fredag 20. mai 2022

Nattens magi av Maria Von Rummelhoff


Nattens magi



Prøver å få lest lokale utgivelser innimellom alt annet, 
hvis de ser interessante ut.
 Denne kom ut under kategorien fantasy, 
og da gledet jeg meg selvfølgelig litt ekstra til å ta fatt på den.


"𝘍𝘢𝘯𝘵𝘢𝘴𝘪 𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘯ø𝘥𝘷𝘦𝘯𝘥𝘪𝘨 𝘪𝘯𝘨𝘳𝘦𝘥𝘪𝘦𝘯𝘴 𝘪 å 𝘭𝘦𝘷𝘦. 𝘋𝘦𝘵 𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘮å𝘵𝘦 å 𝘴𝘦 𝘱å 𝘭𝘪𝘷𝘦𝘵 𝘨𝘫𝘦𝘯𝘯𝘰𝘮 𝘧𝘦𝘪𝘭 𝘦𝘯𝘥𝘦 𝘢𝘷 𝘦𝘵 𝘵𝘦𝘭𝘦𝘴𝘬𝘰𝘱."
~ Dr. Seuss

Fantasy er sjelden feil. Greit å drømme seg litt bort iblant.


🥰 
Det nydelige bokmerket vant jeg i en giveaway som I min bokhylle hadde på instagram for et par mnd siden. 
Det er moren hennes som er heklemesteren. 
Kommer garantert til å bli mye brukt. 
Har blitt så glad i det. 
❤️

..

Historien foregår i vår verden (som de fra den andre verdenen kaller Gaia), og i en parallell verden kalt Grimrokk.
Noen mennesker kommer til denne andre verdenen når de sover, derav tittelen Nattens magi.
De som lever i to verdener kalles grimmere. 
Ikke akkurat et nytt ord for de av oss som leser eventyr. 
😉
I den andre verdenen er en seg selv, men allikevel annerledes. De har magiske evner, og kan oppleve de forunderligste ting.
Man kommer dit via speil i Vargrenda, som kanskje er det siste speilet av sitt slag.


Mye av handlingen foregår også i Rimjuvet.
Selvfølgelig er det en mørk fare som truer hele Grimrokks eksistens, og hovedpersonen Mia er den eneste som kan redde alle.
Myrthingklanen liker ikke at folk kommer til Grimrokk, så de gjør alt for å stoppe det.

I vår verden heter hovedpersonen Amelia, og hun og mannen William sliter med å bli gravide, og får prøverørsbehandlinger.
Skjønner av teksten at dette er noe forfatteren selv har vært igjennom.

I Grimrokk møter Mia gardvorden Majliv som hun forelsker seg hodestups i, og det er opptil flere hete scener mellom dem i boka.

Tror nok forfatteren er glad i eventyr, fantasy, spill, filmer og serier, for er ikke til å stikke under en stol at det er mange ord, beskrivelser av miljø, klær og diverse som er gjenkjennbart. 
Særtrekk fra Harry Potter, spill som World of Warcraft, Game of Thrones, Ringenes herre, anime, gaming, folkeeventyr og så videre er bakt inn. 
Vi møter både Nøkken, Huldra, Helhesten og Julenissen.


I hytta til Batist får Mia for første gang smake tenke-te, noe jeg virkelig kunne ønske fantes i virkeligheten også!
🍵
Jeg elsket dessuten varmlang og frostfart.
Helt magisk! 
✨️

Selv om jeg tidlig skjønte hvordan det hele kom til å ende, ødela det ikke leselysten. De siste par kapitlene var gode og originale.
Rent språklig, passer boka godt for ungdomsskoleelever, 
med unntak av sex-scenene som jeg nok tror at ungdommer i den alderen mest synes er kleine. 
🙈

Dette er Maria sin første utgivelse. 
Gratulerer så mye som bokdebutant!
Ser frem til flere utgivelser i fremtiden.
🌿


😭
Alle mann til pumpene:
På side 225 når Mia fikk en babyrangle i sølv med et blått sløyfebånd på.




