mandag 27. desember 2021

Er mor død av Vigdis Hjorth

 

Er mor død

Hjerteskjærende oppfølger til Arv og miljø.

Historien er denne gang mer oppdiktet, 
følelsene derimot ...
Er i hvert fall det jeg velger å tro, at dette er et resultat av at en datter velger å si ifra om overgrep, og hva hun sitter igjen med 30 år etter.

Det er selvransakelse, håp og fortvilelse. 
Utenforskap, utfrysing, følelsen av å være utstøtt.

Opprivende bok om mor og datter. 
Om å eie hver sin virkelighet, 
ønsket om forsoning, forståelse, kjærlighet og aksept.
Å innse realiteter, skam og løsrivelse.

Det er ikke lett når fundamentet vakler, og blir revet bort under føttene. 
Å gjenvinne balansen, og akseptere tingenes tilstand.


Føler på en guffen uro når jeg leser. 
Får lyst til å holde rundt den nå 60 år gamle Johanna og fortelle henne at hun er helt ok!
🧡
Har lyst til å bekrefte hennes egne ord om at hun ikke er syk. 
Si til henne at hun er sterk som ikke underkaster seg rollen de to som en gang var vesentlige i livet hennes ønsker å påtvinge henne, 
hennes egen søster og mor.

Poetiske skildringer, og mye bruk av overførte betydninger i boka. Ofte ved å bruke bilder fra natur, med elgen som et slags forløsende midtpunkt, og elementer som jord, mørke og vær.

Altså, du er bare drivende god på å sette ord på følelser Vigdis. 
Disse to bøkene er viktig i et sosialrealistisk perspektiv, med en tematikk de fleste nok kvier seg for å skrive om, men også for å lese. 
Det er vondt å leve seg inn i handlingen, men viktig!
Fortielse gagner kun de som gjør ondt ...

De som er ute etter lett underholdning, burde nok se seg om etter en annen bok enn denne.


🔍
Boka er særlig inspirert av Arne Garborgs Den bortkomne faderen.

🎨
Det treffende omslagsdesignet er av Øyvind Torseter.



📚


"Når du skaper noe ut fra egne betingelser, kan det vise seg å ha gjenklang i mange."

"Jeg har noe viktig å si henne, selv om jeg ikke har ordene for det eller kjenner innholdet. Det tilhører ikke den rasjonelle sfære."

"Livet går så fort. Det er så mange avgjørende spørsmål vi unngår å stille annet enn i vårt indre, så mye vi unngår å ta opp, selv om menneskene som kunne bidra til oppklaring og opplysning lever. Vi kunne oppsøkt dem og avkrevd dem svar, men gjør det ikke, fordi? Vi uansett ikke ville få svar, heller ikke om vi tagg og ba, eller fordi det ikke er verdt prisen, ydmykelsen, ubehaget. Avstår fra avgjørende informasjon for å unngå ubehag, dette eneste lille livet, mens det uløste, uvisse kan plage oss livet ut, særlig om nettene, eller?"

"At barn fornekter sine foreldre, er forståelig, at foreldre fornekter sine barn, og så hardnakket, er sjeldent."

"Jeg har alltid følt meg alene i verden. Det er grunnfølelsen min."

"Jeg hadde fått synliggjort det som før var usynlig og fått usannsynliggjort det som før hadde virket sannsynlig, at hun måtte være glad i meg på en eller annen måte."

📚

"I`ve always felt alone in the world. That`s my basic feeling."

~ From the book Are mom dead by Vigdis Hjorth (My translation)



....

Forfatter: Vigdis Hjorth
Forlag: Cappelen Damm AS
Omslagsdesign: Øyvind Torseter
Utgitt: 2020
Sider: 359

torsdag 23. desember 2021

Øvelse gir håp av Synnøve Kristensen

 

Øvelse gir håp


Denne gangen er jeg ikke helt uhildet i beskrivelsen min av boka. 
Jeg har nemlig kjent dikteren i godt over 30 år.
 Altså, alle anmeldelsene mine er jo subjektive ellers også, men denne gangen blir det annerledes. Jeg kjenner, og kjente, mange av de personene hun skriver om også, noe som gjør at det blir en dimensjon ekstra i forståelse og tolkning av teksten, og alt hva som kan finnes mellom linjene.


