Se, Marikken, det snør! Av Astrid Lindgren

 

Se, Marikken, det snør!

Å lese julehistorier er en naturlig del av julen her hos oss.

Koselig med slike tradisjoner!

🎄

Denne barneboka er en av de som blir tatt frem og lest hvert år rundt juletid, 

for historien er så fin.

Den er både morsom, spennende, litt skummel, søt 

og ikke minst veldig julete.

Selv om jeg har lest den mange ganger, blir jeg rørt til tårer hver gang jeg leser det siste avsnittet.

Den første snøen daler ned over Junibakken, 

og søstrene Marikken og Lisabet gleder seg stort. 

Familien er godt i gang med førjulsaktiviteter. 

Det bakes pepperkaker,

 og jentene gleder seg til tur inn til byen 

for å kjøpe julegaver. 

Marikken blir syk med feber, så Lisabet blir med Alva alene. 

Det blir en tur hun nok sent vil glemme, 

for hun fristes av Vesle-Gustav til å tjuvkjøre som ham. 

Plutselig hopper hun opp på meiene bakpå sleden til Andersson 

når merra hans begynner å dra og sleden kommer i gang.

Marikken og Lisabet ser snøen falle tett over hele Junibakken

Ei god bok å lese når en sitter godt og varmt inne og hygger seg, mens det er kaldt og hustrig ute en mørk desemberdag.

Lindgren er en av Nordens største barnebokforfattere. 

Hun og Elsa Beskow er nok de største svenske barnebokforfatterne for meg, 

akkurat som Tove Jansson er den finske, 

og H.C. Andersen den danske. 

I Norge troner Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner 

øverst blant de gode gamle, 

sammen med dikta til Inger Hagerup. 

Asbjørnsen og Moe må også nevnes, selv om de samlet inn folkeeventyr, ikke skrev de selv. 

Men de skrev dem jo ned, og tok på den måten vare på noe som ellers kanskje hadde gått tapt for kommende generasjoner. 

📚

Sitat fra boka

"𝘋𝘦𝘯 𝘧ø𝘳𝘴𝘵𝘦 𝘴𝘯ø𝘦𝘯, 𝘥𝘦𝘵 𝘦𝘳 𝘫𝘰 𝘯𝘰𝘦 𝘴å 𝘶𝘯𝘥𝘦𝘳𝘭𝘪𝘨 𝘰𝘨 𝘩𝘦𝘳𝘭𝘪𝘨 𝘮𝘦𝘥 𝘥𝘦𝘯."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

Reading Christmas stories is a natural part of Christmas here.

Cozy with such traditions! 🎄

This children's book is taken out to be read around Christmas time every year, because the story is so beautiful.

It's funny, excited, a little scary, sweet and not least very Christmassy.

Although I have read it many times, I'm moved to tears every time I read the last paragraph.

"𝘛𝘩𝘦 𝘧𝘪𝘳𝘴𝘵 𝘴𝘯𝘰𝘸, 𝘵𝘩𝘦𝘳𝘦 𝘪𝘴 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘴𝘰 𝘸𝘰𝘯𝘥𝘦𝘳𝘧𝘶𝘭 𝘢𝘯𝘥 𝘭𝘰𝘷𝘦𝘭𝘺 𝘢𝘣𝘰𝘶𝘵 𝘪𝘵."

~ From the book 𝘓𝘰𝘰𝘬, 𝘔𝘢𝘥𝘪𝘤𝘬𝘦𝘯, 𝘪𝘵'𝘴 𝘚𝘯𝘰𝘸𝘪𝘯𝘨! by Astrid Lindgren

🍃

Lisabet alene på en tilsnødd vei langt til skogs og langt hjemmefra

....

Forfatter: Astrid Lindgren

Tittel: "Se, Marikken, det snør!"

Originalens tittel: "Titta, Madicken, det snöar!"

Forlag: N.W.Damm & Søn A.S.

