torsdag 22. september 2022

Ingen kan hjelpe meg - En lesereise med Elling av Ingvar Ambjørnsen

Ingen kan hjelpe meg - En lesereise med Elling


Ambjørnsen starter boken ved å skrive følgende: 
"At forfatterens sjel og karakter er å finne i hans eller hennes forfatterskap er en selvfølge som ikke bør vekke noen form for debatt"
Dette setter tonen på et vis.

Ikke noen tvil om at Ingvar Ambjørnsen er vittig.
Han er lun, skarp, dyp, morsom og gravalvorlig når han trer inn i Ellings verden. Vi kjenner oss nok alle litt igjen, og samtidig ikke. Alle har vi nok noen rundt oss som ligner litt også.

Dette er en annerledes bok. 

Elling tar for seg en bok av Michel Houellebecqs bok Lanzarote
og begir seg ut på en lesereise.
Han bestemmer seg for å lese et kapittel om dagen, ikke mer. 

Elling (som ikke helt utenkelig er forfatterens sendebud her, tenker jeg) ytrer: 
"Litteraturkritikken gis stadig mindre plass. Dette prosjektet - en grundig gjennomgang av en tekst - samt mine nedtegnede refleksjoner, tanker og assosiasjoner under lesingen, er mitt stillfarne angrep på selve tidens ånd".

Det viser seg å være en skikkelig grisete roman, i hvert fall på overflaten. Elling kommer også til å si at han leser en roman om Lanzarote til sin husvert Annelore Friman Clausen, og selvfølgelig skulle det da vise seg at hun og hennes avdøde ektemann var på øya sammen den gang de var unge. Hun vil gjerne lese boka når Elling er ferdig med den. 
Det blir ikke lett for Elling. Faktisk blir det et realt dilemma for ham.
Hver gang noe med seksuelle undertoner, eller enda verre, når det rett ut blir beskrevet seksuelle ting uten engang å være en hentydning, kvier han seg. Han vil ikke at husverten skal lese denne boka! 

Elling er med på reisen til Lanzarote i tanker og drømmer. 
Lever seg inn i handlingen, og tar sågar Annelore og hennes ektemann Sigurd med i handlingen. 
Elling er en tenkende mann, og har grenser, for et sted synes han nok grensen må gå. 
Historien blir for ham for fiktiv etter som handlingen skrider frem. Han lar seg ikke overbevise. 
Boken er ikke troverdig.

Ett er for meg sikkert, Ambjørnsen viser oss vei inn i hans egne tanker rundt forfatterskapet sitt ved å bruke denne twisten i fortellermåte. 
Han er litt Elling, men på en overdreven måte, og samtidig er han virkelig ikke Elling i det hele tatt. 
Ambjørnsen er en mester på eksistensialisme, og alltid med et skråblikk på samfunnet.
Det Ambjørnsen får vist ved å la Elling få lese boka og dissekere den, er hvordan han selv forholder seg til skriving, lesere og seg selv som forfatter.
Ambjørnsen humrer nok litt for seg selv når han skriver om litteraturanmeldere og synsere (som undertegnede synser, hehe). 
Vi gis ingen høy stjerne. 
Særlig når anmeldere tar for seg hypede utgivelser. 
Overfladiske kommentarer, Click & likes, og korte innlegg i sosiale medier om store temaer innenfor kompliserte politiske og religiøse temaer er en del av tiden vi lever i. 
Elling (og antagelig Ambjørnsen), har lite til overs for det.
Elling er nok forfatterens alter ego.

Elling har en enorm selvoppholdelsesdrift. Det er godt å se.
Han trives i sitt eget selskap, og godt er det.
På en måte får jeg lyst til å lese boken Lanzarote, for å se om jeg også er enig i Ellings analyse, men på en annen måte ikke. 
Dette er ikke en bok jeg hadde dratt med meg fra biblioteket, om ikke for Ambjørnsens valg av denne boken for sin karakter Elling.
Han kommer inn på Jordbærmus av Aune Sand. Kunne mye heller tenke meg å lese den boka. Skulle lest den for lenge siden. Har bare ikke blitt til det. Har ikke lest noe av Michel Houellebecq, men vet at Aune Sand skriver ut fra kjærlighet og respekt. 
Han er en bra fyr rett og slett! 
Tror ikke jeg blir støtt av å lese Aunes bok. 
Tror ikke han kunne fått seg til å skrive noe som ikke var en slags hyllest, fordi det er sånn sjela hans er. 
Hmm, altså jeg vet jo ikke, for har ikke lest boka. Er bare en antagelse om sammenhenger. 
Person - forfatter - bok. 
Kall det gjerne forutinntatt, med positivt fortegn.
Disse andre bøkene av Michel Houellebecq derimot har jeg forutinntatte negative meninger om, rett og slett.
Uff da, leser jeg de bøkene av Michel Houellebecq i tillegg til Jordbærmus, får jeg nok litt i overkant av påfyll av en litteraturkategori jeg ikke er vel bevandret i.
🤯

Kunne så ønske at boken Elling skrev om hadde vært en annen. En med en bedre sluttdel. Både for Elling og min skyld.

Jeg sitter igjen med en vond følelse, akkurat som Elling gjorde.
Ikke rart Annelore ikke har tatt kontakt med ham etter hans løsning på dilemmaet om romanen.
Og jeg? Jeg får bare mer lyst til å trekke meg unna folk når jeg blir tvunget til å legge fra meg naivitetens skjold, og ta inn over meg hvordan enkelte eksemplarer av rasen menneske tenker og agerer.
Det fyller meg med tungsinn.
Jeg dukker ned i den dypeste sorte avgrunn. 
Den sort som kun 
bunnløs håpløshet rommer ...


🔍

Se nærmere på

Fikk først lyst til å lese boka Lanzarote av Michel Houellebecq, og kanskje Utvidelse av kampsonen samt Underkastelse, men etter å ha lest hvordan den ender, mistet jeg helt lysten. 
Orker rett og slett ikke ... 

