Flukt |
Roman om tap, sorg og bearbeidelse.
Elisabeth og Sakarias mistet den 12 år gamle sønnen sin Johannes i en ulykke for ett år siden.
De takler det ulikt, men for dem begge åpner det seg en revne, ei glipe, der de kan se seg selv og andre.
Minner og hendelser, tanker og følelser.
Forfatterens bruk av glipen, gjør det mulig å fortelle historien til både, sønnen, faren og moren fra tidligere dager og helt frem til nåtid.
Boka utspiller seg til å bli mer fantastisk litteratur, der hendelser som går utenfor hva vanlig er oppstår.
Det blir metafysisk,
for så å ende opp som noe rent religiøst og kristent.
Synes skrivestilen var veldig interessant og spennende,
men jo lenger ut i boka jeg kom, jo mer tok historien en vending som jeg personlig ikke likte særlig godt.
Hadde bare vinklingen vært litt annerledes.
Carl Frode er god på å formidle, og temaet var godt, så personlig syntes jeg det var synd at det utviklet seg i den retningen som det gjorde.
Men hey, vi er alle ulike.
Mange syntes nok at historien var akkurat sånn som de
ønsket at den skulle være.
Dette er forfatterens 7. roman.
🔍
Noe å ta en nærmere titt på som blir nevnt i boka:
Andrebindet i Das Wohltemperierte Klavier av Bach.
📚
"Du beklagar at eg føler det eg føler, sa ho. Men ikke at du oppfører deg slik du oppfører deg. Det er med andre ord mi skyld at ting har vorte slik dei har vorte."
"Det var som om noko eller nokon tenkte gjennom meg, som om eg var opna opp på eit vis, som om sperrer hadde vorte fjerna, slik at alle mulege slags følelsar og tankar og forestillingar kunne renne fritt gjennom meg, det strømte på, framande følelsar og tankar og forestillingar blanda seg med kvarandre og med mine eigne, alt flaut saman og løyste seg opp og flaut saman igjen, på stadig nye måtar og i stadig nye samansetningar, det er som om noko eller nokon tar over meg."
"Det er alltid dei utovervendte som skal bestemme, dei som ler høgt og snakkar heile tida, og som vil bli kjent med absolutt alle, det er dei som visest og hørest best, og dermed trur alle saman at det er det å vere utovervendt som er normalt, ein er liksom rar om ein liker seg best aleine, til og med vi som liker oss best aleine, trur vi er rare, og det er urettferdig, det at dei utovervendte bestemmer at alle må prøve å bli som dei, det er ikkje rett."
📚
..
English
🍃
◦•●◉❁◉●•◦
A book about grief. The loss of a child.
Liked Tillers way of writing, but it's a pitty that the story took a turn into a religious path towards the end.
"𝘐𝘵 𝘪𝘴 𝘢𝘭𝘸𝘢𝘺𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘥𝘦𝘤𝘪𝘥𝘦, 𝘵𝘩𝘰𝘴𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘭𝘢𝘶𝘨𝘩 𝘰𝘶𝘵 𝘭𝘰𝘶𝘥 𝘢𝘯𝘥 𝘵𝘢𝘭𝘬 𝘢𝘭𝘭 𝘵𝘩𝘦 𝘵𝘪𝘮𝘦, 𝘢𝘯𝘥 𝘸𝘩𝘰 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘨𝘦𝘵 𝘵𝘰 𝘬𝘯𝘰𝘸 𝘢𝘣𝘴𝘰𝘭𝘶𝘵𝘦𝘭𝘺 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦, 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘢𝘳𝘦 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘦𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘢𝘳𝘦 𝘴𝘩𝘰𝘸𝘯 𝘢𝘯𝘥 𝘩𝘦𝘢𝘳𝘥 𝘵𝘩𝘦 𝘣𝘦𝘴𝘵, 𝘢𝘯𝘥 𝘵𝘩𝘶𝘴 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦 𝘣𝘦𝘭𝘪𝘦𝘷𝘦𝘴 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘵 𝘪𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘦𝘥 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘯𝘰𝘳𝘮𝘢𝘭, 𝘰𝘯𝘦 𝘪𝘴 𝘬𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘸𝘦𝘪𝘳𝘥 𝘪𝘧 𝘰𝘯𝘦 𝘭𝘪𝘬𝘦𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘣𝘺 𝘰𝘯𝘦𝘴𝘦𝘭𝘧, 𝘦𝘷𝘦𝘯 𝘸𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘭𝘪𝘬𝘦𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘣𝘺 𝘰𝘶𝘳𝘴𝘦𝘭𝘷𝘦𝘴, 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘬 𝘸𝘦 𝘢𝘳𝘦 𝘸𝘦𝘪𝘳𝘥, 𝘢𝘯𝘥 𝘪𝘵 𝘪𝘴 𝘶𝘯𝘧𝘢𝘪𝘳, 𝘵𝘩𝘦 𝘧𝘢𝘤𝘵 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘴 𝘥𝘦𝘤𝘪𝘥𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦 𝘮𝘶𝘴𝘵 𝘵𝘳𝘺 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘭𝘪𝘬𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮, 𝘪𝘴 𝘯𝘰𝘵 𝘳𝘪𝘨𝘩𝘵."
~ From the book 𝘌𝘴𝘤𝘢𝘱𝘦 by Carl Frode Tiller (My translation)
◦•●◉❁◉●•◦
🍃
Bokomslag |
....
Forfatter: Carl Frode Tiller
Forlag: Aschehoug
Omslag: Aina Griffin
Kategori: Roman
Utgitt: 2021
Sider: 200