fredag 29. oktober 2021

Hjerteknuseren, Anne B. Ragde


Hjerteknuseren, lydbok


"She tried to tell herself that she ought to love this man, and she did too. She just did not love that it clung. That it drilled itself into her, and that this human being made her lose her breath."
~ Jonetta in The hearthbreaker (My translation)



🎧🕮

Ikke lett å få tak i nye bøker på biblioteket, selv om man setter seg på liste lenge før den blir tilgjengelig. 
Da må en ty til lydbøker, og det er helt greit det også. 
Denne hadde jeg på øret mens jeg tok infrarød sauna. 
Hadde bare dugget på brillene hvis jeg leste i papirbok, så langt mer praktisk med øretelefoner. 
Å lytte krever noe annet av en, enn å lese. 
Begge deler er viktig! 

🎧🕮

Boka handler om Jonetta Hågsnes, og hennes syn på livet, sønnen Ragnar og hennes avdøde ektemann Sigvald.

Rene kriminalromanen dette. Ragde har talent for å skrive pulserende dramatisk på en neddempet måte. Handlingen kryper sakte men sikkert inn under huden på en. 
Hun er god, virkelig god!
Er det bare jeg som fikk et ekkelt gufs hver gang hun badet i tjernet, samme hvor positivt hun syntes det var å bade der nede helt alene blant insekter og fugler?
Bare tanken på overmadrassen nede på den grumsete bunnen (som også er fint illustrert på omslaget av boken) setter i gang tankene. 
Og myra der hun senker ned matvarer for å holde dem kalde. 
Uæææh ... 😱

Jonetta er i overkant renslig av seg. Hun dusjer, bader og bruker våtservietter i underlivet på grunn av at hun kjenner ange, og tørkepapir under hengepuppene på grunn av lukten av sopp, OFTE! 
Hun vasker sengetøyet til sønnen som hun mener er helt stivt av sæd, og freser over rommene med kluten som en vaskerobot, for så å sette vinduer opp på vid gap. 
Lukt og lyd er et problem for henne, og hun er avhengig av rutiner for å takle hverdagen. Skriver lister, selv på hytta, men hvem gjør nå vel ikke det ...? 🤪 
Selv et skvatrete skjærepar er en utfordring. 
Forfatteren tegner ergo ikke kun et negativt bilde av sønnen, selv om det er hva man kanskje først blir forledet til å legge merke til. 
For den ene er som denne er, som et resultat av, på grunn av, og på tross av, den andre. 
Det er samspillet som feiler. To mennesker som ser forbi hverandre, blir fremmede for hverandre, og som samtidig føler seg uelsket og uønsket. 
De er mer like enn hva de tror, for de går inn i seg selv og melder seg ut. 
Lukker hjertet, og lar det blø i ensomhet ...

Vi får innblikk i hverdagen, rutinen, matlagingen og utførelsen av praktiske gjøremål. Tanker og følelser, det menneskelige. 
Ragde er god på miljøskildringer.
Tror en om noen år kan bla i boka på andre måter, for å se det tidstypiske av i dag. Hvordan ting er nå. Det hverdagslige.

Historien er mørk, og jeg får flashback til finsk fjernsynsteater som ble sendt på NRK på 70- og 80-tallet. Det er grått og dystert, dypt, fullt av sjelsettende forviklinger, underliggende grums, tankefullhet og et dypt alvor. Et dystopisk preg med korte replikker personene imellom, og en egen treghet over handlingen, som får det indre livet til hovedpersonene til å spille hovedrollen. 
Et mesterverk, spør du meg! 
Jeg var en (blant de få?) som elsket finsk fjernsynsteater, og fjernsynsteateret på NRK generelt. En gang i uka satt jeg benket og glodde. 
Søsteren min, som er kun året yngre enn meg, valgte helt frivillig å gå og legge seg i stedet for å se. Er det mulig?! Faktisk ble jeg sittende alene i stua. De voksne valgte nemlig å sette seg et annet sted mens jeg så, hehe.  🤣

Men altså, vi trenger alvor, for livet er fullt av det. 
Viktig å ta opp tunge tema som skjøre og innviklede familierelasjoner, nettopp fordi det er så nært.
Jeg er ikke i samme situasjon som Jonetta, heldigvis. Kan ikke få vært nok sammen med sønnen min, og er veldig stolt av ham. Men så flytta han jo også hjemmefra som 20-åring for å begynne på universitetet, og har tjent egne penger siden han var 18. Jeg er tydeligvis heldig sånn sett. 😉
Jonetta lever i en helt annen situasjon. Hun er sliten av å ha en 25 år gammel mann uten jobb i hus, med et skap fullt av regninger og vodkaflasker under senga, og det kan jeg jo forstå. 
Vi får kun innblikk i Jonettas tanker, og ser alt gjennom hennes øyne. Lite vet vi derfor om hvordan sønnen egentlig har det, og hvorfor han agerer som han gjør.

Forfatteren tegner et bilde av den håpløse mannen som blir sydd puter under armene på, og det virker som det er dette mange sitter igjen med etter å ha lest boka. 
Jeg ser noe annet. 
At det kan ha skjedd noe skjebnesvangert på den fisketuren sønnen hadde som ung, før alt endret seg. 
At Jonetta ikke hadde det bra i ekteskapet med Sigvald, samtidig som han var hele henne. Hvorfor byttet egentlig mannen jobb fra advokat til en jobb på et asylmottak?
Så sønnen Ragnar noe han ikke skulle se? Var faren utro? Hadde Ragnar noe med brannen på asylmottaket å gjøre? 
Hvorfor tror Jonetta at sønnen har gjort noe forferdelig mot daten sin? 
Og hva med kommunikasjonen dem imellom. Hvorfor evner hun ikke å ha et åpent forhold til sin sønn? 
Dessuten hører vi om moren til Jonetta. Hun har nok med sitt, og bor i bofellesskap, sier hun på telefonen. Virker ikke som Jonetta noen gang har besøkt henne der. Var det bare løgn fra moren? Er mor som datter, litt eremitter. Trives best i eget selskap, der alt er forutsigelig og overkommelig? For meg virker det som moren løy om at hun hjalp en nabo. Kanskje satt hun alene, og ville ikke at datteren skulle vite det. Kanskje for å få være i fred?

Hvorfor alle disse løse trådene? Kommer det en oppfølger? 
For meg virker det som om Ragde har beredt grunnen for nok en bok.
Fortsettelse følger ...? 



📚

"Hun forsøkte å si til seg selv at dette mennesket skulle hun elske, og hun gjorde det jo også. Hun bare elsket ikke at det klamret seg. At det boret seg inn i henne, og at dette mennesket fikk henne til å miste pusten."

~ Jonetta i Hjerteknuseren

📚



.....

Sider: 271
Forfatter: Anne B. Ragde
Oppleser: Anne Ryg
Forlag: Strawberry Publishing
Utgitt: 2021