fredag 26. juli 2019

Den siste vikingkongen - Djevelens rytter av Jan Ove Ekeberg

Djevelens rytter


The Devil's Horseman is the second book in the series The Last Viking King.

It's based on real events.
The norwegian viking Harald lives in exil as a warrior in Jaroslavs army.
Lots of action in this one.
...........

Dette er andre bok av foreløpig to utgitte bøker i serien om Harald Hardråde.

Harald har blitt 20 år og det har gått 5 år siden han dro fra Norge etter slaget på Stiklestad.
Han er del av forsvarsstyrkene til fyrst Jaroslav i Holmgard (Russland), og har utmerket seg såpass bra at han har fått tillit og en bra posisjon.

Kameraten hans Harald Eiliv Ragnvaldsson står ved hans side, og det er mye action. ⚔

Harald og høvdingdatteren Kitai, er begge ute etter hevn. Hun er Khazar, kriger og en utrolig god rytter. Og det måtte jo gå som det gjorde mellom dem ...

Interessant med historiske bøker fra vikingtiden.
Ekeberg formidler historien bra.
Spennende handling.

Håper det kommer flere oppfølgere!

📚

"Lyset fra den røde sola streifet åsene og forgylte dem i et hav av ild. Som flammene i et bål strålte lyset i luer tilbake mot himmelen og antente også hele det store havet. Solas sluknende ild spredte seg i små sirkler utover havflaten, lik ringene etter et fiskevak."

📚


Det fine omslaget er det Henrik Koitz som har stått for.

Boka er utgitt 2018 på Gyldendal Norsk Forlag. 

mandag 22. juli 2019

Den ene dagen av Inger Hagerup

Den ene dagen
This is a poem written by Inger Hagerup in her book The Book of Dreams.
Unfortunately I don't know the english translation.

........

I dag tenkte jeg det var på sin plass å hylle sommeren som er over oss for fullt! 🌻
Det finnes mange fine sommerdikt, men valget falt på Den ene dagen fra Drømmeboka, utgitt 1955.








"Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken."


~ Inger Hagerup ~


💮

Ha en fortsatt fin sommer! 😊

💮

søndag 21. juli 2019

Ekkoland av Per Petterson

Ekkoland
Forlaget Oktober spør om leserne har ei bok som er selve sommerboka.

Ikke ofte jeg leser bøker flere ganger, og pleier ikke velge bøker etter årstid heller, så noen spesiell sommerbok har jeg nok ikke.
Blir mest tilfeldigheter som avgjør hva jeg leser.
Skal jeg fly, pleier jeg ofte å velge ei bok som ikke tar opp verdifull plass eller vekt i bagasjen. Tar med ei tynn bok, og leser e-bok eller lydbøker i tillegg, hvis jeg får tid.

Per Petterson har blitt mye omtalt i det siste, så de siste par dagene har jeg lest forfatterens aller første roman, Ekkoland.

Handlingen foregår i Danmark, der Arvid, med storesøster, far og mor er på besøk hos mormor og morfar.
Som i langt de fleste familier er det noen gnisninger, undertrykte og uutalte følelser.

Arvid fyller 12 år i løpet av sommeren, og vi tar del i guttens påbegynte pubertet.
Han streber etter løsrivelse og autonomi, samtidig som han selvfølgelig fortsatt trenger nærhet og omsorg fra de rundt seg.
Arvid føler seg ovenpå, uovervinnelig og spesiell det ene øyeblikket, for så å falle i staver, bli usikker og kjenne avmakt det neste.
Han merker at familien skjuler og legger lokk på ting, noe som gjør at han føler seg litt på siden av, og uinvidd.
Arvid har Napoliansk avstamning, og kjenner at han står stamfaren Bruno nær.
En i hver generasjon ser italiensk ut, og akkurat som Arvids avdøde onkel Jesper, er han et ekko fra Napoli, minst like mye som han er et ekko fra Jylland eller Norge.

Jeg lo rett som det var underveis i historien, og det var fint å lese de maleriske beskrivelsene av landskapet på nord-Jylland, som jeg kjenner meg så godt igjen i.


