mandag 18. november 2019

Krepsens regnskap av Erik Meling Sele

Krepsens regnskap



Roman med handling fra Stavanger om en introvert regnskapsfører som prøver å manøvrere seg i en ekstrovert verden med åpne kontorlandskap, selskapeligheter og diverse andre sosiale sammenkomster, forhold, relasjoner og generell støy.

Werner Krebs, alias Krepsen, er en mann som er på randen av bristepunktet hva gjelder sosiale forventninger.
Det når et slags høydepunkt når barndomskameraten Sigve Grønnestad starter bevegelsen Make Stavanger Social Again, med en særs ekstrovert agenda om heldagsskole, påtvungne pratepauser, låst arbeidstid og åpne kontorlandskap.

Werner Krebs har bytta jobb før på grunn av overgang til åpent kontorlandskap, og nå ser han seg atter igjen nødt til å sjekke NAV dine sider på nett.
Vi snakker livskrise for Krepsen når det ikke bare planlegges å fjerne cellekontor til fordel for åpent kontorlandskap, uten også attpåtil innføre free seating.

Krepsen blir med sjefen og noen kolleger på hockeykamp etter bruk av en snedig form for frivillig tvang fra sjefens side (i hvert fall sett fra en introverts perspektiv). 
Det ender selvfølgelig ikke bra, og det går så langt som at Krepsen faktisk mister stemmen av stressrelaterte årsaker etter et opptrinn på tribunen.

Det har oppstått en eksistensiell krise for Werner.
Han hadde mista sin kjæreste og næreste Isabella i en bilulykke, og nå gikk akkurat Vibeke fra ham også fordi han ikke klarte å knytte seg til henne. 
Det ble for nært og kvelende.

Det blir et lykketreff for Krepsen når han plutselig kommer over likesinnede. 
For en bevegelse for mer sosialisering krever som seg hør og bør en motbevelgelse, ikke sant.
Mister Mute, eller Hysjemannen som de kaller ham i lokalpressen, er ute med visittkortet sitt og forlanger stillhet. 
Den mystiske K. og Werner finner tonen, og sammen med de andre i den hemmelige aksjonsgruppen gjør de hva de kan for å sette noen kjepper i hjulene for alle disse utprega sosiale og støyende menneskene som nærmest slåss om å snakke høyest og gjøre seg mest bemerka. 


Werner fører regnskap på alt, også livet. Gevinsten skal helst overgå regnskapet.
Krepsen finner igjen seg selv, og forsoner seg med enkelte ting.
Virker som Krepsen endelig fikk balanse i regnskapet til sist ...

En ting er sikkert, det er neimen ikke alltid så lett å være introvert i en ekstrovert verden. 
☺️

Dette er forfatterens tredje roman, og jeg synes han belyser et viktig tema som er reelt nok for mange.  
Sele fyller de fleste setninger med poenger.
Han har utstrakt bruk av humor, noe som gjorde at jeg humra meg gjennom handlingen.
Trollpikken er et av temaene som blir løfta frem i boka.
Hehe, har selv gått fottur dit, så har egenhendig vært vitne til både det ene og det andre der ... 
😉


🕮

"Hvor lenge kunne jeg ha gått uten sosial omgang?
Dager?
Ja.
Uker?
Sannsynligvis.
Måneder?
Ikke umulig.
År?
Hvem vet."

"Solitude. Det betyr noe i retning av god ensomhet. Nødvendig alenetid. Det er et tankekors at norsk språk ikke har et godt ord for solitude. Nordmenn har tydeligvis ikke behov for et begrep som favner om det positive ved ensomheten."

"Jeg tror også at mine mange skuffelser av mennesker har hatt sitt å si. Det er så mange uhøflige og selvhevdende individer som befolker vår klode. ... Jeg tror at utallige møter med freidige mennesker har slipt bort velviljen min."

"Verden styres av de ekstroverte. De sitter bak rattet, og trør ekstra hardt på gassen idet de får øye på oss til fots i veibanen."

"Erkjennelsen av ikke å høre hjemme noe sted slår meg med en tyngde jeg aldri har vært i nærheten av. Jeg er mutters alene på denne kloden. Det finnes ingen som egentlig forstår meg."

"Men på et tidspunkt skjer det noe uforutsett. Det varer kanskje kun et øyeblikk. En hendelse, en utveksling av ord og mimikk, mikroskopisk målt i tid, der man opplever et mentalt samspill med en annen i reisefølget. Et kjapt, men like fullt tydelig klikk. En brikke faller på plass. Et glimt der to sinn ble skjøvet sammen og fikk boltre seg i en felles mental lekegrind. Et ekko av seg selv i en annen. Som der og da får antall gjenstående timer av reisen til å fortone seg som mindre relevant."

🕮




🌿

Open office and free seating aren't optimal for all, at all!
As an introvert Werner Krebs faces a life crisis ...


One thing is for sure, it`s not always easy to be an introvert in an extroverted world.



"The world is ruled by the extroverts. They sit behind the steering wheel and tread extra hard on the accelerator as they spot us walking on foot in the road."
(My translation)



....


Det er forfatteren selv som har stått for det treffende omslagsdesignet av et mutesymbol

Forfatter: Erik Meling Sele
Forlag: Wigestrand
Utgitt: 2019
Sider: 202