💖 

Jeg sitter med en poesibok i hånden, 
blar litt lett i den, 
som jeg så ofte gjør før jeg begynner å lese en bok. 
Jeg tar på en måte inn boken i et slags lett første møte. 
Kjenner på den, 
betrakter, 
får en følelse av det mulige innholdet.
Jeg forbereder meg rett og slett. 
Litt sedvanlig kanskje, men jeg elsker denne første oppdagelsen. 
Gleder meg til å lese. 
Fordype meg, 
la meg lede, 
tre inn i den andres verden av ord. 
Setning for setning, 
avsnitt for avsnitt, 
side for side, 
kapittel for kapittel, eller som her, dikt for dikt.
Helt til siste side. 
Siste ord. 
Jeg har brukt av tiden min på å bevege meg i landskapet, og det var så absolutt verdt det. 
Vel anvendt tid! 
Jeg har latt meg bevege. 
Endret meg. 
Ørlite selvfølgelig, men like fullt, det har skjedd noe med meg. 
Jeg er annerledes nå, 
en annen, 
enn før jeg begynte å leste. 


Takk for at du skrev!

💖


Dette er Synnøves første utgivelse, og jeg synes det er tøft av henne å gi ut egen diktsamling.
Hun er mye tøffere enn meg! 
Og ikke nok med at hun gir ut dikt, de er veldig personlige også. 
Poesi som omhandler livet, med alt hva det byr på av følelser, utfordringer, tap, håp ...
Synnøve begynte å skrive dikt for kun to år siden, så jaggu godt levert å gi ut bok etter så kort tid.
Hun leste fra boken sin dagen den kom ut. 
Var fint å høre henne fortelle om bakgrunnen for diktene. Hun var uredd, og hadde ikke noen problemer med å stå foran alle oss andre og fortelle, 
noe jeg beundrer. 
Hun er en god formidler av eget budskap! 

Jeg heier på deg Synnøve!


🎨

Må ikke glemme å nevne illustratøren også. 
Det er lillesøsteren til forfatteren, Ida Alette, som står for de flotte bildene. Hun har en helt egen måte å uttrykke seg på. 
Spennende akvareller som gjør seg veldig godt til diktene. 
Flotte var de! 
Ida bør illustrere flere bøker.  



📚

"Velkommen, karusell

Jeg vil danse karusell
Med en som ser meg spinne rundt,
for så å spinne med.
Rundt og rundt min egen akse

Jeg vil skape en storm
Være et uvær i mitt eget liv,
for så å stå i stormen. 
Standhaftig og ydmyk

Jeg vil ikke følge hjernen, jeg vil følge hjertets
dømmekraft
med en som også tenker med hjertet, 
føle varme der varmen er
Jeg vil danse karusell"


"Uten treningsøktene

Når kroppen er som en gigantisk verkebyll
Som en hangover etter en rølpefyll
Smertene forplanter seg fra hodet og ned
Nei, Synnøve, da går du ikke noe sted

Det er slitsomt å åpne øynene, for da ser jeg at jeg lever
Kroppen føles litt mindre vond med øynene lukket,
jeg svever
Hva er det med disse skrittene jeg selv må ta
Må jeg ta dem hver forbaska dag

På smertedager blir jeg et sengetroll, noe jeg ikke vil
Jeg vet at når jeg har det som vondest, skal jeg gi litt til
Hvor mange ganger må jeg kjempe meg opp
Når vil dette smertehelvete ta en stopp"

📚


"Without the workouts

When the body is like a giant ache boil
Like a hangover after heavy drinking
The pain propagates from the head down
No, Synnøve, then you`re not going anywhere

It's tiring to open my eyes, because then I see that I'm alive
The body feels a little less sore with eyes closed,
I'm soaring
What are these steps I have to take by myself?
Do I have to take them every darn day?

