torsdag 11. august 2022

Er kjønn flytende? - En innføring for det 21. århundre av Sally Hines

 
Er kjønn flytende?


Denne boka var årets ferie-litteratur i Danmark.


Høyaktuell bok om kjønn.
Tar for seg fortid og nåtid, med teoretikere og forskning rundt temaet.

Debattbok som henvender seg til ungdom, eller nysgjerrige voksne, om temaet kjønn.

Innhold er lagt opp som i en typisk lærebok med bruk av mye bilder, stor og liten tekst og faktabokser. På den måten blir ikke stoffet kjedelig, uten får leseren med seg. 

Innholdsmessig er boka veldig teoretisk og konkret lagt opp, som om essensen av alt fagstoff som finnes på området er samlet under ett. 

Sterkt komprimert, så veldig greit med tekst i ulik størrelse og markering av ord og setninger. 
En sterk fortettet faktabok dette altså.

Her får en god oversikt over temaet.
Passer som lærebok i ungdomsskolen.
Mange bra bilder som støtter opp under teksten.
Måten boken er lagt opp på gjør at den føles lettlest på tross av at så og si hver eneste setning er av betydning.

Lærte noen ord om kjønn som jeg ikke kunne fra før. 
Glemmer de nok fort igjen da men, i og med en del av det nok ikke kommer til å bli brukt så ofte.


Fint med bøker som dette,
 som informerer om tema som er mye omdiskutert.


Har ei bok til i serien liggende. Gleder meg til å lese den. 



📚


"Forskning på kjønnssosialisering viser at kjønnsrelatert adferd er tillært, ikke medfødt."

"Selv om kjønn fungerer som et strukturelt element som begrenser livet til kvinner, menn og ikke-binære, gir det også et handlingsrom, der enkeltpersoner eller grupper kan jobbe for å omforme sine kjønnspraksiser og bidra til endrede oppfatninger av kjønn."

📚


English
◦•●◉❁◉●•◦

🍃

Book about gender.
Much like a school book this one with lots and lots of facts.

"𝘙𝘦𝘴𝘦𝘢𝘳𝘤𝘩 𝘰𝘯 𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘤𝘪𝘢𝘭𝘪𝘻𝘢𝘵𝘪𝘰𝘯 𝘴𝘩𝘰𝘸𝘴 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳-𝘳𝘦𝘭𝘢𝘵𝘦𝘥 𝘣𝘦𝘩𝘢𝘷𝘪𝘰𝘳 𝘪𝘴 𝘭𝘦𝘢𝘳𝘯𝘦𝘥, 𝘯𝘰𝘵 𝘪𝘯𝘯𝘢𝘵𝘦."

~ From the book 𝘐𝘴 𝘎𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘍𝘭𝘶𝘪𝘥? by Sally Hines (My translation)

🍃


Bokomslag


Dette er et leseeksemplar fra Manschou Forlag, 
men meningene er helt og holdent mine egne.

📕


....

Forfatter: Sally Hines
Redaktør: Matthew Taylor
Tittel: Er kjønn flytende? - En innføring for det 21. århundre
Fra serien: Store spørsmål
Originalens tittel: Is Gender fluid?
Forlag: Mangschou
Oversetter: Lene Stokseth
Kategori: Fakta
ISBN: 978-82-8238-244-1
Utgitt på norsk første gang: 2022
Utgitt på engelsk: 2018
Sider:143



onsdag 13. juli 2022

Yrke forfatter av Haruki Murakami

 

Yrke forfatter


Memoarer fra et forfatterliv.

Personlige skildringer.

Murakami har en snert i skrivingen. Fremstillingen hans er Intelligent og skarp, humoristisk og med dybde.

Interessant hvordan han begynte med skriveprosessen. Det ble kjedelig, syntes han med det han skrev på japansk.
Han hentet derfor frem en gammel skrivemaskin og begynte på nytt ved å skrive om første kapittel på engelsk, et språk han ikke kunne særlig godt. Setningene ble derfor korte og mer direkte. Etterpå la han bort skrivemaskinen og gikk over til å oversette løst ved hjelp av fyllepenn og papir det han hadde skrevet fra engelsk til japansk. Da kom det japanske frem i en helt ny språkdrakt, og han hadde funnet sin helt egen personlige fortellerstemme.