📚

"Det er ingen kunst å være misunnelig på disse folka for pengene deres. Det er kjempelett. Og det er ikke det at de ikke jobber heller. Noen av dem jobber som faen. Men det gjør jeg også. Det er'ke det som er poenget. Poenget er at de eier alt.
kunsten, er å alltid vite at de er her og samtidig leva livet som om de ikke fantes."

📚

Omslagsdesign av Egil Haraldsen

lørdag 20. juli 2019

Senteret av Victoria Durnak

Senteret
The center is a short novel about loneliness and depression after birth.
The mother takes her newborn daughter to the nearby shopping center nearly every day of the week. 👶
The story strikes me as superficial. I just only wish that the author could have digged a bit deeper ...


............


Dette er første bok jeg leser av Victoria Durnak.

Historien tar for seg en nybakt alenemor som har flyttet fra Oslo til Skien.
Dagene er rutinemessige og ensomme. Hun bruker tiden på å stelle babyen, og å bevege seg mellom leiligheten og kjøpesenter. Stort sett senteret Herkules. Dette er hennes verden.
Hun har helt tydelig fødselsdepresjon, og føler ikke at hun elsker, eller vil ha barnet.
En gjennomgangstone i boka er at hun ennå ikke har gitt datteren noe navn, og at det må skje innen seks måneder.
Først syntes jeg boken var urovekkende. Er ikke godt å lese om en mor som er så totalt frakoblet fra barnet sitt. Men etter hvert skjønner jeg at hun ikke kommer til å gjøre den lille noe vondt.

Temaet er viktig, men skulle så ønske at forfatteren hadde beveget seg litt bort fra det overfladiske, og gått mer i dybden.

Hovedpersonen virker mye yngre enn hva hun faktisk er. Er så umoden, og opptatt av alle disse ytre og overfladiske tingene som de fleste vokser av seg. Hadde tippet 16 år, mens hun skal være 26. Ingen 26-åringer jeg kjenner er så umodne, ingen 18-åringer heller.
Får det ikke til å stemme ... 🤔


🕮

"Jeg elsker den klokka. Hver gang jeg går ut, kan jeg kaste et siste blikk på tiden, ta minuttene med meg, det burde vært flere lett synlige klokker i byen."

"Vi har visst alltid musikk gående inni hodet. Det er alltid en eller annen låt som spilles av, og sånn sett er egentlig hvert eneste menneske du passerer en radiokanal. Jeg har skrikene til babyen på hjernen. Og må trille dem vekk."


🕮

Omslagsdesign av Aslak Gurholt (Yokoland)

onsdag 17. juli 2019

Vundersmed - Morrigans kall av Jessica Townsend

Magnifikatt / Magnificat
Just finished book number two about Mog, Wundersmith - The Calling of Morrigan Crow.
It was simply wondrous!

I'm so glad that Jessica Townsend has planned to write a total of nine books in the series. 🙌

🕮

"Sisters and brothers, loyal for life,
Tethered for always, true as a knife,
Nine above others, nine above blood,
Bonded forever through fire and blood,
Brothers and sisters, faithful and true,
Ever together, the special and few."

🕮

..........

Vi blir med Mog og resten av kull 919 på deres første år som medlemmer av det Vunderlige selskap.

Handlingen var helt fantastisk, spennende og helt vunderlig!

Jeg elsker røykesalongen samt rommet til Mog på Devkalion, og hele Devkalion generelt, festene til vampyrdvergen Frank, hjemmetoget, Vuse, Ingenlund, skøyersmugene, åpenbaringen til vundersmeden Snaalguth Jemmiti i Jemmiti-parken gitt til ungene i Græsheim, og unikatet til vundersmeden Desima Kokoro til innbyggerne i Ingenlund! ⭐