On pain days, I become a bed troll, something I don`t want
I know that when I feel the worst, I`m supposed to give a little more
How many times do I have to fight my way up
When will this hell of pain stop"


~ Practice gives hope by Synnøve Kristensen (My translation)


Bokomslag


....

Antall dikt: 31
Forfatter: Synnøve Kristensen
Forlag: Lyrikkforlaget
Illustratør: Ida Alette Kristensen
Antall illustrasjoner inkludert omslag: 13
Utgitt: 2021
Sider: 64


lørdag 11. desember 2021

Vinterbading av Cecilie Thunem-Saanum


Vinterbading


🏊

Har alltid vært fascinert av vinterbading, men ikke gjort det selv.
Det nærmeste jeg har kommet er å bade tidlig på våren, og i kalde fjellvann. En gang ble det målt 5° i vannet, men det var juks i og med det ikke var på vinteren.
Har også dusja i iskaldt vann på campingplasser nordover, men det har vært en nødvendighet da en måtte legge på kontanter for å få varmt vann, noe jeg ikke hadde.

Har så lyst til å prøve å bade på vinteren, men absolutt ingen av de jeg har rundt meg deler den samme nysgjerrigheten.
Er veldig skeptisk til å måtte bade alene, i tilfelle noe skulle skje. Trygghet er viktig!
Min bedre halvdel har tilbudt seg å feste et tau til badedrakta mi, så han får dratt meg inn hvis jeg skulle få et illebefinnende. Hehe, mulig det blir den faktiske løsningen. 
😆


Med min tiltrekning mot vinterbad, måtte jeg bare plukke med meg denne boka der den sto og fristet i nyhetshylla på biblioteket.
Heldigvis for det, for dette var ingen kjedelig og tørr instruksjonsbok, uten var både poetisk og vakkert skrevet. 

Tydelig at forfatteren elsker sine kalde bad!
Hun tar oss med inn i den kjølige verdenen, med glødende varme og engasjement.
Sidene går fort unna.
Cecilie beskriver både det psykiske, fysiske, teoretiske og praktiske ved det å skulle bade i kaldt vann.

Fikk ikke mindre lyst til å prøve vinterbading akkurat!
Boken har bilder og dikt underveis, og jeg liker virkelig hvordan forfatteren formidler temaet.

Boka er også en varm hyllest til forfatterens badevenner.


📚

"Det er i slike øyeblikk at jeg forstår hvor mange lag med filter som har lagt seg over meg gjennom årenes løp. Vi vokser og tilpasser oss umerkelig, helt til vi tror at det er slik vi er og slik vi skal være. Jeg visste ikke at jeg var blitt så forsiktig og moderert før jeg kjente den glade og småviltre fireåringen finne veien ut gjennom alle de mentale og sosiale filtrene jeg hadde viklet meg inn i. Det var som om jeg hadde lagt et lokk på følelsene mine og skrudd ned temperaturen."


"Å ligge der
i vannskorpa.

Høre stillheten,
mens fargene trer tydelig frem
når sansene åpnes mer og mer
for hvert minutt.

Å ligge der
og føle at verden
nesten er normal.
At alt det andre var
en dårlig drøm.

Dype åndedrag,
mens tiden står helt stille
en stakket stund.

Fem minutter i livet
gir et hav av ro
for flere dager fremover.

Ingenting jorder meg mer
enn kaldt vann."


"Fine, lune drypp av små samtaler med fremmede. Korte øyeblikk som gir varme og setter varige spor i hverdagen."


"Ingen ord er store nok
dekkende nok
presise nok
for å forklare
hvordan dette
føles.

Men magisk?
Det er det. "


"Det er en helt egen stemning som oppstår mellom oss etter å ha badet sammen - en fin, genuin og gjensidig fellesskapsfølelse som overstiger ord. Den ligger usagt i luften og skaper usynlige, sterke bånd mellom oss."