Denne forfatteren jobber utrolig grundig og godt med stoffet før han sier seg ferdig. Førsteutkastet bruker han 1-3 år på, og deretter følger maaaange redigeringer.
Beundrer hans selvdisiplin. Hver dag står han opp tidlig og skriver konsentrert i 5-6 timer. Deretter følger en middagslur, etterfulgt av å høre på musikk og lese bøker som ikke er for krevende. Så går han ut og trener 1 times tid i form av løping eller svømming, for så å forberede morgendagens jobbing. Han legger seg så tidlig. En rutine som gjentar seg dag etter dag. Han har kone, men ingen barn, noe som muligens gjør det litt enklere å følge denne faste rytmen i livet.

Noe jeg syntes var litt oppsiktsvekkende var at Murakami kun skriver tegn på et 400-tegns manusark, eller 2 1/2 side med tekst, hver dag. Hverken mer eller mindre. Hadde ikke regnet med at han skrev på denne måten. Må være vanskelig å legge fra seg arbeidet når han er i flow, eller flyt som vi sier her på berget.
Jeg er ingen forfatter, men kjenner som et skrivende menneske godt forskjell på dager da teksten flyter lett og ledig når jeg skriver, i motsetning til de dagene da det til og med kan være vanskelig å bare få skriblet ned noen ord på et bursdagskort.

Forfatteren skrev bøker i jeg-form i rundt 20 år før han valgte å gå fra å skrive i første person til å skrive i tredje person. Dette fordi han syntes skrivemåten hadde strukturelle restriksjoner. Han følte han klarte å skape et videre og større romanunivers ved bruk av innfallsvinkelen i form av å skrive i tredje person. At han sto friere rent teknisk. Hele romanperspektivet ble endret.

Haruki skriver for seg selv, ikke andre, og mest fordi det gjør ham glad, og kanskje også fordi det ligger en slags egenterapi i det. En slags sjelelig renselsesprosess, som han selv skriver.

Har jaggu stamina og utholdenhet den mannen!

"Det gjelder å svømme motstrøms", har den polske poeten Zbigniew Herbert sagt. "Det eneste som lar seg drive med av strømmen, er søppel." Dette er ord man blir sterk av, skriver Haruki Murakami på side 72.

Var en annerledes bok dette. Mer som en selvbiografi enn en lærebok i å skrive tekster. Men denne formen er mye bedre. Får mer følelsen av hvordan det faktisk arter seg å være yrkesforfatter, som han kaller det.

Det å få innblikk i hvordan systemet rundt forfatterskap er i Japan kontra her i Europa, er veldig interessant. At bøkene ofte først blir publisert som føljetonger i ukeblader for å lodde stemning blant leserne før de utgis, er et eksempel. Jøss, så annerledes, tenkte jeg da.
Forfatterne har dessuten ikke et fast Forlag de har samarbeid med, uten bruker mange ulike forlag. Når hver bok gar et nytt forlag, mister man nok noe av den personlige kontakten mellom forfatter og forlag. Murakami har jo stort sett opplevd at sjefsredaktører i forlag har vært særs kjølige i sin tilnærming til både ham og bøkene hans. Det virker rett og slett ikke som om de ikke har vært på hans parti.
Jeg gjentar det igjen, jeg er ingen forfatter, men jeg har fra mitt ståsted fra utsiden inntrykk at i den norske forlagsbransjen tar forfatterne sine under vingen. De er på en måte deres fortrolige og støttespillere. De ønsker at forfatterne deres skal lykkes, tilstreber å ha en god tone, og jobber konstruktivt sammen mot samme mål.
Mulig jeg tar feil, men er det inntrykket jeg har i hvert fall.

At bokhandlene har inndelt bøker av mannlige og kvinnelige forfattere i hver sin avdeling, var også helt ukjent for meg. Er det kun i Japan de har denne oppdelingen?
Jaggu mye jeg ikke vet gitt!
Får nesten lyst til å feste taggene #kvinnelige forfattere og #mannlige forfattere til innleggene jeg har her i bloggen, for å se hvilket kjønn forfatterne jeg leser mest av har. Tipper kvinner, men aner ikke. Når jeg velger meg ut en bok å lese, tenker jeg ikke over hvilket kjønn forfatteren har i det hele tatt. Men nå når jeg leste om denne kjønnsinndelingen, ble jeg jo brått litt nysgjerrig på hvordan fordelingen min faktisk er.