🔍
Det er like greit, først som sist, å lære seg hvilke 9 som kull 919 i det Vunderlige selskap består av:
  • Lambeth Amara (prinsesse Lamya Bethari Amati Ra. Kongehuset Ra, fra Silkeland i Fjerne Østsang), kortdistanseorakel/radar - Esoterisk
  • Kadense Svartstrøm, tryllebinder - Esoterisk
  • Morrigan Kråkh, vundersmed - Først Prosaisk, så Esoterisk
  • Frans Fritzvold, gastronom - Prosaisk
  • Mahir Ibrahim, lingvist - Prosaisk
  • Anah Kahlo, helbreder - Prosaisk
  • Teodora Malmo, slåsskjempe - Prosaisk
  • Hagbart Rask, dragerytter - Prosaisk
  • Arkan Tveit, lommetyv -Prosaisk


Det finnes to avdelinger som de har opplæring i på skolen.
Frøken Munter, konduktøren på hjemmetoget som frakter kull 919 til/fra Vuse og hjemmene deres, forklarer, og her har er noe av hva hun sa:
  •  Lager man en grå ring ytterst, er det de Prosaiske. Den største sektoren i det Vunderlige selskapet. De befatter seg med kunster, dåder og tjenester som henvender seg til offentligheten, med evner vesentlig innenfor medisinske, sportslige, utøvende, kreative og tekniske fag. De er den fremste angrepsstyrken når den folkelige og økonomiske støtten som er avgjørende for at Det Vunderlige selskap skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Sjarmere offentligheten og skaffe penger. Motto: "Dere kan jo prøve å klare dere uten oss."
  • Hvit ring innenfor der igjen er de Esoteriske, som det er langt færre av. Kun knappe 1/3 medlemmer i forhold til det Prosaiske. Befatter seg med kunster, dåder og tjenester av mer privat art, med evner innenfor de magiske, overnaturlige og esoteriske fagene. Her finnes hekser, orakler, synske, svartekunstnere og så videre. De er som regel fremste forsvarslunje for å beskytte selskapet, byen og Fristaten mot krefter som ønsker å påføre skade. Motto: "Hvis det ikke hadde vært for oss, ville dere ha snakket zombiespråk, hele gjengen."
  • Det befinner seg en liten sort sirkel innerst i midten, som vi ikke får noe svar på hva er, men vi kan jo tenke oss hva det går ut på ... 😉

Frøken Dyrkjær er elevmesterinne for skolen for prosaiske kunster, og frøken Møgstervold er elevmesterinne på skolen for esoteriske kunster. De to er forøvrig en og samme person, ehh, på et vis ...
Elevene ved de to skolen er alle likt kledd i svarte klær, men de som studerer prosaiske kunster har grå skjorter, mens de som studerer esoteriske kunster har hvite.

Hagerup Q. Onstald ble Morrigans første lærer. Han var mer menneske enn landskilpadde. Professoren ble regnet som minimalvunderdyr, som innebar at han hadde mer menneskelige enn underdyriske trekk. Han var også tidvender.


Bok nummer to var minst like bra som den første!

Blir spennende å se hvordan Mogs skolegang på skolen for esoteriske kunster, og lurer på hvilken felles fiende Esra Skrall og Mog har ...
Gleder meg UTROLIG mye til fortsettelsen på historien!


🕮

Vuse-eden:
"Søstre og brødre, lojale til døden,
evige lenker som holder i nøden.
Ni fremfor alle, ni fremfor blod,
båndene tåler selv flammer og flod.
Brødre og søstre, tro hver en dag,
sanne og utvalgt, for alltid på lag."

Esra Skrall maner frem vunder: "Vesle kråke, vesle kråke, øyne svarte som grut. Stuper bratt ned mot en eng og harens unger så små. Vesle hare, vesle hare ..."

Gammelt ordtak: " Fremmant vunder viser seg for maner og smed."

Morrigan maner frem vunder: "Morgentidsbarnet er muntert og blidt. Aftentidsbarnet er djevelsk og vilt. Morgentidsbarn bringer daggryets lys. Aftentidsbarn bringer uvær og gys. Hvor tar du veien, du morgenens sønn? Oppad med solen, til vind varm og skjønn. Hvor tar du veien, du nattmørkets datter? Langt ned i dypet der bleke ting skratter."