😞


𐩘

📣

Shout out fra meg

Må bare komme med en ytring, eller shout out om du vil:

Hvis en hører lydbok med 4.0 i hastighet, så fortellerstemmen høres ut som en smurf, mister en helt klart noe av brodden i fortellingen. For det som ved første øyekast kan virke litt banalt, har sannsynligvis dybde, 
bare en gir seg tid til å ta ordene ordentlig inn. 
Fordøye hva som faktisk blir skrevet. 

Lydbøker bør ikke økes mer i hastighet enn at en får reflektert over hva som blir formidlet.
For meningen er å få med seg innholdet i bøkene, ikke å lese flest mulig, sant?!

𐩘


📚

Sitater fra boka

"Det gjelder å finne sin egen løype gjennom livet. Det kan ta noe tid, men den som tar seg bryet, vil finne ut at det lønner seg".

"Så langt hadde jeg hatt litteraturen som en trøst, ja, mange ganger også som en mulighet til å flykte unna problemer, flykte inn i andres fantasier og tankesprang, inn i den skriften som var skjønn, ja, den skjønne litteratur. Eller jeg hadde dratt inn i dette landskapet ut fra et ønske om å bli underholdt i noen timer".

"Sitte hjemme hos seg selv og håpe at telefonen ikke ringer. Stirre ut i hagen. På regnet som drypper fra greinene på frukttrærne. Uke etter uke. År etter år. Sitte helt stille og bare registrere at livet går sin ubønnhørlige gang."

"Klimaendringene. Masseutryddelsen av arter. Vi er allerede midt inne i malstrømmen, selv om vi i Vesten ennå ikke helt har tatt inn over oss det som er i ferd med å skje med oss og samfunnet vi lever i."

"Jeg tror at undringen over det man leser i seg selv er et gode. Gjør godt. Utvider ens tankekraft "

📚


English
◦•●◉❁◉●•◦

🍃

Fortunately, Elling is a critical reader, because Houellebecq's book is hard to digest. I really wish he had chosen something else to read, because I like Elling as a bookish tour guide. In the beginning I was all in on it, 
but towards the end I got quite low-spirited. 
Neither Elling nor I liked the book 𝘓𝘢𝘯𝘻𝘢𝘳𝘰𝘵𝘦!


"𝘐 𝘣𝘦𝘭𝘪𝘦𝘷𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘸𝘰𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘢𝘣𝘰𝘶𝘵 𝘸𝘩𝘢𝘵 𝘰𝘯𝘦 𝘳𝘦𝘢𝘥𝘴 𝘪𝘴 𝘢 𝘨𝘰𝘰𝘥 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘪𝘯 𝘪𝘵𝘴𝘦𝘭𝘧. 𝘋𝘰𝘦𝘴 𝘨𝘰𝘰𝘥. 𝘌𝘹𝘱𝘢𝘯𝘥𝘴 𝘰𝘯𝘦'𝘴 𝘱𝘰𝘸𝘦𝘳 𝘰𝘧 𝘵𝘩𝘰𝘶𝘨𝘩𝘵."
~ From the book 𝘕𝘰𝘣𝘰𝘥𝘺 𝘤𝘢𝘯 𝘩𝘦𝘭𝘱 𝘮𝘦  by Ingvar Ambjørnsen (My translation)


🍃


🌿


Bokomslag


....

Forfatter: Ingvar Ambjørnsen
Tittel: Ingen kan hjelpe meg
Forlag: Cappelen Damm
Illustrasjoner: Elisabeth Vold Bjone
Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone
Kategori: Roman
ISBN: 978-82-02-66161-8
Utgitt: 2020
Sider: 156


torsdag 8. september 2022

Yoko Ono er en sjarlatan - Blogger og betraktninger av Ingvar Ambjørnsen


Yoko Ono er en sjarlatan - Blogger og betraktninger



Nok en bok om Elling, men med en vri.

Denne gang er det bloggeren Elling vi møter. 
Et meget vellykket trekk av Ambjørnsen!

Som alltid fra denne forfatteren, er språket godt, og jeg må bare si, Ellings blogg engasjerer.
Det er en mann på snart seksti vi møter. 
En aldrende Elling som skriver om livet. 
Hverdager, ensomhet, drømmer om menneskelig kontakt, minner som er både vonde, fine, traumatiske og sjelsettende.

Det er trist å lese om Mobbing og utfrysing helt fra barnsben av, og det trøblete forholdet til hans psykisk syke mor.
Vemod og savn, først og fremst etter hans kjære avdøde venn Bjarne. En sorg som glimtvis kommer til overflaten.
Men Elling er en overlever. 
Han evner å trives i eget selskap. Nyte naturen og de små ting, som for eksempel en kopp te.

Der han sitter fordypet ved datamaskinen i sokkelleiligheten han leier av Annelore på Grefsen, slutter han aldri å engasjere seg. 
Han lar seg provosere, har sterke meninger og er evig kunnskapssøkende. Ekstra opptatt er han av klima og litteratur, politikk, innvandring 
og ikke minst sjokolade.

Er ikke fritt for at en kjenner seg igjen i noen av erindringene hans. Mat en spiste før kontra nå er noe av det jeg nikket gjenkjennende til.

Humret rett som det var når jeg leste, men fikk også et realt dupp ned i dypet rett som det var også.