📚

"No words are big enough
comprehensive enough
precise enough 
to explain
how this
 feels.

But magical?
It is."

~ Winter swimming by Cecilie Thunem-Saanum (My translation)



Bokomslag


🐧

Det flotte bokmerket på første bilde har motiv etter en original av
munnmaleren Wenche Løseth.

....


Forfatter: Cecilie Thunem-Saanum
Forlag: Cappelen Damm
Design og layout: Bente Cecilie Bergan
Utgitt: 2021
Sider: 161

onsdag 24. november 2021

Kode rød av Espen Rostrup Nakstad

Kode rød


Endelig var det tid for denne.
Hadde satt meg på venteliste på biblioteket for å få lest den, og måtte tålmodig vente til det plinget inn en melding på telefonen om at den lå klar for henting. 
Har for tiden utfordringer med å holde bøker, så lånte boka som lydbok i tillegg, så har vekselvis lest papirutgaven og hatt den på øret på sengen. 
Er forøvrig forfatteren selv som leser, noe han gjorde på en strålende måte!

Nakstad er en helstøpt person.
I nær 2 år nå har han vært den jeg har stolt mest på av formidlere rundt Covid-19. Tror det er mye takket være ham at folket fant seg i mange av de påbud som kom.
Dette fordi han er så klar i formidlingen sin. Han fremstår som sindig og klok. 
En stoler bare rett og slett på ham! 
Dessuten sier han ting som de er, uten å legge noe imellom. 
Vi nordmenn er et opplyst folkeferd, og det behandlet han oss som også.
Vi forsto at alle måtte dra i samme retning for å komme gjennom dette.

Var så befriende at han i boka endelig tar et oppgjør med den svenske koronahåndteringen.
Vi nordmenn har jo fulgt med i svenske medier. Jeg har nesten daglig vært innom SVT og Expressen på nett, for å holde meg oppdatert på hva som skjer med naboene i landet til øst for oss.
Håndteringen deres har vært helt annerledes, enn her. Sverige har faktisk vært annerledeslandet i forhold til ikke bare Norden, men hele Europa.
Per dags dato den 24. november er det totalt 15 142 personer som har dødd som følge av covid-19 i Sverige, mot 1003 i Norge.

Nakstad tar et "oppgjør" med mye annet også, og tør å vise hva han står for. 

Boka handler egentlig ikke kun om covid, uten om krisehåndtering generelt. Derav tittelen Kode rød.
I kampen for det vakre inngår kampen mot krig og terror, og kampen for miljø og klima, flokken, samfunnet, menneskeheten ...

Nakstad har møtt mange store personligheter, som for eksempel Kofi Annan, og vært i kulissene ved mange krisehåndteringer som Utøya og ebolakrisen.

Forfatteren innehar verdigull erfaring, og derav situasjonsforståelse. Han har dermed de forutsetninger som trengs for å kunne ane konturene av en sort svane.
Håper alle rette instanser vet å lytte til ham, og at de tar de innspill han måtte komme med på alvor.

Vi blir tatt med på en reise i Espens liv. 
Barndom, ungdom, familie, møter, følelser og tanker.
Han beskrev både samfunnskriser og personlige kriser. 
Var spesielt tungt å lese om når han fortalte om tapet av sin eneggede tvilling.

Han har et godt språk, og er i boka både teoretisk, analytisk, konkret og poetisk.
Boka vil nok stå igjen som et historisk dokument.




📚

"Til slutt er vi helt glemt og lever bare videre i arvestoffet til våre etterkommere. Og som om ikke det er nok, en dag om veldig lenge forsvinner også dette arvestoffet fra jordas overflate. Stjernestøvet som en gang samlet seg til en masse og utgjorde planeten jorda, blir igjen bare til stjernestøv. Ingen tenkende vesener i andre galakser vil noen gang vite at noen av oss har eksistert. Det er livets brutalitet."