"Ingen likte å høre at de tok feil. Men betydde det at man ikke burde fortelle folk at de tok feil?"

Vampyrdvergen Frank: "Jeg eier helgemess, mine venner. Ingen kan balansere mellom leken skrekk og djevelsk fryd bedre enn Frank. Ingen."

🕮


Kirsti Vogt har oversatt til norsk, og som med første bok i serien, har hun gjort en mesterlig jobb!

Omslagsdesign / Book cover illustrator: Jim Madsen

fredag 12. juli 2019

Den siste vikingkongen - Krigens læregutt av Jan Ove Ekeberg

Krigens læregutt
The Apprentice of Way is the first book in the historical series The last Viking king.
Fascinating story about the Viking era in Norway, Scandinavia.
I can feel the Viking blood rush in my veins right now, after reading about my ancestors. 😉

.........

Månedens utfordring hos Sarpsborg bibliotek for juli måned er en bok fra vikingtiden.
De to første bøkene i serien Den siste vikingkongen av Jan Ove Ekeberg skulle til pers, og det er den første boka Krigens læregutt fra 2016 jeg tar for meg her.
Grunnen til at det ble akkurat denne romanen, er fordi bøkene har fått gode skussmål.
En bonus ble det at kapittel 27 ble lagt til norges tredje eldste by, Borg (nå Sarpsborg), der Olav Haraldsson giftet seg med sin Astrid.

Jan Ove Ekeberg skuffer ikke.
Spennende handling, og et historisk sus som får det til å krible i vikingblod som lenge har ligget i dvale.
Vi følger hovedpersonen Harald Magnusson, som er Olav digre sin bror.
Kongsbroren blir "forvist" av sin kloke mor Åsta. Ulvehedinen Rane Kongsfostre tar seg, på oppfordring fra moren til Harald, av unggutten. Han gjør ham til sin skosvein, for å gjøre mann av ham.

Forfatteren skriver godt. Er ikke så lett å knytte historiske hendelser sammen, uten å gjøre det litt kjedelig, men det klarer han med stort hell.
Synes det blir i overkant mange karakterer, men ikke verre enn at det sorterer seg etterhvert.

Olav og halvbroren Harald kjemper sammen på Stiklestad, og vi vet jo alle hvordan det gikk.
En blodig kamp på liv og død, med et trist utfall.

Etter at bok en er ferdig åpner jeg ivrig bok nummer to i serien, der nye eventyr for Harald og kongsætten i Norge venter meg ... ⚔


🕮

"- Norge har aldri hatt en konge som ikke har gått i et slag. Konger og kongsemner som ikke kan te seg i slaget, dør. Slektene deres dør ut. Ordet om dem dør ut."

"Rane gikk ved siden av ham, men da Harald snudde seg mot ham, var han borte. Det var bare mose, vidjekratt og fjellbjørk der han hadde gått. Han måtte lukke øynene på nytt for å se Rane igjen. Men stemmen kunne han høre, enten øynene var lukket eller åpne."

🕮

Må også skryte av omslagsdesignet som Henrik Koitz står bak. Det innbyr til lesing!

onsdag 10. juli 2019

Purpur av Vibeke Løkkeberg

Purpur
Love, lust, power, desire, abstinence, forbidden feelings, misogyny, inquisition, superstition and religion.
Men of the Church, what shall I say ... ⛪

...............

Nå har jeg lest meg bort til Italias vakre Toscana, og vært helt tilbake til renessansens tid, i andre halvdel av 1400-tallet.

Det utspiller seg et drama. Purpurfargersken Anna var sendt i kloster i Bergen, men alt endrer seg når Lorenzo kom på vegne av biskop Aeneas Piccolomini av Trieste, for å ta henne med til Roma. Der skal hun tjene vatikanet med sine hemmelige kunnskaper om hvordan man lager sneglepurpur.

Pave Pius II ville kle hæren sin i purpur på sitt korstog mot Konstantinopel.
En pave som tidligere hadde utgitt erotiske skrifter.