📚

Grimrokk = 
"Er simpelthen et annet sted, en annen virkelighet enn den du kjenner fra før."

"Jeg hadde gladelig ofret noe av det vakre for å minske det grusomme. Man blir vant til skjønnhet."

(Majliv til Mia)


📚


..

English
🍃
◦•●◉❁◉●•◦


“𝘍𝘢𝘯𝘵𝘢𝘴𝘺 𝘪𝘴 𝘢 𝘯𝘦𝘤𝘦𝘴𝘴𝘢𝘳𝘺 𝘪𝘯𝘨𝘳𝘦𝘥𝘪𝘦𝘯𝘵 𝘪𝘯 𝘭𝘪𝘷𝘪𝘯𝘨, 𝘪𝘵'𝘴 𝘢 𝘸𝘢𝘺 𝘰𝘧 𝘭𝘰𝘰𝘬𝘪𝘯𝘨 𝘢𝘵 𝘭𝘪𝘧𝘦 𝘵𝘩𝘳𝘰𝘶𝘨𝘩 𝘵𝘩𝘦 𝘸𝘳𝘰𝘯𝘨 𝘦𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘢 𝘵𝘦𝘭𝘦𝘴𝘤𝘰𝘱𝘦.”

~ Dr. Seuss

Fantasy is rarely wrong.
Good to dream away from reality sometimes.


🥰 
I won the beautiful bookmark in a giveaway that I min bokhylle had on Instagram a couple of months ago. 
Her mother is the crochet master. 
Will definitely be used a lot. 
Have become so fond of it. 
❤️

📖

"𝘐 𝘸𝘰𝘶𝘭𝘥 𝘩𝘢𝘱𝘱𝘪𝘭𝘺 𝘴𝘢𝘤𝘳𝘪𝘧𝘪𝘤𝘦𝘥 𝘴𝘰𝘮𝘦 𝘰𝘧 𝘵𝘩𝘦 𝘣𝘦𝘢𝘶𝘵𝘺 𝘵𝘰 𝘭𝘦𝘴𝘴𝘦𝘯 𝘵𝘩𝘦 𝘤𝘳𝘶𝘦𝘭. 𝘠𝘰𝘶 𝘨𝘦𝘵 𝘶𝘴𝘦𝘥 𝘵𝘰 𝘣𝘦𝘢𝘶𝘵𝘺."
From the book 𝘔𝘢𝘨𝘪𝘤 𝘰𝘧 𝘵𝘩𝘦 𝘯𝘪𝘨𝘩𝘵 by Maria Von Rummelhoff (My translation)


◦•●◉❁◉●•◦
🍃




Bokomslag


....

Forfatter: Maria Von Rummelhoff
Forlag: Publica (Forlagshuset AS)
Omskag: Hana Costelloe
Kategori: Fantasy
Utgitt: 2022
Sider:457

fredag 13. mai 2022

Den norske drømmen av Kadafi Zaman


Den norske drømmen


En del av de med familie som ble nordmenn for få generasjoner siden, har opplevd utenforskap i Norge, og mange av oss med røtter i Norge blir møtt med mangel på respekt fra innvandrere. 
Ikke greit å bli spyttet etter på gaten av våre nye landsmenn, få slengbemerkninger og blikk. Særlig unge jenter og damer opplever dette.
Håper de klarer å gå rakrygget forbi, uten å se i bakken når mennesker med forakt, eller regelrett hat i blikket, passerer.
På samme måte er det ikke greit for nye nordmenn å oppleve at de ikke er nordmenn nok. 
At fargen på huden skal definere hvem en er.
Som menneskehet har vi da på en måte allerede tapt ved startstreken.

Håper alle som opplever å bli forskjellsbehandlet leser denne boka til Zaman, så de kan forstå at ikke alle er som disse, for de er kun et fåtall, 
som dessverre ødelegger stort for alle andre.

Pendelen svinger hit og dit, fra en gruppe til en annen, et samfunn til et annet, en verdensdel til en annen. 
Noen anser seg suverene over de som ikke måtte være som dem. 
Alltid er det noen som vet best.
Og når den ene dominerer, formaner, krever og pålegger, 
blir den andre redd, skeptisk, føler seg undergravet, utstøtt, maktesløs og truet.