Tror nok ikke dette blir siste bok om Elling. Kanskje vi får lese romanen Elling har gått og brygget på i nær fire tiår gitt.
Det kommer nok ikke en typisk selvhjelpsbok i hvert fall, for Elling liker ikke den slags bøker, men godt mulig han kommer med en bok der han byr på sin livsvisdom og utvikling som menneske?
Vi får et lite hint om en slags selvbiografi på side 144. 
Elling skriver følgende: 
"Om veien dit kunne jeg nok ha skrevet en hel bok. Vi får se. Mange vil ha mye å lære av å en slik tekst. Det er helt sikkert."
 Ei bok om sjokolade, er selvfølgelig heller ingen umulighet. 😉

Jeg vil lese mer om Elling!
Men samme hva det nå enn blir til, hadde det vært så fint om forfatteren kunne skape en god slutt.
Kanskje kunne han bli forfatter?
Tenk om han endelig kunne få høste annerkjennelse for den han er.
Håper at Elling får seg en følgesvenn på vei inn i alderdommen. En venn han kunne delt gode stunder og resten av livet med.



📚

"Vi lyver av kjærlighet, vi lyver for ikke å gjøre hverandre vondt, vi lyver for å trøste den andre, bære nesten gjennom dagene og nettene. Livet på jorden er i bunn og grunn nådeløst, selv i nesten uvirkelige velferdssamfunn som det norske."
~ Elling

"Min flukt fra hverdagens små og store plager, gjennom møtet med det skjønnlitterære, alt tidlig ble gitt en retning og en mening som ikke bare reddet meg fra destruksjon og forfall, men faktisk bygget meg opp til å bli et menneske med en viss innsikt i livets luner. Gjennom romanen ble jeg hel."
~ Elling

"Først da jeg ga meg selv opp, senket freden seg i meg."
~ Elling

📚



English
◦•●◉❁◉●•◦

🍃

"𝘞𝘦 𝘭𝘪𝘦 𝘧𝘰𝘳 𝘭𝘰𝘷𝘦, 𝘸𝘦 𝘭𝘪𝘦 𝘯𝘰𝘵 𝘵𝘰 𝘩𝘶𝘳𝘵 𝘦𝘢𝘤𝘩 𝘰𝘵𝘩𝘦𝘳, 𝘸𝘦 𝘭𝘪𝘦 𝘵𝘰 𝘤𝘰𝘮𝘧𝘰𝘳𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘵𝘩𝘦𝘳, 𝘤𝘢𝘳𝘳𝘺 𝘰𝘶𝘳 𝘯𝘦𝘴𝘵 𝘵𝘩𝘳𝘰𝘶𝘨𝘩 𝘵𝘩𝘦 𝘥𝘢𝘺𝘴 𝘢𝘯𝘥 𝘯𝘪𝘨𝘩𝘵𝘴. 𝘓𝘪𝘧𝘦 𝘰𝘯 𝘦𝘢𝘳𝘵𝘩 𝘪𝘴 𝘣𝘢𝘴𝘪𝘤𝘢𝘭𝘭𝘺 𝘮𝘦𝘳𝘤𝘪𝘭𝘦𝘴𝘴."

~ Elling in the novel 𝘠𝘰𝘬𝘰 𝘖𝘯𝘰 𝘪𝘴 𝘢 𝘤𝘩𝘢𝘳𝘭𝘢𝘵𝘢𝘯 by Ingvar Ambjørnsen (My translation)

🍃



Bokomslag


....

Tittel: Yoko Ono er en sjarlatan - blogger og betraktninger
Forfatter: Ingvar Ambjørnsen
Forlag: Cappelen Damm
Omslag: Elisabeth Vold Bjone
Kategori: Roman
ISBN: 978-82-02-68130-2
Utgitt: 2020
Sider: 240

mandag 29. august 2022

Kan globalisering lykkes? - En innføring for det 21. århundre av Dena Freeman

Kan globalisering lykkes?


En bok om globalisering er brennaktuell i disse tider. 🔥

Kan den enorme økningen i sosiale og økonomiske ulikheten reverseres, spør forfatteren Dena Freeman seg.


En ting jeg mener vi med visshet vet, 
er at menneskeheten står overfor en usikker fremtid ...
Endringer må komme, og de vil påvirke oss alle.

Verdenssamfunnet er i endring. 
Det rister i grunnvollene.
Det vokser frem grupper som er mer proteksjonistiske og nasjonalistiske. 
Et eksempel her er Donald Trump i USA med sine kjente slagord 
"America First" og "Make America Great Again".
Avglobalisering virker å være løsningen for mange når klimaendringer, pandemier (som for eksempel Covid), energimangel, naturkatastrofer, forurensning, klimakrisen, hungersnød og diverse andre kriser melder seg.

Hva gjør man når politiske system som for eksempel ren markedskapitalisme svikter?
Hvis majoriteten av verdens befolkning føler at de blir brukt av de 1% rikeste, eller eliten, føler en seg truet og mindre verdsatt. Det være seg på individ- eller samfunnsnivå. 
Det gror frem fremmedhat, mistenkeliggjøring, eiesyke og selvhevdelse, mens medmenneskelighet og altruisme mister fotfeste. 
Demokratier forvitrer og blir mer autoritære. 
Det oppstår kaos og samfunnsfiendtlige subkulturer. 
Resultatet blir utrygghet og ytterligere motkraft mot det etablerte. Mange vil føle at opprør og revolusjon er det eneste som kan endre det bestående.
Verden preges i dag av store forskjeller.

Det paradoksale er at når vi mennesker nå virkelig trenger å stå sammen, oppstår konflikter og splittelse.  
Er "demokratisk internasjonalisme" og "demokratisk globalisme" løsningen, eller er det allerede for sent for oss?

Endring må til for å redde planeten og alt liv.
Mitt håp oppi alt,
er at verdens ledere og de som sitter med reell makt,
begynner å innse at det beste er å legge føringer ut fra hva som er best for menneskeheten i det lange løp, 
ikke ut fra hva som gagner dem personlig best her og nå.