Anna gifter seg med Lorenzo, pavens barndomskamerat og livvakt. De får datteren Lucrezia sammen. Hun blir skadet ved å falle på spissen av farens nysmidde sverd, og blir skrøpelig av det. Lucrezia får en grusom skjebne. Hennes venn Andropolus også.
Æsj, den hersens presten ... 🤬

Anna maler en kirketavle av den hellige Agathas martyrium, og bruker sneglepurpur i arbeidet med å male brystene. En farge som kun var tiltenkt paven. Dessuten skulle ikke kvinner male altertavler. Det blir fatalt for Anna.

Kjærlighet, begjær, makt, lyst, fromhet, forbudte følelser, misogyni, inkvisisjon, overtro og religion i en salig blanding.
Kirkens menn, hva skal jeg si ...

Glad jeg bare leste meg bort litt, for "prøvelsene" Anna ble utsatt for var mange.
Det føltes trygt å komme hjem til meg selv, trygt plassert i sofaen, etter at siste side var lest ferdig. 📕

Forfatteren er et overflødighetshorn av kunnskap, og at hun har et personlig forhold til Toscana, skinner klart igjennom.

Løkkeberg gir stemme til de usynlige i maskineriet, de små, de hvis stemme ofte ikke blir hørt. Ære være henne for det!

Jeg har sett filmer av Vibeke Løkkeberg, men dette er første boka jeg leser. Jaggu på tide! 


🕮

"- Av og til må man gjemme seg i hule trestammer, ikke for ulv og villsvin, men for at menneskene ikke skal finne en."

"Det er lett å bli sint. Men det å bli sint på rett mann til rett tid, det er vanskelig."

"Vokt deg for menn som tror at du er en engel. I neste øyeblikk kan de ta feil av deg og en djevel."

🕮


Omslagsdesign: Egil Haraldsen - Exit design.
Hmm, finnes ingen andre kvinnelige karakterer enn Anna i romanen, så skjønner ikke hvorfor damen på coveret har mørkt hår. Det blir nemlig flere ganger i boka beskrevet at Anna har lyse lokker ... 🤔

🔍

• St. Agathas relikvie befinner seg i Stavanger Domkirke
• Altertavlen av St. Agatha er oppbevart i Vatikanet
• Det var Nucella lapillus-snegler som ble brukt for å fremstille purpur
De to elskende av Aeneas Piccolomini (pave PiusII)

søndag 7. juli 2019

Ingenlund av Jessica Townsend

Nevermoor / Ingenlund
What a wundrous world Jessica Townsend has made in the book Nevermoor: The trials of Morrigan Crow! ⭐
I love it, I love it, I love it ...
Did I tell you that I love it?!! 🤗

I have the Australian writer's next book in my lap now. Wundersmith: The Calling of Morrigan Crow.
Oh joy, I'm trembling, that eager am I to continue my journey to Nevermoor ... 🌂


............

De siste dagene har jeg befunnet meg i Ingenlund for første gang, med boka Morrigans forbannelse.
Jessica Townsend skriver bra. Fortellingen er rett og slett som tatt ut av en annen verden, helt fantastisk!

Oi, oi, oi, som jeg har sett frem til å lese den.
Jeg elsker fantastisk litteratur! 💗

Måtte gå i barneavdelingen på biblioteket for å finne boka. Tenk om de hadde hatt en avdeling for fantastisk litteratur i stedet, for bøker som dette, kjenner (etter min mening) ingen aldersgrense, og hører neimen ikke hjemme inn under noen alderskategori ...

Vi blir dratt inn i en eventyrlig verden med ulike vesener. Det å være skyggevesen, vampyr dverg, drage eller magnifikatt, er herlig normalt. Selv "døde" ting, som hotellet i Ingenlund, lever sitt eget liv i en slags syntese med beboerne. Jeg simpelthen digger det hotellet!