Oversatt til norsk av: Jo Tenfjord

Omslagsdesign og tegninger i bok: Ilon Wikland

Kategori: Illustrert barnebok

ISBN: 82-517-7199-4 Bokklubbutgave

Utgitt på norsk første gang: 1983

Jeg leste 6. opplag på norsk utgitt: 1993

Utgitt på svensk første gang: 1983

Sider: 32

Den tause planeten av Dave Goulson

 

Den tause planeten 
Insektdøden - og hvordan vi kan avverge den

Syntes det var umulig å skille egne refleksjoner ut når jeg skrev om denne boka. De er derfor ispedd over det hele. Blir ofte sånn når jeg leser noe som engasjerer meg veldig.

Les denne boka for å tilegne deg kunnskap. 

Vi får både innføring i insektenes historie og alle særegne egenskaper de har. Etter hvert kapittel deler Goulson info om et insekt. 

Fin måte å legge opp boka på. 

Forfatteren er forsker, men beskriver tall på tilbakegang 

og årsaker til dette på en interessant måte. 

Han viser oss vei til hvordan vi kan 

stoppe utviklingen. 

Hvordan vi kan snu, før det er for sent.

Denne boka er viktig!

🌍

Her snakker vi om en person med god kunnskap 
som går grundig til verks i sine beskrivelser og forklaringer. 

Ofte er det jo sånn at ting har en tendens til å bli pirket litt lett i 

på overflaten, uten å utdypes. 

Dette er ikke et problem her.

En forstår at Goulson er oppriktig engasjert, 

og bryr seg om planeten vi bor på, og alle dets innbyggere 

både når det kommer til dyr, insekter, planter o.s.v. 

Det lyser også igjennom at han er dypt bekymret og fortvilet. 

Han, som så mange før ham, prøver å advare oss.

Spørsmålet er om noen vil lytte denne gangen. 

Vi har hatt mange varslere, både i form av bøker, dokumentarer, filmer, rapporter, uttalelser og you name it, 

men det virker som mange vender det døve øret til. 

Truede leveområder Goulson lister opp som viktige er: 

Blomsterenger, marskland, lyngheier og tropiske regnskoger.

Forfatteren snakker om tap av leveområder, invaderende arter, sykdommer fra utlandet, blandinger av pesticider, klimaendringer, lysforurensning og andre menneskeskapte problemer vi ennå ikke er klar over som sammenfallende årsaksforhold til insektenes tilbakegang.

Som forfatteren nevner, har alle tidligere sivilisasjoner brutt sammen.

Vi har overfiske, avskoging, sur nedbør, livsviktig jord eroderer og har blitt forringet, ozonlaget er fortært, luften forurenset, leveområder i havene er på vei til å dø, overfisking, arter utryddes, grunnvannet blir brukt opp, det er strømmangel, vi har fått mer og mer ekstremvær, overforbruk. 

Listen er lang ...

Kjenner meg så igjen i eksempelet med frontruta på bilen. 

Har faktisk snakka om det med familie og andre når vi har vært ute på veien, så dette er noe mange andre også må ha lagt merke til. 

Før måtte en stoppe og vaske frontruta på bensinstasjon fordi den var full av insekter. Det så ut som rene massakren i grillen på bilen. 

Nå er problemet betraktelig mindre. 

Det viser hvor lite insekter som omgir oss nå kontra for kun noen tiår siden.

Pesticider og kunstgjødsel er virkelig ikke bra, 

noe forfatteren går grundig til verks med å forklare i boka.

Vi buker plantevernmidler, og fjerner leveområdene til insekter, 

for å gjøre plass til oss selv. 

Mennesket fortrenger alt annet. 

Vi bruker robotinsekter for å pollinere. 

Er det mulig?!

Når skal vi skjønne at det ikke er gjennomførbart for oss mennesker å fjerne oss fra naturen, for vi er en del av den. 

Vi er en del av økosystemet. 

Uten alle finstemte små detaljer, rakner alt. 

Vi er i bunn og grunn på god vei til selvutryddelse, 

og gjør det med åpne øyne. 

For alle ser hva som er i ferd med å skje. 

Dette er jo egentlig gammelt nytt, 

for dette har jo blitt snakket om i over 50 år.

🌾

Hvem har ikke tenkt tanken på å bli geriljagartner? 

Kaste frøbomber, og få det til å spire og gro rundt forbi. 

Men jeg blir litt pessimistisk, 

selv om det selvfølgelig er viktig å beholde noe av håpet!