Vi vet i dag at kloden er liten.
Internett, massemedier og sosiale kanaler tilbyr konstant informasjonsflyt, og vårt bevegelsesrom har blitt utvidet.
Vi ser at alle påvirkes av hvordan hvert enkelt kontinent, hver enkelt stat, grupperinger og enkeltpersoner agerer i forhold til vårt felles livsgrunnlag.
Vi har planeten kun til låns, 
og ingen er mer eller mindre verdt enn noen eller noe annet. 
Vi er en del av et felles økosystem. 
Verdensøkonomien henger sammen. 
Vi vet alt dette nå. 

Kanskje kommer det et paradigmeskifte, der vi forstår at ting må endres. 
Jeg håper det, for våre etterkommeres skyld!



📚

"Innsatsen for å demokratisere globaliseringen og skape et sant globalt demokrati som kan håndtere de presserende globale problemene i vår tid, kan være den viktigste kampen i det tjueførste århundre."

📚


English
◦•●◉❁◉●•◦

🍃

A book about globalization is highly relevant these days. 🔥

The paradox is that when we humans now really need to stand together, conflicts and divisions arise. 
Are "Democratic Internationalism" and "Democratic Globalism" 
the solution, 
or is it already too late for us?


"The effort to democratize globalization and create a true global democracy that can address the pressing global issues of our time may be the most important struggle of the twenty-first century."

~ From the book Can Globalization Succeed? by Dena Freeman (My translation)

🍃



Bokomslag


 

Dette er et leseeksemplar fra Manschou Forlag, 
men meningene er helt og holdent mine egne.

📕


....

Forfatter: Dene Freeman
Redaktør: Matthew Taylor
Tittel: Kan globalisering lykkes? - En innføring for det 21. århundre
Fra serien: Store spørsmål
Originalens tittel: Can Globalization Succeed?
Forlag: Mangschou
Oversetter: Inger Sverreson Holmes
Kategori: Fakta
ISBN: 978-82-8238-243-4
Utgitt på norsk første gang: 2022
Utgitt på engelsk: 2020
Sider:143

torsdag 11. august 2022

Er kjønn flytende? - En innføring for det 21. århundre av Sally Hines

 
Er kjønn flytende?


Denne boka var årets ferie-litteratur i Danmark.


Høyaktuell bok om kjønn.
Tar for seg fortid og nåtid, med teoretikere og forskning rundt temaet.

Debattbok som henvender seg til ungdom, eller nysgjerrige voksne, om temaet kjønn.

Innhold er lagt opp som i en typisk lærebok med bruk av mye bilder, stor og liten tekst og faktabokser. På den måten blir ikke stoffet kjedelig, uten får leseren med seg. 

Innholdsmessig er boka veldig teoretisk og konkret lagt opp, som om essensen av alt fagstoff som finnes på området er samlet under ett. 

Sterkt komprimert, så veldig greit med tekst i ulik størrelse og markering av ord og setninger. 
En sterk fortettet faktabok dette altså.

Her får en god oversikt over temaet.
Passer som lærebok i ungdomsskolen.
Mange bra bilder som støtter opp under teksten.
Måten boken er lagt opp på gjør at den føles lettlest på tross av at så og si hver eneste setning er av betydning.

Lærte noen ord om kjønn som jeg ikke kunne fra før. 
Glemmer de nok fort igjen da men, i og med en del av det nok ikke kommer til å bli brukt så ofte.


Fint med bøker som dette,
 som informerer om tema som er mye omdiskutert.


Har ei bok til i serien liggende. Gleder meg til å lese den. 



📚


"Forskning på kjønnssosialisering viser at kjønnsrelatert adferd er tillært, ikke medfødt."

"Selv om kjønn fungerer som et strukturelt element som begrenser livet til kvinner, menn og ikke-binære, gir det også et handlingsrom, der enkeltpersoner eller grupper kan jobbe for å omforme sine kjønnspraksiser og bidra til endrede oppfatninger av kjønn."

📚


English
◦•●◉❁◉●•◦

🍃

Book about gender.
Much like a school book this one with lots and lots of facts.

"𝘙𝘦𝘴𝘦𝘢𝘳𝘤𝘩 𝘰𝘯 𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘤𝘪𝘢𝘭𝘪𝘻𝘢𝘵𝘪𝘰𝘯 𝘴𝘩𝘰𝘸𝘴 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳-𝘳𝘦𝘭𝘢𝘵𝘦𝘥 𝘣𝘦𝘩𝘢𝘷𝘪𝘰𝘳 𝘪𝘴 𝘭𝘦𝘢𝘳𝘯𝘦𝘥, 𝘯𝘰𝘵 𝘪𝘯𝘯𝘢𝘵𝘦."

~ From the book 𝘐𝘴 𝘎𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘍𝘭𝘶𝘪𝘥? by Sally Hines (My translation)

🍃


Bokomslag


Dette er et leseeksemplar fra Manschou Forlag, 
men meningene er helt og holdent mine egne.

📕


....

Forfatter: Sally Hines
Redaktør: Matthew Taylor
Tittel: Er kjønn flytende? - En innføring for det 21. århundre
Fra serien: Store spørsmål
Originalens tittel: Is Gender fluid?
Forlag: Mangschou
Oversetter: Lene Stokseth
Kategori: Fakta
ISBN: 978-82-8238-244-1
Utgitt på norsk første gang: 2022
Utgitt på engelsk: 2018
Sider:143



onsdag 13. juli 2022

Yrke forfatter av Haruki Murakami

 

Yrke forfatter


Memoarer fra et forfatterliv.

Personlige skildringer.

Murakami har en snert i skrivingen. Fremstillingen hans er Intelligent og skarp, humoristisk og med dybde.

Interessant hvordan han begynte med skriveprosessen. Det ble kjedelig, syntes han med det han skrev på japansk.
Han hentet derfor frem en gammel skrivemaskin og begynte på nytt ved å skrive om første kapittel på engelsk, et språk han ikke kunne særlig godt. Setningene ble derfor korte og mer direkte. Etterpå la han bort skrivemaskinen og gikk over til å oversette løst ved hjelp av fyllepenn og papir det han hadde skrevet fra engelsk til japansk. Da kom det japanske frem i en helt ny språkdrakt, og han hadde funnet sin helt egen personlige fortellerstemme.