I boken er det et etterord som omhandler Dag Solstads bok Ellevte roman, bok atten.
Artig at han har oversatt den til japansk. Han syntes boken var merkelig og like eiendommelig som boktittelen, helt unikt.
Han mener boken er avantgardistisk. En slags postmoderne roman i konservativ påkledning.
Han sier videre at boken helt klart er realisme som samtidig gradvis, hårfint og umerkelig, skyves bort fra virkeligheten.
Før var Solstads bøker veldig politiske og debatterende, så beveget de seg mer over i en eksistensiell retning, og frem til nå er bøkene preget av en særpreget tørr kynisme og en skrudd humor.
Murakami synes stilen til Solstad er fullstendig original, noe jeg kan stille meg bak.
Solstads skrivestil som alterneres mellom ekstremt korte og lange setninger. Særlig de lange setningene som følger en slags eske-i-eske-i-eske-mønster var forståelig nok utrolig krevende for Murakami å oversette.
Murakami sammenligner boka med Vildanden av Ibsen, der karakterene passerer hverandre uten å møtes. Kolliderer med hverandre, men mister da fatning og retning og går seg vill. Alle virker eksentriske, og denne oppførselen er nok det som gjør at alt ender i en tragedie.
Han lurer nesten på om menneskene med vilje unnlater å forstå hverandre. Det strenge klimaet som omgir personene, sneversyntheten som preger dem, sammen med moralske idealer de hele tiden - på grunn av (eller kanskje på tross av) alt dette - etterstreber, får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren, skriver Murakami.
Altså Murakami skryter veldig av både Solstad og Ibsen.
Må være veldig stas for Solstad å lese denne tolkningen!


Jeg har ikke lest noen av romanene til Murakami, så at den første boka jeg leste av ham var akkurat denne om forfatterskapet hans, gir meg mer bakgrunnskunnskap, noe jeg tror er en god ting.
Bøkene hans er oversatt til over 50 språk, og en del av dem også til norsk.
Fikk lyst til å lese noe av ham skjønnlitteratur, så er bare for meg å legge til et par av bøkene hans på leselista mi nå.



🔍

Forfattere og bøker han nevner at han liker som det kanskje er verdt å sjekke ut:
• James Joyce
• Henry James
• Dostojevskijs De besatte (har interessante bipersoner)
• Natsume Sōseki (fascinerende og sammensatte personer)
• Ryū Murakamis roman Coin lokker babies
• Kenji Nakagami
• Jane Austen
• Carson McCullers
• Alice Munro
• Grace Paley
• Banana Yoshimoto
• Ryūlchi Sakamoto
• Kawabata
• Tanizaki
• Mishima



📚

"Forfattere er som visse fiskearter, de må være i konstant bevegelse, ellers dør de."

"Akkurat nå er det sikkert tøft, men for alt du vet, kommer det noe godt ut av det."

"For slagordene kan være så riktige og budskapene så vakre de bare vil, om ikke de holdes oppe av en indre styrke, en moralsk drivkraft, er de ikke annet enn tomme ord."
(s. 26 Om studentopprøret på slutten av 1960-tallet)

"Ord er utvilsomt makt, men den makten må tjene det gode. I det minste må den være rettferdig. Ordene må ikke få begi seg ut på tur på egen hånd."

"Man skal tro på det man har inni seg og tillate seg å drømme om de mulighetene det kunne gi om det fikk utvikle seg."

"Det finnes ting her i verden som bare kan bevises om man tar tiden til hjelp."

"Ferdigheter er noe man tilegner seg med tiden. Tapte sjanser kommer derimot aldri tilbake."

"Vi har et system som favoriserer ansvarsfraskrivelse og beslutningsvegring. Dessuten har en hensynsløs profittenkning bidratt til at vi har mistet evnen til empati - til å leve oss inn i andre menneskers smerte. "

"Om du klarer å se deg selv som objekt og ikke subjekt, vil verden framstå i flere dimensjoner og som mer elastisk."

"Jeg ønsker meg en skole som gir barna et rom hvor de kan være seg selv som individer. Da ville skolen bli et rikere og friere sted. Og samtidig, parallelt med dette, ville også samfunnet bli et rikere og friere sted."