Aksjon fører ubønnhørlig ofte til en eller annen form for reaksjon ...
Det gjennomsyrer på et vis menneskeheten. 
Stammekriger, kolonisering, rivalisering, hevn, ære, suverenitet.
 
Vi må komme forbi mindreverdighetsfølelsen, og det konstante presset etter å være best. 
Hvis alle er seg selv nok, blir det en uhyggelig, kald og ensom verden. 
Vi mister landsbyen og samfunnet. 
Vi blir mistroiske og paranoide, redde og voldelige. 
Kanskje vil barneran, vold, frykt, fremmedhat, rasisme og kriging forvitre, hvis mennesket sluttet å tråkke på andre i sin egoistiske higen etter selv å kunne klatre høyere, og aller helst høyest? 

Vi er alle mennesker, født under samme sol.
Måtte vi finne samhold og fred under den også.




Nok skribling fra meg, nå over til boka. 😅

📖

Fy, så dyktig Kadafi er til å skrive! 
Teksten flyter så lett og naturlig. 
Det er en sann fryd å lese.

Biografier kan enkelte ganger bli litt oppramsende og langdryge, men Kadafi har den personlige nerven som trengs for å få leseren med seg. 
Ikke ett platt eller kjedelig øyeblikk i denne boka!
Forfatteren byr på historie, spenning, dypt alvor og mye lun humor. Og dypt fundamentert skinner Kadafis personlighet igjennom. En personlighet preget av grunnleggende positivitet og håp.

Det var så fint å lese om en nordmann hvis foreldre med opprinnelse i annet land, som ikke har følt på rasisme eller fremmedfrykt i sitt eget hjemland, Norge.

Kadafi har en herlig personlighet. 
Han er varm, klok, omtenksom og empatisk. Han ser andres behov, fellesskapet, samfunnet og helheten. 
Kunne virkelig ønske flere var som ham!


Det er så fint å lese om en mann som tar ting andre hadde blitt provosert over, med stoisk ro. Han ser forbi, og tillegger ikke ting noe mer enn hva de er. Og ikke minst, det virker som han av natur er positiv.
Som når han på ny arbeidsplass fikk en bibel i velkomstgave fra sjefen. 
Lett å rulle seg sammen som pinnsvinet med piggene ut, og ta det som en provokasjon, mens Kadafi han syntes det var fint å få bibel, for han hadde ikke en fra før av.

Selv om han tar opp vanskelige tema og hendelser, er det også humor og artige skråblikk underveis.
Hehe, tenker at han må ha vært veldig søt i lyserosa klær som baby. Moren kledde ham i fargen hun likte aller best, nemlig rosa, og skjønte ikke hvorfor alle trodde sønnen var jente. 😄
Historien om sjåføren med visittkortene er bare hysterisk morsom, heheeee. 🤣

Kadafi ble ikke ingeniør, politiker, soldat eller etterretningsagent, men reporter. 
Som han selv beskriver, har han vært med på å belyse urettferdighet, om den lille mannen som står opp mot makta, om samfunnets skyggesider, og historier fra mennesker både her og utenfor landets grenser.
Vel, litt under cover har han jo vært, med sidesleik og spionering. 
Han har gjort research og oppsøkende virksomhet. 
Kanskje tøffere det enn å være agent egentlig. 😉
Ikke for det, jeg tror han helt klart hadde vært et verdifullt tilskudd til Politiets sikkerhetstjeneste.

Kadafi har dekket mange store og små saker. 
Var hardt å lese om Kadafis opplevelser i Banda Aceh etter tsunamien. Enkelte bilder derfra vil han nok bære med seg resten av livet.
Det samme med dekningen av terrorangrepene på Utøya, og hans, jeg vil si nesten nær-døden opplevelse i Pakistan, der Benazir Bhutto ble forsøkt tatt av dage.
Eller i Gurjat i Pakistan i 2018, da han fra en fengselscelle rapporterte direkte på TV2 sterkt forslått, med blåmerker, sår og brukne ribbein, etter mishandling.