For vil det ha noen nytte? 

Vil det egentlig hjelpe noe i det hele tatt?! 

Det såes genmodifiserte plantene så de tåler det andre planter ville dødd av, for så å spre pesticider og annet over. 

Resultatet blir at kun det genmodifiserte gror, og alt annet av insekter, fugler, ugress, blomster etc. i god avstand dør. 

Jorda blir ikke levedyktig, uten varig giftig for alt levende.

Vi må ikke glemme at god, næringsrik jord er et produkt av 

levende skapninger. 

Jeg tar meg i å skamme meg på menneskehetens vegne!

Goulson skriver at silkeurt er det eneste monarksommerfugllarven spiser.

Uten den urten, ingen monarksommerfugl. 

Hvis en dominobrikke faller, følger mange etter.

Men, så kommer håpet tilbake. 

Kanskje jeg skulle plante noen frø av lokal silkeurt et sted. 

Akkurat som forfatteren blir jeg så glad når jeg ser monarksommerfugler fly på florlette vinger fra blomst til blomst. 

Vil så gjerne at barnebarn skal kunne få de samme gode opplevelsene som meg i møtet med disse skapningene. 

Ønsker så inderlig at det ikke kun vil bli fortalt eventyr og vist bilder av hvordan monarksommerfuglen var ...

Det er på tide at vi mennesker begynner å se den store sammenhengen. 

Alle ting må med, så trer det store bildet frem.

 Synergieffekten gjør seg gjeldende. 

Vi er på god vei mot den 6. masseutryddelsen på planeten. 

Den siste var for 65 millioner år siden.

Sånn som vi holder på, blir muligens denne utryddelsen den endelige?

Det er ikke for ingenting at den engelske utgaven har ordet Apokalypse i seg.

Menneskers ego har ført til dette. 

Mange sier i fra, men det hjelper så lite at noen idealister har biodo, er veganere og dyrker sine egne grønnsaker. 

De største egoene er godt plassert på toppen. 

Det er de som tråkker nedover som må endre seg. 

Hvis ikke er det snipp, snapp, snute for ...

❕

Oppfordring

Vi står ikke bare overfor en klimakrise, uten også en naturkrise.

Vi må innse at en del av hva vi har gjort for å få 

større avlinger, 

mer kjøttproduksjon, 

behagelige liv, 

ting og tang,

ikke er bra.

Kort sagt, ting må endres. 

Vi må kollektivt slutte med den intensive bruken og effektiviseringen av naturen, for vi utarmer den. Gjør den ufruktbar og død.

Vi må slutte med det hodeløse overforbruket vårt

og diverse annet som rett ut

og i bunn og grunn er helt unødvendig. 

Målet bør være å kunne leve mer i pakt med naturen. 

Ingen ønsker vel at menneskeheten skal dø ut, 

eller måtte begynne på ny fra begynnelsen igjen.

Kanskje er de mer hardføre og mindre kravstore urgamle matsortene best i det lange løp. 

Mer bærekraftig. 

Mindre avling ja, men mer i takt med naturen. 

Naturlig er og blir til det beste for økosystemet!

Jeg spør meg om det er for sent ...

Virker ikke som de med reell makt gjør nok. 

Men så er det kanskje ikke så rart heller 

om mange velger apatiens dyssende slør, 

for realiteten er tøff!

Når følelsen av håpløshet kommer sigende er det lett å distansere seg. 

Jeg forstår det, men akkurat når det gjelder denne saken, må vi alle handle.

For det gjelder hele vår egen og 

andre arters videre eksistens.

Det er ikke opp til idealistene og alle de som befinner seg i bobla. 

Dette gjelder oss alle. Alle må bidra, for vi står i dette sammen.

Goulson er bekymret for om det kun er folk som er engasjert i temaet fra før som leser boka hans, og det er jeg også. 

Ingenting endres fra et lukket ekkokammer. 

PS

🤔

Boka er helt klart ekstra interessant for briter, 

da mye av tallgrunnlaget er hentet inn der. 

Vi vet jo at det allikevel er høyst sammenlignbart i forhold til 

andre steder også, 

men hadde vært utrolig interessant om det ble skrevet ei bok 

som dette med tallmateriale fra Norge. 