Denne forfatteren jobber utrolig grundig og godt med stoffet før han sier seg ferdig. Førsteutkastet bruker han 1-3 år på, og deretter følger maaaange redigeringer.
Beundrer hans selvdisiplin. Hver dag står han opp tidlig og skriver konsentrert i 5-6 timer. Deretter følger en middagslur, etterfulgt av å høre på musikk og lese bøker som ikke er for krevende. Så går han ut og trener 1 times tid i form av løping eller svømming, for så å forberede morgendagens jobbing. Han legger seg så tidlig. En rutine som gjentar seg dag etter dag. Han har kone, men ingen barn, noe som muligens gjør det litt enklere å følge denne faste rytmen i livet.

Noe jeg syntes var litt oppsiktsvekkende var at Murakami kun skriver tegn på et 400-tegns manusark, eller 2 1/2 side med tekst, hver dag. Hverken mer eller mindre. Hadde ikke regnet med at han skrev på denne måten. Må være vanskelig å legge fra seg arbeidet når han er i flow, eller flyt som vi sier her på berget.
Jeg er ingen forfatter, men kjenner som et skrivende menneske godt forskjell på dager da teksten flyter lett og ledig når jeg skriver, i motsetning til de dagene da det til og med kan være vanskelig å bare få skriblet ned noen ord på et bursdagskort.

Forfatteren skrev bøker i jeg-form i rundt 20 år før han valgte å gå fra å skrive i første person til å skrive i tredje person. Dette fordi han syntes skrivemåten hadde strukturelle restriksjoner. Han følte han klarte å skape et videre og større romanunivers ved bruk av innfallsvinkelen i form av å skrive i tredje person. At han sto friere rent teknisk. Hele romanperspektivet ble endret.

Haruki skriver for seg selv, ikke andre, og mest fordi det gjør ham glad, og kanskje også fordi det ligger en slags egenterapi i det. En slags sjelelig renselsesprosess, som han selv skriver.

Har jaggu stamina og utholdenhet den mannen!

"Det gjelder å svømme motstrøms", har den polske poeten Zbigniew Herbert sagt. "Det eneste som lar seg drive med av strømmen, er søppel." Dette er ord man blir sterk av, skriver Haruki Murakami på side 72.

Var en annerledes bok dette. Mer som en selvbiografi enn en lærebok i å skrive tekster. Men denne formen er mye bedre. Får mer følelsen av hvordan det faktisk arter seg å være yrkesforfatter, som han kaller det.

Det å få innblikk i hvordan systemet rundt forfatterskap er i Japan kontra her i Europa, er veldig interessant. At bøkene ofte først blir publisert som føljetonger i ukeblader for å lodde stemning blant leserne før de utgis, er et eksempel. Jøss, så annerledes, tenkte jeg da.
Forfatterne har dessuten ikke et fast Forlag de har samarbeid med, uten bruker mange ulike forlag. Når hver bok gar et nytt forlag, mister man nok noe av den personlige kontakten mellom forfatter og forlag. Murakami har jo stort sett opplevd at sjefsredaktører i forlag har vært særs kjølige i sin tilnærming til både ham og bøkene hans. Det virker rett og slett ikke som om de ikke har vært på hans parti.
Jeg gjentar det igjen, jeg er ingen forfatter, men jeg har fra mitt ståsted fra utsiden inntrykk at i den norske forlagsbransjen tar forfatterne sine under vingen. De er på en måte deres fortrolige og støttespillere. De ønsker at forfatterne deres skal lykkes, tilstreber å ha en god tone, og jobber konstruktivt sammen mot samme mål.
Mulig jeg tar feil, men er det inntrykket jeg har i hvert fall.

At bokhandlene har inndelt bøker av mannlige og kvinnelige forfattere i hver sin avdeling, var også helt ukjent for meg. Er det kun i Japan de har denne oppdelingen?
Jaggu mye jeg ikke vet gitt!
Får nesten lyst til å feste taggene #kvinnelige forfattere og #mannlige forfattere til innleggene jeg har her i bloggen, for å se hvilket kjønn forfatterne jeg leser mest av har. Tipper kvinner, men aner ikke. Når jeg velger meg ut en bok å lese, tenker jeg ikke over hvilket kjønn forfatteren har i det hele tatt. Men nå når jeg leste om denne kjønnsinndelingen, ble jeg jo brått litt nysgjerrig på hvordan fordelingen min faktisk er.

I boken er det et etterord som omhandler Dag Solstads bok Ellevte roman, bok atten.
Artig at han har oversatt den til japansk. Han syntes boken var merkelig og like eiendommelig som boktittelen, helt unikt.
Han mener boken er avantgardistisk. En slags postmoderne roman i konservativ påkledning.
Han sier videre at boken helt klart er realisme som samtidig gradvis, hårfint og umerkelig, skyves bort fra virkeligheten.
Før var Solstads bøker veldig politiske og debatterende, så beveget de seg mer over i en eksistensiell retning, og frem til nå er bøkene preget av en særpreget tørr kynisme og en skrudd humor.
Murakami synes stilen til Solstad er fullstendig original, noe jeg kan stille meg bak.
Solstads skrivestil som alterneres mellom ekstremt korte og lange setninger. Særlig de lange setningene som følger en slags eske-i-eske-i-eske-mønster var forståelig nok utrolig krevende for Murakami å oversette.
Murakami sammenligner boka med Vildanden av Ibsen, der karakterene passerer hverandre uten å møtes. Kolliderer med hverandre, men mister da fatning og retning og går seg vill. Alle virker eksentriske, og denne oppførselen er nok det som gjør at alt ender i en tragedie.
Han lurer nesten på om menneskene med vilje unnlater å forstå hverandre. Det strenge klimaet som omgir personene, sneversyntheten som preger dem, sammen med moralske idealer de hele tiden - på grunn av (eller kanskje på tross av) alt dette - etterstreber, får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren, skriver Murakami.
Altså Murakami skryter veldig av både Solstad og Ibsen.
Må være veldig stas for Solstad å lese denne tolkningen!