Kadafi løfter i kapitlet Journalist, ikke aktivist, frem den etiske problemstillingen det er å komme et sted for å intervjue, filme og ta bilder, 
i stedet for å hjelpe. 
Han mener en ikke kan gjøre begge deler.
Hvem av oss har vel ikke tenkt, slutt å filme, hjelp dem!
Vanskelig dilemma. 
Jeg hadde nok ikke klart å la være å hjelpe, tror jeg ...


Faren og moren til Kadafi har all mulig grunn til å være stolt av sønnen sin. 
Takk for at dere har gitt ham så mye. 
Han er en kjær person og nordmann for befolkningen. 
Han gir oss nyheter som er tuftet på en grunnmur av 
kjærlighet, ydmykhet, respekt og medmenneskelighet.
Vi som samfunn trenger ham!

At Kadafi helt på tampen av boka velger å løfte frem kona Sadaf, synes jeg er flott. 
Er bare tull å høre at hjemmeværende ikke gjør noe!
Dessuten, uten dem hadde blant annet ikke partnere som Kadafi kunnet gjøre den jobben de gjør.
Takk Sadaf, og takk også til barna Mikael på 16 og Elysha på 20, som hele sitt liv har måttet leve med følgene det er å ha en pappa som er en del av offentligheten, vært der det skjer, både på godt og vondt!

Regner med å se Kadafi mye på TV-skjermen som krimreporter også i årene som kommer.


😭
Alle mann til pumpene:

Andre halvdel av kapitlet Monsterbølgen var vond å lese. Særlig beskrivelsen av moren og barnet.
Det han skriver om Utøya er også vanskelig. Det er jo så nært.
Og på side 190 gråt jeg jaggu en liten skvett også gitt.


🔍
Verdt å ta en nærmere titt på:

Bok som Andreas Skartveit anbefalte Kadafi å lese. 
Han sa: "for leser du den, har du lest det meste."
Boka heter De nasjonale strategier av Rune Slagstad.

Kadafi Zaman sin bok Norge i svart, hvitt og brunt, utgitt 1999.

Dokumentaren Norge til salgs, vist på TV2 januar 2016.



📚

"Lev et liv som gjør at folk snakker godt om deg når du er borte."

"Stå opp for de svake, alltid bli ved deres side og ikke vike i kampen mot urett."

"Små øyeblikk lyser opp stemningen når det store bildet er mørkt."

"En mamma som lærte oss å møte motstand med toleranse og rak rygg."
(Kadafi om moren, og da også foreldrene hennes igjen.)

"Når man jobber sånn, må man ha humor i alvoret, ellers blir det dystert."

📚


🍃
◦•●◉❁◉●•◦


If you've not read this one, 
do so.
Great autobiography.

"𝘓𝘪𝘷𝘦 𝘢 𝘭𝘪𝘧𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘮𝘢𝘬𝘦𝘴 𝘱𝘦𝘰𝘱𝘭𝘦 𝘵𝘢𝘭𝘬 𝘨𝘰𝘰𝘥 𝘢𝘣𝘰𝘶𝘵 𝘺𝘰𝘶 𝘸𝘩𝘦𝘯 𝘺𝘰𝘶'𝘳𝘦 𝘨𝘰𝘯𝘦."
~ Kadafi Zaman in the book 𝘛𝘩𝘦 𝘕𝘰𝘳𝘸𝘦𝘨𝘪𝘢𝘯 𝘥𝘳𝘦𝘢𝘮 (My translation)

◦•●◉❁◉●•◦
🍃



Bokomslag


....