"Et vindu med utsyn gjør noe med oss. Når øynene våre glir over vakre landskap eller silhuetten av en storby i solnedgangen, slår ettertenksomheten inn. Vi blir sittende og studere livet der ute. Det livet vi alle har store forventninger til, men som ingen vet helt hvordan vil bli."

"Det viktigste vi kan gjøre, er å bruke all den kunnskapen vi har på en god måte og huske at vi er sterkere sammen - og at vi blir enda sterkere når vi tar vare på hverandre. Det er det som er det vakre med menneskeheten. Det er det som er verdt å kjempe for."

📚

"The most important thing we can do is to use all the knowledge we have in a good way, and remember that we are stronger together - and that we become even stronger when we take care of each other. That is the beauty of humanity. That's what's worth fighting for. "
~ Espen Rostrup Nakstad in Code Red (My translation)


Bokomslag

....


Forfatter: Espen Rostrup Nakstad
Forlag: Gyldendal
Omslagsdesign: Lise Mosveen
Utgitt: 2021
Sider: 350

lørdag 13. november 2021

24 gode gjerninger av Jenny Fagerlund

24 gode gjerninger


Fikk øye på denne boka blant nyhetene når jeg var innom biblioteket.
Syntes den så koselig og julete ut, og plukka den derfor med meg.
Har lett for å velge tyngre litteratur, og tenkte det var greit med noe lett denne gangen.
Fikk rett i at boka nok var litt kiosklitteraturaktig, da plottet var opplagt, og den var lettlest. Den hadde handling som nok til tider ikke var helt realistisk, for virkeligheten er nå en gang ikke sånn at alt godt kommer til en, bare man er åpen for det.
Men det betyr så absolutt ikke at romanen ikke hadde dybde også.

Det var mitt første møte med en av forfatterens bøker, og jeg syntes den sto seg bra, og var godt skrevet.

Handlingen er kretset rundt hovedpersonen Emma, som 2 år tidligere mistet mannen sin på selveste julaften. Hun har trukket seg fullstendig tilbake, og hverdagene består av å vekselvis oppholde seg i leiligheten sin eller den lille interiørbutikken hennes, samt veien til og fra disse to stedene.
Hun føler seg skyldig i mannens død, og klarer ikke gå videre.
Så en dag hjelper hun en person, og tenker at dette kunne bli hennes måte å gjøre bot på.
Emma bestemmer seg derfor for å gjøre 24 gode gjerninger frem mot julaften. 
Hun ser kun for seg disse gjerningene, og tømmer leiligheten gradvis for det livet hun hadde levd. 
Planen hennes er å ikke starte på et nytt år, sånn jeg tolker det.
Men så skjer det da, at hun begynner å involvere seg i menneskene hun hjelper. 
De kommer nær henne, og blir hennes venner. 
Hun tar seg av hunden Lukas, og begynner gradvis å se noe annet enn kun sorgen og skyldfølelsen som hun bærer på. 
Så en dag tar hun seg i å plutselig se fremover i tid. 
Forbi julen og inn i noe nytt.  
Hun treffer selvfølgelig (som seg hør og bør i denne type bøker) en mann, Adam, hvis følelser ikke kan fornektes, og sakte men sikkert tiner hun opp, og forelsker seg.

😭
Alle mann til pumpene:
Selv om boka stort sett er forutsigelig, byr historien på en overraskelse i kapittel 26.
Og ja, jeg medgir det, jeg gråt litt nå og da derfra og ut boken ... 




📚


"Hvordan kunne man bli så bitter at man lot det gå utover dem som fortjente det minst?"


"Kanskje det ikke er meningen at man skal finne tilbake til den man var? Kanskje det er meningen at man skal lære seg selv å kjenne på nytt. Hvem man er etter alle erfaringene man har fått."


"Det er mange ting vi skulle ønske at vi hadde gjort annerledes. Men det er slik livet er. Og vi kan ikke endre på det."


"Livet er ikke alltid enkelt. Det kan være både godt og vondt og noen ganger fryktelig vanskelig. Men det er slik det er. Vi må bare våge å satse igjen."