Jeg har ikke lest noen av romanene til Murakami, så at den første boka jeg leste av ham var akkurat denne om forfatterskapet hans, gir meg mer bakgrunnskunnskap, noe jeg tror er en god ting.
Bøkene hans er oversatt til over 50 språk, og en del av dem også til norsk.
Fikk lyst til å lese noe av ham skjønnlitteratur, så er bare for meg å legge til et par av bøkene hans på leselista mi nå.



🔍

Forfattere og bøker han nevner at han liker som det kanskje er verdt å sjekke ut:
• James Joyce
• Henry James
• Dostojevskijs De besatte (har interessante bipersoner)
• Natsume Sōseki (fascinerende og sammensatte personer)
• Ryū Murakamis roman Coin lokker babies
• Kenji Nakagami
• Jane Austen
• Carson McCullers
• Alice Munro
• Grace Paley
• Banana Yoshimoto
• Ryūlchi Sakamoto
• Kawabata
• Tanizaki
• Mishima



📚

"Forfattere er som visse fiskearter, de må være i konstant bevegelse, ellers dør de."

"Akkurat nå er det sikkert tøft, men for alt du vet, kommer det noe godt ut av det."

"For slagordene kan være så riktige og budskapene så vakre de bare vil, om ikke de holdes oppe av en indre styrke, en moralsk drivkraft, er de ikke annet enn tomme ord."
(s. 26 Om studentopprøret på slutten av 1960-tallet)

"Ord er utvilsomt makt, men den makten må tjene det gode. I det minste må den være rettferdig. Ordene må ikke få begi seg ut på tur på egen hånd."

"Man skal tro på det man har inni seg og tillate seg å drømme om de mulighetene det kunne gi om det fikk utvikle seg."

"Det finnes ting her i verden som bare kan bevises om man tar tiden til hjelp."

"Ferdigheter er noe man tilegner seg med tiden. Tapte sjanser kommer derimot aldri tilbake."

"Vi har et system som favoriserer ansvarsfraskrivelse og beslutningsvegring. Dessuten har en hensynsløs profittenkning bidratt til at vi har mistet evnen til empati - til å leve oss inn i andre menneskers smerte. "

"Om du klarer å se deg selv som objekt og ikke subjekt, vil verden framstå i flere dimensjoner og som mer elastisk."

"Jeg ønsker meg en skole som gir barna et rom hvor de kan være seg selv som individer. Da ville skolen bli et rikere og friere sted. Og samtidig, parallelt med dette, ville også samfunnet bli et rikere og friere sted."

"Selv om forfatteren er den som former romanen, blir forfatteren samtidig også formet av romanen."

"Til grunn for nesten all skapende virksomhet ligger det en vilje til å forandre seg selv. Når man relativiserer sitt eget selv, og tilpasser psyken til andre former, blir alle selvmotsigelser, alt slarket og alle skjevhetene som livet uunngåelig byr på, løst opp eller sublimert."

"Jeg veksler litt mellom de to holdningene: å skrive for en imaginær leser og å skrive bare for meg selv. Det er et knep jeg har lært meg i løpet av mine mange år som forfatter. Det er kanskje en form for livsvisdom."

📚



English
◦•●◉❁◉●•◦
🍃

"𝘚𝘬𝘪𝘭𝘭𝘴 𝘢𝘳𝘦 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘺𝘰𝘶 𝘢𝘤𝘲𝘶𝘪𝘳𝘦 𝘰𝘷𝘦𝘳 𝘵𝘪𝘮𝘦. 𝘓𝘰𝘴𝘵 𝘤𝘩𝘢𝘯𝘤𝘦𝘴, 𝘩𝘰𝘸𝘦𝘷𝘦𝘳, 𝘯𝘦𝘷𝘦𝘳 𝘤𝘰𝘮𝘦 𝘣𝘢𝘤𝘬."
From the book 𝘕𝘰𝘷𝘦𝘭𝘪𝘴𝘵 𝘢𝘴 𝘢 𝘷𝘰𝘤𝘢𝘵𝘪𝘰𝘯 by Haruki Murakami (My translation from Norwegian to English)

◦•●◉❁◉●•◦
🍃



....


Bokomslag



Forfatter: Haruki Murakami
Tittel: Yrke forfatter
Originalens tittel: 
職業としての小説家  - SHOKUGYO NO SHOSETSUKA (NOVELIST AS A VOCATION)
Forlag: Pax Forlag A/S
Oversetter: Ika Kaminka
Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design
Kategori: Selvbiografi
ISBN: 978-82-530-4299-2
Utgitt på norsk første gang: 2022
Utgitt på japansk: 2015
Sider: 239

onsdag 29. juni 2022

Min skyld av Abid Raja


Min skyld



Boka er en kjærlighetserklæring til Abids kone Nadia, men forteller også om en tøff oppvekst, og den indre og ytre kampen for å tilpasse seg det norske samfunnet, for likestilling, og for den neste generasjons mulighet til å leve frie liv, etter verdier de kan stå inne for selv.

Var vondt å lese om Abids oppvekst. Om mobbingen, volden mot moren, den såkalte oppdragervolden, og ikke minst den psykiske mishandlingen som han alltid har opplevd fra faren.
At han måtte gå 13 år med den ringen som kun var ment å skulle være på plass i knappe 2 måneder, er bare trist. Så mye unødig lidelse! Er handikap nok å ha den sykdommen som det er, selv med blindtarmsstomi ...