"Selv om forfatteren er den som former romanen, blir forfatteren samtidig også formet av romanen."

"Til grunn for nesten all skapende virksomhet ligger det en vilje til å forandre seg selv. Når man relativiserer sitt eget selv, og tilpasser psyken til andre former, blir alle selvmotsigelser, alt slarket og alle skjevhetene som livet uunngåelig byr på, løst opp eller sublimert."

"Jeg veksler litt mellom de to holdningene: å skrive for en imaginær leser og å skrive bare for meg selv. Det er et knep jeg har lært meg i løpet av mine mange år som forfatter. Det er kanskje en form for livsvisdom."

📚



English
◦•●◉❁◉●•◦
🍃

"𝘚𝘬𝘪𝘭𝘭𝘴 𝘢𝘳𝘦 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘺𝘰𝘶 𝘢𝘤𝘲𝘶𝘪𝘳𝘦 𝘰𝘷𝘦𝘳 𝘵𝘪𝘮𝘦. 𝘓𝘰𝘴𝘵 𝘤𝘩𝘢𝘯𝘤𝘦𝘴, 𝘩𝘰𝘸𝘦𝘷𝘦𝘳, 𝘯𝘦𝘷𝘦𝘳 𝘤𝘰𝘮𝘦 𝘣𝘢𝘤𝘬."
From the book 𝘕𝘰𝘷𝘦𝘭𝘪𝘴𝘵 𝘢𝘴 𝘢 𝘷𝘰𝘤𝘢𝘵𝘪𝘰𝘯 by Haruki Murakami (My translation from Norwegian to English)

◦•●◉❁◉●•◦
🍃



....


Bokomslag



Forfatter: Haruki Murakami
Tittel: Yrke forfatter
Originalens tittel: 
職業としての小説家  - SHOKUGYO NO SHOSETSUKA (NOVELIST AS A VOCATION)
Forlag: Pax Forlag A/S
Oversetter: Ika Kaminka
Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design
Kategori: Selvbiografi
ISBN: 978-82-530-4299-2
Utgitt på norsk første gang: 2022
Utgitt på japansk: 2015
Sider: 239

onsdag 29. juni 2022

Min skyld av Abid Raja


Min skyld



Boka er en kjærlighetserklæring til Abids kone Nadia, men forteller også om en tøff oppvekst, og den indre og ytre kampen for å tilpasse seg det norske samfunnet, for likestilling, og for den neste generasjons mulighet til å leve frie liv, etter verdier de kan stå inne for selv.

Var vondt å lese om Abids oppvekst. Om mobbingen, volden mot moren, den såkalte oppdragervolden, og ikke minst den psykiske mishandlingen som han alltid har opplevd fra faren.
At han måtte gå 13 år med den ringen som kun var ment å skulle være på plass i knappe 2 måneder, er bare trist. Så mye unødig lidelse! Er handikap nok å ha den sykdommen som det er, selv med blindtarmsstomi ...

Heldigvis har Abid en grunnleggende positive tankegang som må ha reddet ham fra å bli selvdestruktiv, og fra å hate samfunnet, alt og alle.
Han var nær et par ganger, men han klarte seg heldigvis.
Han er takknemlig for de som viste ham godhet og aksept. Møtet med bibliotekaren et et eksempel på hvordan han hegner om øyeblikk som nok ikke alle vet å ta til seg.

At det var Abid selv som gikk til barnevernet som 15 åring, står det stor respekt av! 
Hvordan barnevernet håndterte det, er en helt annen sak.
Han ble kastet litt hit og dit, og det virket nesten som om de hadde berøringsangst fordi foreldrene hans opprinnelig kom fra Pakistan.
Mange hadde blitt ødelagt av den opplevelsen.
Etter et halvt år ble han så og si kastet på gata, og han så ingen annen mulighet enn å dra tilbake til foreldrene.