📚

"Life is not always easy. It can be both good and bad, and sometimes terribly difficult. But that`s the way it is. We just have to dare to try again." 
~ Lilian in 24 good deeds (My translation)


Bokomslag

....


Forfatter: Jenny Fagerlund
Forlag: Gyldendal
Oversatt fra svensk av: Hege Frydenlund
Omslagsdesign: Designstudioe / Emma Graves
Norsk utgave utgitt: 2021
Sider: 316

fredag 29. oktober 2021

Hjerteknuseren av Anne B. Ragde


Hjerteknuseren, lydbok


🎧🕮

Ikke lett å få tak i nye bøker på biblioteket, selv om man setter seg på liste lenge før den blir tilgjengelig. 
Da må en ty til lydbøker, og det er helt greit det også. 
Denne hadde jeg på øret mens jeg tok infrarød sauna. 
Hadde bare dugget på brillene hvis jeg leste i papirbok, så langt mer praktisk med øretelefoner. 
Å lytte krever noe annet av en, enn å lese. 
Begge deler er viktig! 

🎧🕮

Boka handler om Jonetta Hågsnes, og hennes syn på livet, sønnen Ragnar og hennes avdøde ektemann Sigvald.

Rene kriminalromanen dette. Ragde har talent for å skrive pulserende dramatisk på en neddempet måte. Handlingen kryper sakte men sikkert inn under huden på en. 
Hun er god, virkelig god!
Er det bare jeg som fikk et ekkelt gufs hver gang hun badet i tjernet, samme hvor positivt hun syntes det var å bade der nede helt alene blant insekter og fugler?
Bare tanken på overmadrassen nede på den grumsete bunnen (som også er fint illustrert på omslaget av boken) setter i gang tankene. 
Og myra der hun senker ned matvarer for å holde dem kalde. 
Uæææh ... 😱

Jonetta er i overkant renslig av seg. Hun dusjer, bader og bruker våtservietter i underlivet på grunn av at hun kjenner ange, og tørkepapir under hengepuppene på grunn av lukten av sopp, OFTE! 
Hun vasker sengetøyet til sønnen som hun mener er helt stivt av sæd, og freser over rommene med kluten som en vaskerobot, for så å sette vinduer opp på vid gap. 
Lukt og lyd er et problem for henne, og hun er avhengig av rutiner for å takle hverdagen. Skriver lister, selv på hytta, men hvem gjør nå vel ikke det ...? 🤪 
Selv et skvatrete skjærepar er en utfordring. 
Forfatteren tegner ergo ikke kun et negativt bilde av sønnen, selv om det er hva man kanskje først blir forledet til å legge merke til. 
For den ene er som denne er, som et resultat av, på grunn av, og på tross av, den andre. 
Det er samspillet som feiler. To mennesker som ser forbi hverandre, blir fremmede for hverandre, og som samtidig føler seg uelsket og uønsket. 
De er mer like enn hva de tror, for de går inn i seg selv og melder seg ut. 
Lukker hjertet, og lar det blø i ensomhet ...

Vi får innblikk i hverdagen, rutinen, matlagingen og utførelsen av praktiske gjøremål. Tanker og følelser, det menneskelige. 
Ragde er god på miljøskildringer.
Tror en om noen år kan bla i boka på andre måter, for å se det tidstypiske av i dag. Hvordan ting er nå. Det hverdagslige.

Historien er mørk, og jeg får flashback til finsk fjernsynsteater som ble sendt på NRK på 70- og 80-tallet. Det er grått og dystert, dypt, fullt av sjelsettende forviklinger, underliggende grums, tankefullhet og et dypt alvor. Et dystopisk preg med korte replikker personene imellom, og en egen treghet over handlingen, som får det indre livet til hovedpersonene til å spille hovedrollen. 
Et mesterverk, spør du meg! 
Jeg var en (blant de få?) som elsket finsk fjernsynsteater, og fjernsynsteateret på NRK generelt. En gang i uka satt jeg benket og glodde. 
Søsteren min, som er kun året yngre enn meg, valgte helt frivillig å gå og legge seg i stedet for å se. Er det mulig?! Faktisk ble jeg sittende alene i stua. De voksne valgte nemlig å sette seg et annet sted mens jeg så, hehe.  🤣