Tittel: Den norske drømmen
Forfatter: Kadafi Zaman
Forlag: Kagge
Redaktør: Tuva Ørbeck Sørheim
Omslagsbilde: Goran Jorganovich
Omslagsdesign: Terese Moe Leiner
Sider: 195
Utgitt: 2021

onsdag 30. mars 2022

Siv - Med egne ord av Siv Jensen og Gunnar Ringheim

 

Siv - Med egne ord


Denne vekselvis hørte jeg på og leste i bok.
Var Siv selv som var oppleser, noe jeg likte veldig godt. 
Fint at hun selv leser, for det er hun som kjenner stoffet best.
Siv har en klar og tydelig stemme, så var aldri vanskelig å få med seg hva hun sa. 
Tommel opp for det. 👍


Boka byr ikke på noe særlig nytt for de av oss som følger med på nyheter. Hadde et håp om at vi skulle komme litt mer under huden på personen Siv, men det var en viss distanse gjennom hele boka. 

Vi får høre at hun personlig er for ulv og likekjønnet ekteskap, noe som var på tvers av partiets politikk, men det visste vi jo fra før av.
Tenkte at hun kom til å vise litt mer av privatpersonen Siv i forhold til kontroversielle saker, som Søviknessaken blant annet, men nei. 
Det var synd, synes jeg. 
Kun når det kommer til Carl Ivar Hagen og kona Eli Hagen, følte jeg at Jensen var likefrem og ærlig. 
Etter nesten tre tiår under Carl tok hun over som partileder, og forholdet mellom ekteparet Hagen og Siv var anstrengt. 


Siv befant seg ofte i fremste linje i samfunnsdebattene, og var ikke redd for å snakke rett fra levra. Samtidig forsto vi som hørte på at hun alltid var godt forberedt. Hun visste hva hun ville belyse, og hadde talegavene i orden.
Ei dame med bein i nesa som fremsto ujålete og likefrem.

Siv loser oss gjennom boka, godt hjulpet av Gunnar Ringheim. Lurer på om han måtte be Siv tenke privat også, ikke kun politikk.
For skal vi som lesere forstå, må vi vite bakgrunnen. 
Det som kom frem i nyhetene, vet vi allerede, men hvorfor det ble som det ble, hvilke valg man tok, hva som foregikk i kulissene, det er dette som hadde gitt oss mer kjøtt på beina. 
Er jo innsikt vi er ute etter. 

Boka er som memoarer over et langt politisk liv. 
Dette er en lettlest bok, og har mange fine betraktninger og humor. 
Synes Siv virker som ei trivelig dame. Ei som tar vare på, og hegner om familien sin, og som er en lojal og raus venn.

Jeg er sikker på at hun vil lykkes med de prosjekter og jobber som måtte komme hennes vei. 
Tror Siv på at hun er ferdig med politikken, men at hun forsvinner helt fra offentlighetens søkelys, tviler jeg på. 


📚

"For villaeierfolket i Høyre, var vi et Harry parti som var opptatt av bensinpriser og grensehandel. For oss var Høyre en gjeng blåskjorter som var redde for å snakke med grasrota."

"Mitt gode råd til andre ledere er at du ikke bare må omgi deg med ja-mennesker. Da tar du dårlige beslutninger. Det er forskjell på lojalitet og rævslikking. Jeg vil ha lojale folk som står ved min side, men de må være bunn ærlige. Standpunktene må brynes. Jeg har vært heldig med dyktige og dedikerte rådgivere. Smarte, selvstendig tenkende personer uten frykt for å hevde sine synspunkter. Det har vært viktig at de sier akkurat det de mener til meg før vi tar en politisk avgjørelse. Man kan velge å lytte til vektige innvendinger, eller la være, men du må skape en kultur som åpner for at argumentene kommer på bordet. Som leder må du ha evnen til å se talenter og gi dem plass. Det finnes dessverre ledere som er livredde for konkurranse, og skyver potensielle utfordrere unna. Da har du ekstremt dårlig selvtillit som leder, og du dreper organisasjonen din sakte men sikkert. Du er nødt til å applaudere med hjertet når du oppdager flinke unge mennesker som vokser med utfordringene. Din oppgave er å legge til rette for at de kan blomstre og utvikle seg til å bli enda dyktigere. Du må tørre å gi dem sjanser til å prøve seg på oppgaver de aldri har gjort før."

"Mange tror de er uerstattelige, men kirkegården er full av uerstattelige mennesker. Det er ganske dumt å tro at alt rakner bare fordi du ikke er til stede."