Tenk at Abid har hele barndommen sin i Iladalen, et sted jeg også har et forhold til. Virker som det var annerledes der når han vokste opp, enn de siste 9 årene som jeg har hatt mye å gjøre med stedet. Gatene, kirken og gressplenen i Iladalen park er jo der ennå. Har blitt stor flott lekeplass der Abid i sin tid fikk ordna basketballbane.
🏀

Jeg er så glad for at Abid har fått hjelp til å takle sykdommen sin, at han klarte å bli advokat som han ønsket, at han får jobbe med noe som han brenner for og ikke minst for at han fikk sin Nadia!
Ikke alle evner å oppnå drømmene sine. Da er det lett å skylde på systemet og Norge. 
Hadde vært så fint om alle, absolutt alle, kunne føle seg verdsatt og elsket. Tror det er kuren mot sinte unge voksne menn. 
Fundamentalisme og hat hadde fått særs dårlige kår om alle fant sin plass i samfunnet.

At Abid til slutt valgte å søke hjelp hos psykolog for å ta tak i ting, viser en selvinnsikt som er få forunt! 
Han tar et oppgjør med æreskulturen, fordommer, hat, mistenkelighet og urett.



⚠️

Nok er nok, synes jeg.
Nå må mennesket utvikle seg.
Nå et høyere nivå av forståelse.
La smålighet og selvhevdelse ligge. 
Se lenger enn sin egen nese.
Håpet er der.
Tenk hvordan verden hadde vært om vi klarte å se forbi all støy, 
og evnet å se på hverandre som likeverdige, 
med åpenhet, velvilje, godhet, aksept, respekt og positivitet.
Uten å se ned på, eller opp til, 
uten ved å møte andre blottet for trang til å hevde, eller rakke ned på oss selv. 
At vi kan føle at det er nok å være den man er, 
det være seg blåøyd eller brunøyd, blond eller mørk, høy eller lav, lege eller vaskehjelp, fra vestkant eller østkant ...
Altruisme og alt det der. 
Du skjønner tegninga, sant?!  
🙌

Ble lei meg på side 124, når han overfor sine pakistanske slektninger truet med å gifte seg med en gori, en norsk, blond jente, hvis han ikke fikk gifte seg med Nadia.
Sitat: "Tanken på at jeg skulle finne en norsk kone, ville være det aller verste. Det var helt utenkelig, verre enn noe."
Direkte vondt å lese.
Er bare sørgelig hvordan rasisme etser iltert i menneskesinn
...


😭

Alle mann til pumpene ble på side 138 da han endelig fikk forlove seg med Nadia.
Takk til Robert fra Iladalen, Hamad fra barnevernet, Teepo fra PSS og Nadia for at dere var der for Abid. Som han selv skriver: "De var familien jeg hadde valgt selv, de få jeg kunne dele alt med, vennene som hadde holdt meg i live."

Det finnes noen mennesker som lyser så sterkt, som den tidligere barnepleieren på Ullevål, Grete Bakken. Tenk så viktig den første grunnleggende omsorgen hennes var for Abid. 4 eksistensielt viktige måneder i hans liv.
Hjertet mitt blødde i kapittelet Brevet, og når jeg leste siste setning på side 177, fløt orda fullstendig sammen på grunn av tårer.




📚

"Vi går og bærer på en sekk. Den er fylt med alle de utfordringene som våre foreldre hadde. Lav inntekt. Fattigste boforhold. Møte med rasisme. Sekken vår er full, men vi må legge sekken fra oss og se videre."

"Rolig tok jeg opp et kakestykke.
"Har du bakt den?" sa jeg.
"Nei, det er søsteren min som har gjort det, jeg har bare laget glasuren."
Jeg så alvorlig på henne og holdt blikket hennes. Så delte jeg kaken i to, skilte kakebunnen og glasuren fra hverandre - og spiste glasuren. "

"Folk som meg, som har følt seg små og forsøkt å skjule seg i veldig mange år, kan ha et umettelig behov for å komme frem."

"Hennes frigjøring skulle komme gjennom min, og min frigjøring, den kom også igjennom hennes."

"Sinne fylte en stor plass i livet mitt, det kunne velte frem og flyte som glovarm lava gjennom tanker og kropp."


📚



English
◦•●◉❁◉●•◦
🍃


The book is a declaration of love for Abid's wife Nadia, but also tells about a tough upbringing, and the inner and outer struggle to adapt to Norwegian society, for equality, and for the next generation's opportunity to live free lives, according to values ​​they can stand for, based on their own believes.


"I calmly picked up a piece of cake. "Did you bake it?" I said. "No, my sister did, I just made the icing." I looked at her seriously and kept her gaze. Then I split the cake in two, separated the cake base and the icing - and then ate the icing."
~ From the book My fault by Abid Raja


🍃


....