Hvordan står det egentlig til med pesticidbruken her hjemme, og det avtrykket som er satt etter bruk, for eksempel?

🦋

Del 4 "Hvor er vi på vei?" var ekstra tungt å lese, 

men det sto ikke mye der som jeg ikke har tenkt på, 

eller hatt mareritt om før.

For noen kan første del av boken muligens virke tørr og teoretisk, 

men det er nødvendig for å forstå. 

Endelig en bok som ikke kun støvsuger overflaten, uten tar ting for seg på en grundig måte.

Begynner du å lese, men tenker at du ikke orker, 

les i hvert fall fra del 4 og ut (side 263-276).

Dette er ei viktig og høyaktuell bok som alle bør lese, 

og da særlig de reelle beslutningstakerne i verdenssamfunnet. 

Politikerne, kapitalen, beslutningstakerne, 

ja alle de som styrer samfunnet. 

Det er på tide å ikke tenke pengeprofitt, nyvalg og populistisk. 

Nå må vi tenke på å overleve! 

Vi må ned i levestandard, men er nå det egentlig så ille?

Vi må snu dette til noe positivt. 

Begynne å leve mer i takt med naturen.

Økonomien består av relative størrelser, 

mens naturen består av absolutte størrelser.

Naturen er uunnværlig 

og kan ikke settes en pris på ut fra økonomiske preferanser. 

Økonomien vil alltid vinne, 

hvis en sammenblander natur og penger.

Det er nå kritisk tap av natur. 

For å gjenopprettholde reell bærekraft må en legge Økonomien til side. 

Vi må slutte å bygge ned naturen. 

Snu tendensen. 

Naturen har en verdi i seg selv, akkurat som et liv har! 

....

Helt på tampen av boka sier forfatteren at det sårbare nettverket av liv på planeten vår begynner å rakne. 

Vi må handle, nå!

Han kommer med et manifest for en grønnere og bedre verden som går over 16 sider.

Viktige sider som bør leses av oss alle! 

Jeg kan selvfølgelig ikke gjengi alle disse sidene her, så få tak i boka og les. 

Om du ikke orker å ta fatt på hele, 

bruk i hvert fall av tiden din på disse aller siste sidene. 

De er viktige!

Kompendium av manifestet burde finnes på 

samtlige utdanningsinstitusjoner!

🔍

Noe å se nærmere på

Side 13-14 om hans visjon.

Nettsiden Researchgate der en kan ta direkte kontakt med forfattere av artikler for å få tilsendt kopi av artikler o.s.v.

Lese: 

Forfatterens bok Mitt liv med humler.

Den tause våren av Rachel Carson (Utgitt 1963).

Den ville hagen av Dave Goulson.

The lost words av Robert Macfarlane.

Vippepunktet - hvordan små ting kan gjøre en stor forskjell av Malcolm Gladwell.

Last Child in the Woods av Richard Louv.

Feral av George Monbiot.

Half-Earth av E.O. Wilson

Uttrykk:

Rewilding

Økopsykologi (Theodore Roszak)

📚

Sitater fra boka

"Peptider (hvis hele 3 millioner tonn slippes ut i naturen hvert år) og kunstgjødsel utgjør et stort problem. Jord forringes og elver tettet med silt og forurenset av kjemikalier. Klimaendringene kommer på toppen av det hele."

"Vi trenger insekter for å pollinere avlinger, gjenvinne dyreavføring, løv og dyreskrotter, holde jorden sunn, kontrollere skadedyrangrep og mye, mye mer."

"Vi må lære å leve som en del av naturen, ikke adskilt fra den."

"Disse små underverkene minner meg på hva for en vidunderlig og fascinerende verden vi har arvet. Er vi virkelig villige til å dømme barnebarna våre til å leve i en verden uten denne skjønnheten?"

"Det er allment akseptert at vi nå lever i "antropocen", en ny geologisk epoke der jordens økosystemer og klima er utsatt for omfattende endringer på grunn av menneskelig aktivitet."

"For øyeblikket ligger fremtidens klima på planeten fremdeles i våre hender. Vi har allerede endret det kraftig, men hvis vi tar omfattende grep, kan vi unngå at det blir mye verre."