Heldigvis har Abid en grunnleggende positive tankegang som må ha reddet ham fra å bli selvdestruktiv, og fra å hate samfunnet, alt og alle.
Han var nær et par ganger, men han klarte seg heldigvis.
Han er takknemlig for de som viste ham godhet og aksept. Møtet med bibliotekaren et et eksempel på hvordan han hegner om øyeblikk som nok ikke alle vet å ta til seg.

At det var Abid selv som gikk til barnevernet som 15 åring, står det stor respekt av! 
Hvordan barnevernet håndterte det, er en helt annen sak.
Han ble kastet litt hit og dit, og det virket nesten som om de hadde berøringsangst fordi foreldrene hans opprinnelig kom fra Pakistan.
Mange hadde blitt ødelagt av den opplevelsen.
Etter et halvt år ble han så og si kastet på gata, og han så ingen annen mulighet enn å dra tilbake til foreldrene.

Tenk at Abid har hele barndommen sin i Iladalen, et sted jeg også har et forhold til. Virker som det var annerledes der når han vokste opp, enn de siste 9 årene som jeg har hatt mye å gjøre med stedet. Gatene, kirken og gressplenen i Iladalen park er jo der ennå. Har blitt stor flott lekeplass der Abid i sin tid fikk ordna basketballbane.
🏀

Jeg er så glad for at Abid har fått hjelp til å takle sykdommen sin, at han klarte å bli advokat som han ønsket, at han får jobbe med noe som han brenner for og ikke minst for at han fikk sin Nadia!
Ikke alle evner å oppnå drømmene sine. Da er det lett å skylde på systemet og Norge. 
Hadde vært så fint om alle, absolutt alle, kunne føle seg verdsatt og elsket. Tror det er kuren mot sinte unge voksne menn. 
Fundamentalisme og hat hadde fått særs dårlige kår om alle fant sin plass i samfunnet.

At Abid til slutt valgte å søke hjelp hos psykolog for å ta tak i ting, viser en selvinnsikt som er få forunt! 
Han tar et oppgjør med æreskulturen, fordommer, hat, mistenkelighet og urett.



⚠️

Nok er nok, synes jeg.
Nå må mennesket utvikle seg.
Nå et høyere nivå av forståelse.
La smålighet og selvhevdelse ligge. 
Se lenger enn sin egen nese.
Håpet er der.
Tenk hvordan verden hadde vært om vi klarte å se forbi all støy, 
og evnet å se på hverandre som likeverdige, 
med åpenhet, velvilje, godhet, aksept, respekt og positivitet.
Uten å se ned på, eller opp til, 
uten ved å møte andre blottet for trang til å hevde, eller rakke ned på oss selv. 
At vi kan føle at det er nok å være den man er, 
det være seg blåøyd eller brunøyd, blond eller mørk, høy eller lav, lege eller vaskehjelp, fra vestkant eller østkant ...
Altruisme og alt det der. 
Du skjønner tegninga, sant?!  
🙌

Ble lei meg på side 124, når han overfor sine pakistanske slektninger truet med å gifte seg med en gori, en norsk, blond jente, hvis han ikke fikk gifte seg med Nadia.
Sitat: "Tanken på at jeg skulle finne en norsk kone, ville være det aller verste. Det var helt utenkelig, verre enn noe."
Direkte vondt å lese.
Er bare sørgelig hvordan rasisme etser iltert i menneskesinn
...


😭

Alle mann til pumpene ble på side 138 da han endelig fikk forlove seg med Nadia.
Takk til Robert fra Iladalen, Hamad fra barnevernet, Teepo fra PSS og Nadia for at dere var der for Abid. Som han selv skriver: "De var familien jeg hadde valgt selv, de få jeg kunne dele alt med, vennene som hadde holdt meg i live."

Det finnes noen mennesker som lyser så sterkt, som den tidligere barnepleieren på Ullevål, Grete Bakken. Tenk så viktig den første grunnleggende omsorgen hennes var for Abid. 4 eksistensielt viktige måneder i hans liv.
Hjertet mitt blødde i kapittelet Brevet, og når jeg leste siste setning på side 177, fløt orda fullstendig sammen på grunn av tårer.




📚

"Vi går og bærer på en sekk. Den er fylt med alle de utfordringene som våre foreldre hadde. Lav inntekt. Fattigste boforhold. Møte med rasisme. Sekken vår er full, men vi må legge sekken fra oss og se videre."

"Rolig tok jeg opp et kakestykke.
"Har du bakt den?" sa jeg.
"Nei, det er søsteren min som har gjort det, jeg har bare laget glasuren."
Jeg så alvorlig på henne og holdt blikket hennes. Så delte jeg kaken i to, skilte kakebunnen og glasuren fra hverandre - og spiste glasuren. "

"Folk som meg, som har følt seg små og forsøkt å skjule seg i veldig mange år, kan ha et umettelig behov for å komme frem."

"Hennes frigjøring skulle komme gjennom min, og min frigjøring, den kom også igjennom hennes."

"Sinne fylte en stor plass i livet mitt, det kunne velte frem og flyte som glovarm lava gjennom tanker og kropp."


📚



English
◦•●◉❁◉●•◦
🍃


The book is a declaration of love for Abid's wife Nadia, but also tells about a tough upbringing, and the inner and outer struggle to adapt to Norwegian society, for equality, and for the next generation's opportunity to live free lives, according to values ​​they can stand for, based on their own believes.


"I calmly picked up a piece of cake. "Did you bake it?" I said. "No, my sister did, I just made the icing." I looked at her seriously and kept her gaze. Then I split the cake in two, separated the cake base and the icing - and then ate the icing."
~ From the book My fault by Abid Raja


🍃


....