Tittel: Min skyld
Forfatter: Abid Raja
Forlag: Cappelen Damm
Omslag: Marius Renberg
Kategori: Selvbiografi
Utgitt: 2021
Sider: 240

onsdag 15. juni 2022

Flukt av Carl Frode Tiller

Flukt


Roman om tap, sorg og bearbeidelse.
Elisabeth og Sakarias mistet den 12 år gamle sønnen sin Johannes i en ulykke for ett år siden.
De takler det ulikt, men for dem begge åpner det seg en revne, ei glipe, der de kan se seg selv og andre. 
Minner og hendelser, tanker og følelser. 

Forfatterens bruk av glipen, gjør det mulig å fortelle historien til både, sønnen, faren og moren fra tidligere dager og helt frem til nåtid. 

Boka utspiller seg til å bli mer fantastisk litteratur, der hendelser som går utenfor hva vanlig er oppstår. 
Det blir metafysisk, 
for så å ende opp som noe rent religiøst og kristent.
 
Synes skrivestilen var veldig interessant og spennende, 
men jo lenger ut i boka jeg kom, jo mer tok historien en vending som jeg personlig ikke likte særlig godt. 
Hadde bare vinklingen vært litt annerledes. 
Carl Frode er god på å formidle, og temaet var godt, så personlig syntes jeg det var synd at det utviklet seg i den retningen som det gjorde.
Men hey, vi er alle ulike. 
Mange syntes nok at historien var akkurat sånn som de 
ønsket at den skulle være. 


Dette er forfatterens 7. roman.


🔍
Noe å ta en nærmere titt på som blir nevnt i boka:
Andrebindet i Das Wohltemperierte Klavier av Bach.


📚

"Du beklagar at eg føler det eg føler, sa ho. Men ikke at du oppfører deg slik du oppfører deg. Det er med andre ord mi skyld at ting har vorte slik dei har vorte."

"Det var som om noko eller nokon tenkte gjennom meg, som om eg var opna opp på eit vis, som om sperrer hadde vorte fjerna, slik at alle mulege slags følelsar og tankar og forestillingar kunne renne fritt gjennom meg, det strømte på, framande følelsar og tankar og forestillingar blanda seg med kvarandre og med mine eigne, alt flaut saman og løyste seg opp og flaut saman igjen, på stadig nye måtar og i stadig nye samansetningar, det er som om noko eller nokon tar over meg."

"Det er alltid dei utovervendte som skal bestemme, dei som ler høgt og snakkar heile tida, og som vil bli kjent med absolutt alle, det er dei som visest og hørest best, og dermed trur alle saman at det er det å vere utovervendt som er normalt, ein er liksom rar om ein liker seg best aleine, til og med vi som liker oss best aleine, trur vi er rare, og det er urettferdig, det at dei utovervendte bestemmer at alle må prøve å bli som dei, det er ikkje rett."

📚


..

English
🍃
◦•●◉❁◉●•◦


A book about grief. The loss of a child.
Liked Tillers way of writing, but it's a pitty that the story took a turn into a religious path towards the end.