"Den som ikke står for noe, faller for alt."

📚


◦•●◉❁◉●•◦


After more than 30 years in politics, Siv Jensen has withdrawn from Frp, and that kind of thing often results in a book.
Memoirs worth reading. 📖 


"𝘛𝘩𝘰𝘴𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘴𝘵𝘢𝘯𝘥 𝘧𝘰𝘳 𝘯𝘰𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘧𝘢𝘭𝘭 𝘧𝘰𝘳 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨"

~ From the book 𝘚𝘪𝘷 - 𝘪𝘯 𝘩𝘦𝘳 𝘰𝘸𝘯 𝘸𝘰𝘳𝘥𝘴 (My translation) 



Bokomslag

....


Forfatter: Siv Jensen i samarbeid med Gunnar Ringheim
Forlag: Kagge
Omslagsfoto: Agnete Brun
Utgitt: 2021
Sider: 259

fredag 25. mars 2022

Crux av Sven G. Simonsen

Crux


Dette er forfatterens 2. skjønnlitterære utgivelse, og denne har i likhet med hans første bok Risiko, Liv Eriksson som hovedperson.

Engasjerende krim som det er vanskelig å legge fra seg.
Midtveis i boka var det ulidelig spennende. Kampscenen på taket var så intens, at jeg tror hjertet hoppa over et slag.
Det samme gjaldt konfrontasjonen som foregikk på byggeplassen mot slutten av boka.
Faktisk holdt forfatteren spenningsnivå oppe helt til siste side.


Tydelig at Sven har brukt av sin kompetanse som journalist, statsviter og bistandsarbeider, for en merker den faglige tyngden i handlingen. At kunnskapsnivået er høyt, liker jeg godt. Det gir dybde og troverdighet til historien som fortelles.

Språket flyter lett, og er billedlig, noe som gjør dette til en lettlest bok. Perfekt når en bare vil koble av og la seg rive med i handlingen.


Altså dette var en bra bok!
Perfekt for meg akkurat nå, da det foregår så mye rundt meg for tida.
At det ikke er lagt stor vekt på beskrivelser av blod og gørr er flott!
Side opp og side ned med mest mulig fantasirike og intrikate måter å gjøre andre vondt på, er bare et tegn på manglende handling. 
Vi slipper bokfyll av den typen mellom disse permene, for her har vi en historie spekket med innhold.

Med bistandshjelpen etter katastrofen på Haiti som bakteppe ble handlingen mer reell. At samfunnsutfordringer og aktuelle problemstillinger blir løftet frem i krimbøker gir historien flere bein å stå på. 
Synes vi får mer ut av boka, rett og slett.


Slik historien slutter, ligger det an til en mulig oppfølger, for selv om et crux var overkommet, befant det seg flere.
For å fortsette bruken av klatrespråk, så var det jo en aldri så liten cliffhanger av en slutt også. 

🧗‍♂️


At ordet crux blir brukt som tittel er artig. 
Uttrykket blir brukt i klatremiljøet, så er nok ikke kjent for alle. 
Simonsen forklarer betydning fint i boka. 
Her er hva han skrev: 
"Det er et punkt på ruten som er vanskeligere enn resten. Det er et sånt sted hvor du får lyst til å gi opp. Men klarer du det, så klarer du resten også."




📚

"Han lukket øynene, tømte hodet for støy. Ville slippe til motargumenter om de meldte seg. Slik ble han sittende en lang stund."
~ Torkel Gjermundsen


"Det kunne fremdeles føles uvirkelig. Men da det først hadde skjedd, var det at hun befant seg her, nå, en naturlig fortsettelse. En naturlig avslutning."
~Annette Oftedal


"Noen forbrytelser har ikke foreldelsesfrist."
~ Annette Oftedal


📚


🍃


Wow, this book was good!
We're talking about crime with a high level of tension all the way from start to end.