Men altså, vi trenger alvor, for livet er fullt av det. 
Viktig å ta opp tunge tema som skjøre og innviklede familierelasjoner, nettopp fordi det er så nært.
Jeg er ikke i samme situasjon som Jonetta, heldigvis. Kan ikke få vært nok sammen med sønnen min, og er veldig stolt av ham. Men så flytta han jo også hjemmefra som 20-åring for å begynne på universitetet, og har tjent egne penger siden han var 18. Jeg er tydeligvis heldig sånn sett. 😉
Jonetta lever i en helt annen situasjon. Hun er sliten av å ha en 25 år gammel mann uten jobb i hus, med et skap fullt av regninger og vodkaflasker under senga, og det kan jeg jo forstå. 
Vi får kun innblikk i Jonettas tanker, og ser alt gjennom hennes øyne. Lite vet vi derfor om hvordan sønnen egentlig har det, og hvorfor han agerer som han gjør.

Forfatteren tegner et bilde av den håpløse mannen som blir sydd puter under armene på, og det virker som det er dette mange sitter igjen med etter å ha lest boka. 
Jeg ser noe annet. 
At det kan ha skjedd noe skjebnesvangert på den fisketuren sønnen hadde som ung, før alt endret seg. 
At Jonetta ikke hadde det bra i ekteskapet med Sigvald, samtidig som han var hele henne. Hvorfor byttet egentlig mannen jobb fra advokat til en jobb på et asylmottak?
Så sønnen Ragnar noe han ikke skulle se? Var faren utro? Hadde Ragnar noe med brannen på asylmottaket å gjøre? 
Hvorfor tror Jonetta at sønnen har gjort noe forferdelig mot daten sin? 
Og hva med kommunikasjonen dem imellom. Hvorfor evner hun ikke å ha et åpent forhold til sin sønn? 
Dessuten hører vi om moren til Jonetta. Hun har nok med sitt, og bor i bofellesskap, sier hun på telefonen. Virker ikke som Jonetta noen gang har besøkt henne der. Var det bare løgn fra moren? Er mor som datter, litt eremitter. Trives best i eget selskap, der alt er forutsigelig og overkommelig? For meg virker det som moren løy om at hun hjalp en nabo. Kanskje satt hun alene, og ville ikke at datteren skulle vite det. Kanskje for å få være i fred?

Hvorfor alle disse løse trådene? Kommer det en oppfølger? 
For meg virker det som om Ragde har beredt grunnen for nok en bok.
Fortsettelse følger ...? 



📚

"Hun forsøkte å si til seg selv at dette mennesket skulle hun elske, og hun gjorde det jo også. Hun bare elsket ikke at det klamret seg. At det boret seg inn i henne, og at dette mennesket fikk henne til å miste pusten."

~ Jonetta i Hjerteknuseren

📚

"She tried to tell herself that she ought to love this man, and she did too. She just did not love that it clung. That it drilled itself into her, and that this human being made her lose her breath."
~ Jonetta in The hearthbreaker (My translation)



.....


Forfatter: Anne B. Ragde
Oppleser: Anne Ryg
Forlag: Strawberry Publishing
Utgitt: 2021
Sider: 271



tirsdag 28. september 2021

Den grønne øya av Gert Nygårdshaug

Den grønne øya
Den grønne øya, lydbok


Boka er ikke tilgjengelig på mitt lokale bibliotek, så lånte lydbok. Helt greit det også, selv om det blir mindre sitater, da jeg ikke har teksten fremfor meg.

Klimakrise, en verden som sliter. 

Varme, tørke, stigende havnivå, mangel på friskt grønt og ferskvann, ja selve vårt livsgrunnlag. Vold, uroligheter, skjørbuk og depresjon.

En håpløs kamp for tilværelsen!