"𝘐𝘵 𝘪𝘴 𝘢𝘭𝘸𝘢𝘺𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘥𝘦𝘤𝘪𝘥𝘦, 𝘵𝘩𝘰𝘴𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘭𝘢𝘶𝘨𝘩 𝘰𝘶𝘵 𝘭𝘰𝘶𝘥 𝘢𝘯𝘥 𝘵𝘢𝘭𝘬 𝘢𝘭𝘭 𝘵𝘩𝘦 𝘵𝘪𝘮𝘦, 𝘢𝘯𝘥 𝘸𝘩𝘰 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘨𝘦𝘵 𝘵𝘰 𝘬𝘯𝘰𝘸 𝘢𝘣𝘴𝘰𝘭𝘶𝘵𝘦𝘭𝘺 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦, 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘢𝘳𝘦 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘦𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘢𝘳𝘦 𝘴𝘩𝘰𝘸𝘯 𝘢𝘯𝘥 𝘩𝘦𝘢𝘳𝘥 𝘵𝘩𝘦 𝘣𝘦𝘴𝘵, 𝘢𝘯𝘥 𝘵𝘩𝘶𝘴 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦 𝘣𝘦𝘭𝘪𝘦𝘷𝘦𝘴 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘵 𝘪𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘦𝘥 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘯𝘰𝘳𝘮𝘢𝘭, 𝘰𝘯𝘦 𝘪𝘴 𝘬𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘸𝘦𝘪𝘳𝘥 𝘪𝘧 𝘰𝘯𝘦 𝘭𝘪𝘬𝘦𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘣𝘺 𝘰𝘯𝘦𝘴𝘦𝘭𝘧, 𝘦𝘷𝘦𝘯 𝘸𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘭𝘪𝘬𝘦𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘣𝘺 𝘰𝘶𝘳𝘴𝘦𝘭𝘷𝘦𝘴, 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘬 𝘸𝘦 𝘢𝘳𝘦 𝘸𝘦𝘪𝘳𝘥, 𝘢𝘯𝘥 𝘪𝘵 𝘪𝘴 𝘶𝘯𝘧𝘢𝘪𝘳, 𝘵𝘩𝘦 𝘧𝘢𝘤𝘵 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘴 𝘥𝘦𝘤𝘪𝘥𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦 𝘮𝘶𝘴𝘵 𝘵𝘳𝘺 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘭𝘪𝘬𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮, 𝘪𝘴 𝘯𝘰𝘵 𝘳𝘪𝘨𝘩𝘵."
~ From the book 𝘌𝘴𝘤𝘢𝘱𝘦 by Carl Frode Tiller (My translation)

◦•●◉❁◉●•◦
🍃


Bokomslag

....

Forfatter: Carl Frode Tiller
Forlag: Aschehoug
Omslag: Aina Griffin
Kategori: Roman
Utgitt: 2021
Sider: 200

fredag 20. mai 2022

Nattens magi av Maria Von Rummelhoff


Nattens magi



Prøver å få lest lokale utgivelser innimellom alt annet, 
hvis de ser interessante ut.
 Denne kom ut under kategorien fantasy, 
og da gledet jeg meg selvfølgelig litt ekstra til å ta fatt på den.


"𝘍𝘢𝘯𝘵𝘢𝘴𝘪 𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘯ø𝘥𝘷𝘦𝘯𝘥𝘪𝘨 𝘪𝘯𝘨𝘳𝘦𝘥𝘪𝘦𝘯𝘴 𝘪 å 𝘭𝘦𝘷𝘦. 𝘋𝘦𝘵 𝘦𝘳 𝘦𝘯 𝘮å𝘵𝘦 å 𝘴𝘦 𝘱å 𝘭𝘪𝘷𝘦𝘵 𝘨𝘫𝘦𝘯𝘯𝘰𝘮 𝘧𝘦𝘪𝘭 𝘦𝘯𝘥𝘦 𝘢𝘷 𝘦𝘵 𝘵𝘦𝘭𝘦𝘴𝘬𝘰𝘱."
~ Dr. Seuss

Fantasy er sjelden feil. Greit å drømme seg litt bort iblant.


🥰 
Det nydelige bokmerket vant jeg i en giveaway som I min bokhylle hadde på instagram for et par mnd siden. 
Det er moren hennes som er heklemesteren. 
Kommer garantert til å bli mye brukt. 
Har blitt så glad i det. 
❤️

..

Historien foregår i vår verden (som de fra den andre verdenen kaller Gaia), og i en parallell verden kalt Grimrokk.
Noen mennesker kommer til denne andre verdenen når de sover, derav tittelen Nattens magi.
De som lever i to verdener kalles grimmere. 
Ikke akkurat et nytt ord for de av oss som leser eventyr. 
😉
I den andre verdenen er en seg selv, men allikevel annerledes. De har magiske evner, og kan oppleve de forunderligste ting.
Man kommer dit via speil i Vargrenda, som kanskje er det siste speilet av sitt slag.


Mye av handlingen foregår også i Rimjuvet.
Selvfølgelig er det en mørk fare som truer hele Grimrokks eksistens, og hovedpersonen Mia er den eneste som kan redde alle.
Myrthingklanen liker ikke at folk kommer til Grimrokk, så de gjør alt for å stoppe det.

I vår verden heter hovedpersonen Amelia, og hun og mannen William sliter med å bli gravide, og får prøverørsbehandlinger.
Skjønner av teksten at dette er noe forfatteren selv har vært igjennom.