"𝑺𝒐𝒎𝒆 𝒄𝒓𝒊𝒎𝒆𝒔 𝒉𝒂𝒗𝒆 𝒏𝒐 𝒔𝒕𝒂𝒕𝒖𝒆𝒔 𝒐𝒈 𝒍𝒊𝒎𝒊𝒕𝒂𝒕𝒊𝒐𝒏𝒔."

~ From the book 𝑪𝒓𝒖𝒙 by Sven G. Simonsen (My translation)


🍃


Bokomslag


Dette er et leseeksemplar fra Forlaget Press, 
men meningene er helt og holdent mine egne.

📕

....


Tittel: Crux
Forfatter: Sven G. Simonsen
Forlag: Forlaget Press
Omslagsdesign: Ina Brantenberg i Tank Design
Utgitt: 2022
Sider: 323

 

fredag 18. februar 2022

Tingenes tilstand av Sandra Lillebø

 

Tingenes tilstand

Nok en gang en roman i sjangeren virkelighetslitteratur, om et dysfunksjonelt forhold mellom mor og datter.
For det er helt klart at forfatteren skriver om sin egen mor, 
men alt er litt ullent. 
Sitter igjen med en følelse av at forfatteren ikke borret like dypt jevnt over. Ikke dypt nok. 
For oss lesere er det vanskelig å være fullt og helt med, når hun utelater viktige ting. 
Men jeg skjønner, det er muligens fordi hun ikke ønsker å utlevere helt. Kanskje vil hun ikke blottlegge seg selv fullstendig heller?

Hun formidler mer sine egne følelser, 
enn hva hun rent konkret har opplevd som vanskelig. 
Hun reagerer sterkt på små ting, 
men sånn er det jo når en har nådd en grense, det skal så lite til.

Forfatteren skriver også om selve skrivingen. 
Vi tar del i prosessen. Hvordan hun tenker rundt det å utlevere moren og seg selv. 
En slags nødvendig renselse. En katarsis for om mulig å fri seg fra fortidens makt, sånn jeg tolker det da.

Hun skriver om å være et barn som må ta voksenansvar.
Et barn, som må bli voksen, tar voksenrollen, blir en liten voksen, som så må late som om hun er et barn, oppføre seg som et barn så andre barn og voksne skal oppfatte henne som et. 
Alt fordi det er hva som er forventet av de rundt, de utenfra. 
Hun er som en mor for moren. Alltid der om hun trenger det, som støtte og hjelp for å holde fasaden. Et normalt liv, et vanlig hjem.

Datteren er sykelig opptatt av å forsøke å organisere verden. Det utarter seg såpass at hun får tvangstanker og må gjøre bestemte ting i gitte situasjoner.

Jeg tenker at traumer setter spor som skjærer seg dypt inn i personlighetens irrganger.
Er ikke alltid en kan sette ord på, eller vite hvorfor, en tenker og reagerer som en gjør, men en vet at det kommer fra grunnen av, fra dypet.

Tror forfatteren prøver å gripe fatt i det uangripelige.

Leste et sted at det var umulig å skille moren og datteren fra hverandre i handlingen, at det var en umulig bok å lese. 
Jeg er ikke enig! 
Syntes aldri det var vanskelig å skjønne hvem som var hvem.
Vi kan lese at moren har svekkede sjelsevner, er psykotisk og schizofren, og at datteren er redd for at hun kan ha samme sykdom som hun mener må ha gått i arv blant kvinnene i familien, men det blir avkreftet av behandler hun har. Hun tar dette opp flere ganger gjennom boken. Tror det er viktig for henne å klarlegge. Dep. ep. mod. er en diagnose hun får, og hun har gjentatte ganger opplevd dissosiasjon. 
Vi snakker om et menneske hvis fortid har satt dype avtrykk.

Norsk virkelighetslitteratur er virkelig i siget. Kommer bare flere og flere utgivelser. Reality på TV har vært populært lenge, og er nå i ferd med å spre seg i andre kanaler.
Det er opp til hver enkelt å mene noe om dette, men jeg ser at det kan være problematisk, særlig med tanke på de det skrives om. 
Den som skriver sitter med sin virkelighet, og står fritt til å legge til og trekke fra. Personer denne ikke liker kan trekkes ned, gjøres verre, mens en selv kan slippe lettere unna, omskrives, glorifiseres.
Vanskelig det der ... 
Ærlighet er tross alt subjektivt.