Hovedpersonen Morrigan er oppvokst som et forbannet barn, og har hatt en kjærlighetsløs oppvekst, helt til en eksentrisk fargeklatt av en mann ved navn Jupiter kommer for å ta henne med seg til Ingenlund og bli hennes fadder.

Målet er at hun skal prøve å bli tatt opp som medlem av det Vidunderlige selskap, men først må Morrigan gjennom er del opptaksprøver.
Men, den "onde" Vundersmeden er også ute etter Morrigan og hennes evner.
Det brygger opp til en klassisk kamp mellom det gode og det onde, eller er det nå egentlig så enkelt?

Tydeligvis er det fortsatt nok av uoppdagede steder for meg å besøke fremover ... 😉
Det lover godt! 📚

Pennen til Townsend er nok ikke like bra som Rowling sin, og det var noen trekk i handlingen som "hermet", men boka er så absolutt innafor.

Leste først norsk utgave, så tok jeg for meg den engelske. Og nå, etter å ha lest, må jeg bare si at Kirsti Vogt har gjort en flott jobb med oversettelsen.
Navn, samt diverse ord og uttrykk, er kreativt oversatt. Alt på en måte som gir det hele et lite magisk løft.
Ser ingen grunn til å måtte ta for meg neste bok i serien på originalspråket, for jeg likte oversetteren sin tolkning veldig godt.

Er snakk om at det vil bli utgitt 9 bøker totalt. 
FOX har kjøpt filmrettighetene, så kommer nok filmer etter hvert også.  📺

Gleder meg til fortsettelsen!




🔍

Noen ord på engelsk og norsk:

Nevermoor  -  Ingenlund
Morrigan Crow  -  Morrigan Kråkh
Wundersmith  -  Vundersmeden
Hotel Deycalion  -  Hotel Devkalion (hotellet der Morrigan bor i Ingenlund)
The Wundrows Society  -  Det vidunderlige selskap
Brolly Rall  -  Plyksbanen (transportmåte)
Wunderground  -  Vundergrunnen (en slags undergrunnen)
Ugly Jumper Company  -  Grusomme gensere A/S
Hawthorne Swift  -  Hagbart Rask (Morrigans første venn i Ingenlund)
Jupiter North  -  Jupiter Nord
Jackalfax  -  Sjakkelfoss (byen Morrigan og familien hennes kommer fra)
Wintersea Republic  -  Vintersjørepublikken (republikken Morrigan og familien bodde i)
Corvus  -  Korvus (Morrigans pappa og Kansler i Store Ulvmark, den største av Vintersjø-republikkens fire delstater)
Ivy  -  Iris (Morrigans stemor)
Crow Manor  -  Kråkheslottet (huset Morrigan bodde i sammen med familien)
The Hunt of Smoke and Shadow  -  Røyk-og-skygge-jegerne
Saint Nicholas  -  Julenissen
The Yule Queen  -  Joledronningen
Christmas og Yule  -  Jul og Jol (feires samtidig i Ingenlund)
Proudfoot House  -  Storsnut palé
Inspector Flintlock  -  Inspektør Flintelås
Fenestra  -  Oldfruen fenestra, også kalt Fen (hun er en magnifikatt og er sjef for rengjøring og hushold på hotell Devalion)
Magnificat  -  Magnifikatt (diger, grå magisk katt)
Suppedas (resepsjonisten på hotel Devkalion)

🕮

"If you want to belong, you have to believe ..."

🕮


Det er Vigmostad & Bjørke som har utgitt boka.

Omslag, på både norsk og engelsk utgave, er det Beatriz Castro som har stått for.

fredag 5. juli 2019

På vei til en venn
Visiting a friend is a story of a broken childhood with neglect, abuse and loneliness. A broken child becomes a broken adult ...
He is so vulnerable. 💔

A must read! 📖

........

Dette er historien om Vilgot som barn og voksen, og det er Vilgot som forteller sin erindringshistorie over 30 år etter. Han snakker nesten aldri, men har et rikt og reflektert indre liv.