I Grimrokk møter Mia gardvorden Majliv som hun forelsker seg hodestups i, og det er opptil flere hete scener mellom dem i boka.

Tror nok forfatteren er glad i eventyr, fantasy, spill, filmer og serier, for er ikke til å stikke under en stol at det er mange ord, beskrivelser av miljø, klær og diverse som er gjenkjennbart. 
Særtrekk fra Harry Potter, spill som World of Warcraft, Game of Thrones, Ringenes herre, anime, gaming, folkeeventyr og så videre er bakt inn. 
Vi møter både Nøkken, Huldra, Helhesten og Julenissen.


I hytta til Batist får Mia for første gang smake tenke-te, noe jeg virkelig kunne ønske fantes i virkeligheten også!
🍵
Jeg elsket dessuten varmlang og frostfart.
Helt magisk! 
✨️

Selv om jeg tidlig skjønte hvordan det hele kom til å ende, ødela det ikke leselysten. De siste par kapitlene var gode og originale.
Rent språklig, passer boka godt for ungdomsskoleelever, 
med unntak av sex-scenene som jeg nok tror at ungdommer i den alderen mest synes er kleine. 
🙈

Dette er Maria sin første utgivelse. 
Gratulerer så mye som bokdebutant!
Ser frem til flere utgivelser i fremtiden.
🌿


😭
Alle mann til pumpene:
På side 225 når Mia fikk en babyrangle i sølv med et blått sløyfebånd på.




📚

Grimrokk = 
"Er simpelthen et annet sted, en annen virkelighet enn den du kjenner fra før."

"Jeg hadde gladelig ofret noe av det vakre for å minske det grusomme. Man blir vant til skjønnhet."

(Majliv til Mia)


📚


..

English
🍃
◦•●◉❁◉●•◦


“𝘍𝘢𝘯𝘵𝘢𝘴𝘺 𝘪𝘴 𝘢 𝘯𝘦𝘤𝘦𝘴𝘴𝘢𝘳𝘺 𝘪𝘯𝘨𝘳𝘦𝘥𝘪𝘦𝘯𝘵 𝘪𝘯 𝘭𝘪𝘷𝘪𝘯𝘨, 𝘪𝘵'𝘴 𝘢 𝘸𝘢𝘺 𝘰𝘧 𝘭𝘰𝘰𝘬𝘪𝘯𝘨 𝘢𝘵 𝘭𝘪𝘧𝘦 𝘵𝘩𝘳𝘰𝘶𝘨𝘩 𝘵𝘩𝘦 𝘸𝘳𝘰𝘯𝘨 𝘦𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘢 𝘵𝘦𝘭𝘦𝘴𝘤𝘰𝘱𝘦.”

~ Dr. Seuss

Fantasy is rarely wrong.
Good to dream away from reality sometimes.


🥰 
I won the beautiful bookmark in a giveaway that I min bokhylle had on Instagram a couple of months ago. 
Her mother is the crochet master. 
Will definitely be used a lot. 
Have become so fond of it. 
❤️

📖

"𝘐 𝘸𝘰𝘶𝘭𝘥 𝘩𝘢𝘱𝘱𝘪𝘭𝘺 𝘴𝘢𝘤𝘳𝘪𝘧𝘪𝘤𝘦𝘥 𝘴𝘰𝘮𝘦 𝘰𝘧 𝘵𝘩𝘦 𝘣𝘦𝘢𝘶𝘵𝘺 𝘵𝘰 𝘭𝘦𝘴𝘴𝘦𝘯 𝘵𝘩𝘦 𝘤𝘳𝘶𝘦𝘭. 𝘠𝘰𝘶 𝘨𝘦𝘵 𝘶𝘴𝘦𝘥 𝘵𝘰 𝘣𝘦𝘢𝘶𝘵𝘺."
From the book 𝘔𝘢𝘨𝘪𝘤 𝘰𝘧 𝘵𝘩𝘦 𝘯𝘪𝘨𝘩𝘵 by Maria Von Rummelhoff (My translation)


◦•●◉❁◉●•◦
🍃




Bokomslag


....

Forfatter: Maria Von Rummelhoff
Forlag: Publica (Forlagshuset AS)
Omslag: Hana Costelloe
Kategori: Fantasy
Utgitt: 2022
Sider:457