"Vi kommer ikke til å redde planeten bare ved å undertegne petisjoner, samme hvor mange vi undertegner; de er ikke stort mer enn en fortrengningshandling."

"Vi mennesker ser ut til å holde oss friskere hvis vi har adgang til eller utsikt over grøntområder."

"... mer sesongbasert, økologisk frukt og grønt, og betrakte kjøtt som en luksus en gang iblant."

"Det er ikke for sent å redde planeten, men skal vi klare det, må vi lære å leve sammen med naturen, verdsette og hylle den, respektere alt liv som likeverdig vårt eget, og da særlig de små skapningene."

"Vi må lære å leve i harmoni med naturen, betrakte oss som en del av den, ikke prøve å styre og kontrollere den med jernhånd."

"Vi må skape et samfunn som verdsetter naturen, både for hva den gjør for oss og for dens egen skyld."

"At de er små, betyr ikke at de ikke er viktige."

📚

"Vi mennesker er en del av naturen, og vår krig mot naturen er uvegerlig en krig mot oss selv."

~ Rachel Carson

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

We have to learn how to live as part of nature, not apart from it. 

I've read many must-reads this year, but this one is for sure of utmost importance. 

It's frankly a manifesto for how to save the world's biodiversity. 

Quote from the book

"𝘍𝘪𝘳𝘴𝘵𝘭𝘺, 𝘸𝘦 𝘯𝘦𝘦𝘥 𝘵𝘰 𝘦𝘯𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘢 𝘴𝘰𝘤𝘪𝘦𝘵𝘺 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘷𝘢𝘭𝘶𝘦𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘯𝘢𝘵𝘶𝘳𝘢𝘭 𝘸𝘰𝘳𝘭𝘥, 𝘣𝘰𝘵𝘩 𝘧𝘰𝘳 𝘸𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘵 𝘥𝘰𝘦𝘴 𝘧𝘰𝘳 𝘶𝘴 𝘢𝘯𝘥 𝘧𝘰𝘳 𝘪𝘵𝘴 𝘰𝘸𝘯 𝘴𝘢𝘬𝘦."

~ From the book 𝘚𝘪𝘭𝘦𝘯𝘵 𝘌𝘢𝘳𝘵𝘩: 𝘈𝘷𝘦𝘳𝘵𝘪𝘯𝘨 𝘛𝘩𝘦 𝘐𝘯𝘴𝘦𝘤𝘵 𝘈𝘱𝘰𝘤𝘢𝘭𝘺𝘱𝘴𝘦 by Dave Goulson

🍃

Bokomslag

....

Forfatter: Dave Goulson

Tittel: Den tause planeten: Insektdøden - og hvordan vi kan avverge den

Originalens tittel: Silent Earth: Averting The Insect Apocalypse

Forlag: Press

Oversatt til norsk av: Halvor kriatiansen

Omslagsdesign: 

Kategori: Fakta / Sakprosa / Faglitteratur

ISBN: 978-82-328-0446-7

Utgitt på norsk første gang: 2022

Utgitt på engelsk: 2021

Sider: 398

Til jord skal du bli av Anders Totland

Til jord skal du bli

For en historie.

En pensjonert prest, barnebarnet, 

sønnen og lensmannen. 

Skyting, drap og oppgjør. 

Denne boka innehar det meste.

Hovedpersonen har gått av med pensjon etter å ha vært prest i ei lita bygd. 

Han har, 

for å bli godtatt av de lokale, 

tatt over hjemmebrentsalget til gamlepresten. 

Butikken har gått godt, så han har kunnet kjøpe den gamle prestegården med innbo og tilhørende stor grunn.

Kona har bodd på pleiehjem i flere år, og dør. 

Jacob Juul, som hovedpersonen heter, har ikke tid til å besøke kona for likskue, uten ber de på sykehjemmet om å legge henne på kjøl. 

Han har nemlig akkurat fått vite at han har et barnebarn på 7 år som trenger et sted å bo. 

Ingenting er vel viktigere enn det.

Hans enbårne sønn, som han ikke har sett på årtider, 

har havnet i vanskeligheter, 

noe som ikke forundrer faren i det hele tatt. 