Mottoet når det kommer til lesing av litteratur som dette bør være noe ala dette:
Svelg aldri noe rått, for det kan medføre magebesvær. 
Å lese med et klart hode og bankende hjerte, er helt klart best!


Dette er forfatterens første roman, og jeg tipper at det ikke er hennes siste.



🔍
Interessant psykologisk uttrykk å sjekke opp:
Dissosiasjon


📚

"Jeg vet ikke om hun er en det er mulig å kjenne. Noen mennesker går rundt sånn, med et oppløst, ødelagt selv, med en personlighet som er så knust at det eneste som kan gi dem en form for sammenheng og identitet, er den kontinuerlige ensomheten de lever med fra de fødes til de dør."
(Datteren sier om moren)

"At den schizofrene er en splittet personlighet, er en misforståelse. Den schizofrene har ingen personlighet. Hun er oppsplitting, fragmentert. Knust, kastet i gulvet."

"Hvordan finne ord som tilslører uten å lyve? Som er åpne mot verden, men som likevel beskytter?"

"Erkjennelsen av tingenes tilstand, av sorgen og av kjærligheten som fortsatt er der, tross alt."

"Det eneste som var ektefølt hjemme hos oss, var likegyldighet vi uttrykte ved å overse alle andres ønsker og behov, hvor små eller store de enn var. Og det eneste som oppsto spontant, var forurettheten i hver og en av oss da denne likegyldighet på et eller annet tidspunkt uunngåelig rammet oss selv."

"Alle som vil ha noe av meg, jeg gir dem det de vil ha. Da jeg var tenåring, lå jeg med alle guttene som ville, og det eneste jeg kom på å skamme meg over, var at det ikke var flere av dem, og at de ikke var penere, jeg tenkte det var det som sa mest om meg. Jeg var aldri tiltrukket av eller forelsket i noen av dem, det falt meg ikke inn å forlange noe sånt."

📚



🍃

Yet again a novel in the autofiction genre, about a dysfunctional relationship between mother and daughter. 


"𝘚𝘰𝘮𝘦 𝘱𝘦𝘰𝘱𝘭𝘦 𝘸𝘢𝘭𝘬 𝘢𝘳𝘰𝘶𝘯𝘥 𝘭𝘪𝘬𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵, 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘢 𝘥𝘪𝘴𝘴𝘰𝘭𝘷𝘦𝘥, 𝘥𝘦𝘴𝘵𝘳𝘰𝘺𝘦𝘥 𝘴𝘦𝘭𝘧, 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘢 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯𝘢𝘭𝘪𝘵𝘺 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘴 𝘴𝘰 𝘴𝘩𝘢𝘵𝘵𝘦𝘳𝘦𝘥 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘭𝘺 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘤𝘢𝘯 𝘨𝘪𝘷𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮 𝘢 𝘬𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘤𝘰𝘯𝘯𝘦𝘤𝘵𝘪𝘰𝘯 𝘢𝘯𝘥 𝘪𝘥𝘦𝘯𝘵𝘪𝘵𝘺 𝘪𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘤𝘰𝘯𝘵𝘪𝘯𝘶𝘰𝘶𝘴 𝘭𝘰𝘯𝘦𝘭𝘪𝘯𝘦𝘴𝘴 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘭𝘪𝘷𝘦 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘧𝘳𝘰𝘮 𝘵𝘩𝘦 𝘵𝘪𝘮𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘢𝘳𝘦 𝘣𝘰𝘳𝘯 𝘶𝘯𝘵𝘪𝘭 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘥𝘪𝘦. "

~ From the novel 𝘚𝘵𝘢𝘵𝘦 𝘰𝘧 𝘢𝘧𝘧𝘢𝘪𝘳𝘴 by Sandra Lillebø (My translation)

🍃


Bokomslag

....

Forfatter: Sandra Lillebø
Forlag: Oktober
Utgitt: 2020
Sider: 179