Gert har skrevet nok en bok om vår felles planet, Tellus. Har lest de fleste av hans andre bøker, og det slår meg at denne er mer dyster. Alt håp er på en måte ute. Det er lite lys i tunnelen for menneskeheten og den grønne planet.

Handlingen er repetitiv. Det skjer ikke alle verden, og setninger gjentas. Vi skal ta og føle på kampen. Både den ytre, og indre.
Vemod, sorg, standhaftighet, nederlag og nød. Et indre brøl!
Lite detaljert tilbakeblikk på hva som gikk galt, men det vet vi jo. Vi har drevet rovdrift på planeten vår, og da skjer det som skjer. Når noe først begynner å rakne, skjer det raskt!
En blir ikke hoppende glad og positiv av å lese denne romanen, men måtte den utgjøre en forskjell! 
Vi må alle ofre mye for å få det til, men det er tross alt bedre enn å miste absolutt alt!

Boka er ikke spekket med handling og brå vendinger, men den har en dyp puls. En nerve som rører ved det vesentlige, det viktigste.
En mann, Hans Zolon som gjør det et menneske naturlig og instinktivt gjør. Han påtar seg ansvar, lar seg involvere i den andre på tross av at han nok innerst inne vet at det er slutten. Et nyfødt barn. Fire år. Aniara. Han kan ikke gå videre alene, uten med et menneskes grunnleggende samvittighet ta en avgjørelse. 
Sånn må det bli!

Rent handlingsmessig lå jeg foran hele veien. Liker å la meg overraske, men her visste jeg hva som kom til å skje hele veien. Muligens fordi det ikke var noen avledninger, eller så er kanskje forfatteren og jeg på samme bølgelengde underveis.

Endelig en bok som viser hvordan det kan bli, uten at det plutselig ender med en urealistisk positiv utvikling, uten byr på en handling som er rå, direkte og ærlig!
Virkelighetsnært, skremmende og dessverre et absolutt mulig scenario.

Gert vil være en varsler, og ønsker å vise oss hva som kan skjer hvis vi ikke drastisk endrer hvordan vi behandler naturen og forholder oss til klima.
Føler at dette er et desperat skrik fra forfatteren til oss alle. Vi står på kanten av stupet!
Håper han med denne boka klarer å riste litt klarsyn inn i oss! At vi begynner å handle, i stedet for kun å prate. En total omveltning må til fra topp til bunn, for vi kan ikke fortsette som vi har gjort! Alt henger sammen.
Det er opp til oss mennesker nå ...
   Slik er det.

📚

"Ikke tro. Ikke håp. Ingen metafysisk reduksjon, tilbaketrekning til det usannsynlige."
~ Gert Nygårdshaug

"Vår samvittighet er den høyeste domstol. Og de tårene som vi svelger er mye bitrere enn dem vi feller."
~ Victor Hugo
📚


🔆

Realistic, scary and unfortunately an absolutely possible scenario. Feel that this is a desperate cry from the author to all of us. We are on the edge of the precipice! Hope this book manages to shake some clairvoyance into us! That we start acting, instead of just talking. It's up to us humans now .


"𝑫𝒐 𝒏𝒐𝒕 𝒃𝒆𝒍𝒊𝒆𝒗𝒆. 𝑫𝒐 𝒏𝒐𝒕 𝒉𝒐𝒑𝒆. 𝑵𝒐 𝒎𝒆𝒕𝒂𝒑𝒉𝒚𝒔𝒊𝒄𝒂𝒍 𝒓𝒆𝒅𝒖𝒄𝒕𝒊𝒐𝒏, 𝒘𝒊𝒕𝒉𝒅𝒓𝒂𝒘𝒂𝒍 𝒕𝒐 𝒕𝒉𝒆 𝒊𝒎𝒑𝒓𝒐𝒃𝒂𝒃𝒍𝒆."
~ Gert Nygårdhaug in The green island

🌿

.....


Forfatter: Gert Nygårdshaug
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Sider: 187