

Utgitt: 2020

Omslagsillustrasjon: Agnete Brun

Omslagsdesign: Ida Bru