Handlingen er lagt til Hoff i Oslo, fra Vilgots oppvekst på 60-tallet og fremover.
En syk mor med smerter og psykiske problemer, og en far som har nok med seg selv og det å få dagene til å gå opp.

Språket i boka er så vakkert, neste poetisk. Handlingen på sin side, er alt annet enn vakker.
Det er hjerteskjærende å lese om Vilgot som reker gatelangs, fordi han ikke vil hjem. Overgrepet han blir utsatt for, og hvordan det former ham.

Han føler seg ikke ønsket. Alt han sier og gjør tenker han igjennom, men allikevel blir det feil. Elller aller verst, ingen legger merke til hva han gjør eller sier i det hele tatt. Han lengter.
Vilgot er tilskueren som står på utsiden og ser inn.
Han tenker på Trygve Lie i tårnbygget, på Steffensen som også trasker gatelangs, akkurat som ham selv.

Colamannen gjør unevnelige ting med den lille Vilgot når han som 11-åring er på vei til en venn. Han tenker at Colamannen kanskje gjorde det fordi han nok visste at Vilgot ikke ville ha noen å si det til ...

Selv om Vilgot har venner, Simen og Magne, er dette ei bok om en dyptgripende, altoppslukende og sår ensomhet. For det er ikke alt man forteller til venner. Det er ikke alle hjem som tar imot besøk.

Så treffer han sinnabonden, Greven av Hoff. Moren kaller ham gårdbruker Lange. Han kan sitte stille inne hos Greven og lese. Senere arver Vilgot huset av den ensomme mannen. En som er ensom og alene, tar over etter en annen.

Så må han plutselig ta seg av elefanten Batir, da et sirkus forlater dyret. Elefanten står i Vilgots mørke låve i 6 uker, sviktet. Ingen henter ham. Noen grusomme uker, for Viljot får vondt av Batir som står der fastspent. Elefanten får sår etter fotlenkene, og begynner å veve som et dyr som går frem og tilbake i et altfor lite bur i et zoo.
Til slutt begynner Vilgot å veve han også, inne i huset sitt, og til slutt gjør han det han må, han slipper elefanten fri. Batir løper ut i Oslos gater.
Jeg tenker at elefanten symboliserer Vilgot og andre som ham. Fangenskapet, ufrivilligheten, bundetheten. Selv om man prøver å komme seg fri, slipper en egentlig ikke unna ...

En bok til ettertanke. Handlingen er vond å ta inn, men det trengs. Viktig at vi ser, og forstår disse skyggene som beveger seg nesten umerkelig forbi oss på gata.
Å løfte blikket ut og forbi oss selv. Et smil, et hei, å bry seg ...

Niels Fredrik Dahl fikk Brageprisen for romanen i 2002, og det forstår jeg godt, for dette er en bok som bør leses!

🕮
"Det er viktig å ta en dag av gangen. Å leve en dag av gangen. Ikke leve hver dag som om det var den siste, som noen sier. Men leve en dag av gangen som om den var en dag."

"Jeg klarer dette. En dag av gangen. En dag av gangen til det er over. Vi skal alle dø. Jeg skal også dø, og hvis jeg bare tar en dag av gangen så skal jeg klare å dø til slutt."


"Jeg vet ikke hvorfor han lot meg gå. Kanskje han så på meg at jeg aldri kom til å fortelle noe som helst til noen. Kanskje han så på meg at jeg ikke hadde noen å fortelle det til. Kanskje han så på meg at jeg kom til å fortelle det, men på et språk ingen forsto, et språk som snek seg inn overalt og knuste alt. Kanskje han visste at han hadde kuttet av tungen min, kanskje han visste at det skulle bli så vondt å snakke med den munnen han ga meg."

🕮

Omslagsdesign av Erna Lendvai-Dircksen.

torsdag 4. juli 2019

Sommerens bokstabel

Bokstabel
Book-heavy bag! 📚

Aldri i verden om jeg får lest alle disse bøkene i sommer. 😬

Elle, melle ... 📕




🕮

“Fill your house with stacks of books, in all the crannies and all the nooks.”

~ Dr. Seuss

🕮