Tittel: Min skyld
Forfatter: Abid Raja
Forlag: Cappelen Damm
Omslag: Marius Renberg
Kategori: Selvbiografi
Utgitt: 2021
Sider: 240

onsdag 15. juni 2022

Flukt av Carl Frode Tiller

Flukt


Roman om tap, sorg og bearbeidelse.
Elisabeth og Sakarias mistet den 12 år gamle sønnen sin Johannes i en ulykke for ett år siden.
De takler det ulikt, men for dem begge åpner det seg en revne, ei glipe, der de kan se seg selv og andre. 
Minner og hendelser, tanker og følelser. 

Forfatterens bruk av glipen, gjør det mulig å fortelle historien til både, sønnen, faren og moren fra tidligere dager og helt frem til nåtid. 

Boka utspiller seg til å bli mer fantastisk litteratur, der hendelser som går utenfor hva vanlig er oppstår. 
Det blir metafysisk, 
for så å ende opp som noe rent religiøst og kristent.
 
Synes skrivestilen var veldig interessant og spennende, 
men jo lenger ut i boka jeg kom, jo mer tok historien en vending som jeg personlig ikke likte særlig godt. 
Hadde bare vinklingen vært litt annerledes. 
Carl Frode er god på å formidle, og temaet var godt, så personlig syntes jeg det var synd at det utviklet seg i den retningen som det gjorde.
Men hey, vi er alle ulike. 
Mange syntes nok at historien var akkurat sånn som de 
ønsket at den skulle være. 


Dette er forfatterens 7. roman.


🔍
Noe å ta en nærmere titt på som blir nevnt i boka:
Andrebindet i Das Wohltemperierte Klavier av Bach.


📚

"Du beklagar at eg føler det eg føler, sa ho. Men ikke at du oppfører deg slik du oppfører deg. Det er med andre ord mi skyld at ting har vorte slik dei har vorte."

"Det var som om noko eller nokon tenkte gjennom meg, som om eg var opna opp på eit vis, som om sperrer hadde vorte fjerna, slik at alle mulege slags følelsar og tankar og forestillingar kunne renne fritt gjennom meg, det strømte på, framande følelsar og tankar og forestillingar blanda seg med kvarandre og med mine eigne, alt flaut saman og løyste seg opp og flaut saman igjen, på stadig nye måtar og i stadig nye samansetningar, det er som om noko eller nokon tar over meg."

"Det er alltid dei utovervendte som skal bestemme, dei som ler høgt og snakkar heile tida, og som vil bli kjent med absolutt alle, det er dei som visest og hørest best, og dermed trur alle saman at det er det å vere utovervendt som er normalt, ein er liksom rar om ein liker seg best aleine, til og med vi som liker oss best aleine, trur vi er rare, og det er urettferdig, det at dei utovervendte bestemmer at alle må prøve å bli som dei, det er ikkje rett."

📚


..

English
🍃
◦•●◉❁◉●•◦


A book about grief. The loss of a child.
Liked Tillers way of writing, but it's a pitty that the story took a turn into a religious path towards the end.

"𝘐𝘵 𝘪𝘴 𝘢𝘭𝘸𝘢𝘺𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘥𝘦𝘤𝘪𝘥𝘦, 𝘵𝘩𝘰𝘴𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘭𝘢𝘶𝘨𝘩 𝘰𝘶𝘵 𝘭𝘰𝘶𝘥 𝘢𝘯𝘥 𝘵𝘢𝘭𝘬 𝘢𝘭𝘭 𝘵𝘩𝘦 𝘵𝘪𝘮𝘦, 𝘢𝘯𝘥 𝘸𝘩𝘰 𝘸𝘪𝘭𝘭 𝘨𝘦𝘵 𝘵𝘰 𝘬𝘯𝘰𝘸 𝘢𝘣𝘴𝘰𝘭𝘶𝘵𝘦𝘭𝘺 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦, 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘢𝘳𝘦 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘦𝘴 𝘸𝘩𝘰 𝘢𝘳𝘦 𝘴𝘩𝘰𝘸𝘯 𝘢𝘯𝘥 𝘩𝘦𝘢𝘳𝘥 𝘵𝘩𝘦 𝘣𝘦𝘴𝘵, 𝘢𝘯𝘥 𝘵𝘩𝘶𝘴 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦 𝘣𝘦𝘭𝘪𝘦𝘷𝘦𝘴 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘵 𝘪𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘦𝘥 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘯𝘰𝘳𝘮𝘢𝘭, 𝘰𝘯𝘦 𝘪𝘴 𝘬𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘸𝘦𝘪𝘳𝘥 𝘪𝘧 𝘰𝘯𝘦 𝘭𝘪𝘬𝘦𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘣𝘺 𝘰𝘯𝘦𝘴𝘦𝘭𝘧, 𝘦𝘷𝘦𝘯 𝘸𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘭𝘪𝘬𝘦𝘴 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘣𝘺 𝘰𝘶𝘳𝘴𝘦𝘭𝘷𝘦𝘴, 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘬 𝘸𝘦 𝘢𝘳𝘦 𝘸𝘦𝘪𝘳𝘥, 𝘢𝘯𝘥 𝘪𝘵 𝘪𝘴 𝘶𝘯𝘧𝘢𝘪𝘳, 𝘵𝘩𝘦 𝘧𝘢𝘤𝘵 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘦𝘹𝘵𝘳𝘰𝘷𝘦𝘳𝘵𝘴 𝘥𝘦𝘤𝘪𝘥𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘰𝘯𝘦 𝘮𝘶𝘴𝘵 𝘵𝘳𝘺 𝘵𝘰 𝘣𝘦 𝘭𝘪𝘬𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮, 𝘪𝘴 𝘯𝘰𝘵 𝘳𝘪𝘨𝘩𝘵."
~ From the book 𝘌𝘴𝘤𝘢𝘱𝘦 by Carl Frode Tiller (My translation)

◦•●◉❁◉●•◦
🍃


Bokomslag

....

Forfatter: Carl Frode Tiller
Forlag: Aschehoug
Omslag: Aina Griffin
Kategori: Roman
Utgitt: 2021
Sider: 200