Det var heller ventet.

To store menn som er ute etter sønnen hans, 

og penger, 

gjør sin entre på prestegården. 

Jacob er jeger, så våpen har han, 

og han tenker ikke to ganger før han avfyrer skudd. 

Resultatet er en død torpedo i skjulet, og en på flukt. 

Jacob tar seg av både sanering og annet som om han 

ikke skulle ha gjort annet. 

Til og med Kokken fikser han. 

Ikke noe problem. 

Mine tanker rundt handling

Hovedpersonen er ganske så skruppelløs. 

Han ser egne behov, 

men er blottet for empati og medfølelse for andre enn

 de han velger å ha det for. 

Uhh, skikkelig guffent egentlig. 

En mørk, surrealistisk Nordic Noir-ish handling ble avspilt i hodet mens jeg leste.

Kan godt hende at det bare er meg, 

men jeg synes det henger noe igjen i lufta etter sønnen 

Knut-Halvard, nemlig hans gjentatte ord til faren:

"Du skuldar meg."

Det er en nerve der.

En sårhet ...

Jeg får en vond følelse, og lurer på hvorfor konflikten ikke blir belyst, uten bare skjuler seg i mørket som noe uhåndgripelig og ekkelt. 

Det føles som om noe vesentlig i historien stadig glipper unna, 

og forfatteren er flink til å ta det frem gang på gang, 

så vi ikke skal glemme. 

Han gir oss ikke svaret, uten viser hvordan den pensjonerte presten er. Hvordan hans grunnleggende personlighet er under det ytre. 

Forbi det andre evner å se. 

For han vet hva han skal si for å få folk med på laget. 

Vet hva som er akseptabelt, 

moralsk riktig og normalt for andre. 

Han spiller på det når det trengs 

for å oppnå hva han vil.

Lurer på om en film hadde fokusert på hovedpersonen som en slags helt? Håper virkelig ikke det! 

Jeg ser konturene av en sterkt manipulativ person med tydelige 

sosiopatiske trekk. 

Hans totale mangel på å se andres lidelse er slående. 

Tenker at det nok er en grunn tilt sønnen har holdt seg unna faren hele sitt voksne liv, 

og har unnlatt å ta kontakt for å fortelle om at faren nå var blitt bestefar. 

At Kokken og Jacob kommer så godt overens, 

viser hvem den forhenværende presten egentlig er. 

Jacob rettferdiggjør alle de makabre valg han tar. 

Vier det knapt en tanke. 

Han tar de mest sjelsettende ting med stoisk ro og overbærenhet.

Han henger stadig vekk tanker han har på imaginære knagger ved å messe utdrag fra bibelen, mens det han gjør er av den mest ukristelige sort.

Mest sannsynlig er han ikke en troende.

Jeg synes å ane det, 

da det sånn jeg tolker det er en viss ironisk undertone i messingen hans.

Hvis han da ikke faktisk mener at alt er nødvendig. 

At han er et offer av alle andres valg og eventuelle tilfeldigheter, 

så han bare må berge seg så godt han bare kan, 

stakkar.

Hvis så er tilfelle, må det i seg selv anses som en kolossal bragd. 

For en karakter!

Mesterlig av forfatteren å kreere denne personligheten. 

Historien var fæl, men veldig godt skrevet. 

Den hadde dybde. 

Altså, det er ille å si det, men vi skandinaver har nå dette særtrekket ved oss at vi ser humor i det mørke, surrealistiske og helt utafor normalen 

på en eksentrisk måte 

type greie, 

hvis du skjønner hva jeg mener?

Heheeee, jaja, sånn er det nå en gang bare.

Bra bok!

👏

Dette er virkelig godt materiale som garantert vil gjøre seg på filmlerretet!

Tenker at den kan bli like god som de danske filmene 

"Adams epler" og "De grønne slakterne". 

Like skrudd, 

men allikevel fullstendig logisk der og da. 

Helt absurde avgjørelser som bare måtte bli som de blir. 

Hvis det lages en film, håper jeg det blir like mørkt og absurd. 

At vi får se at det han gjør er totalt uriktig, 

men at det for ham bare måtte bli sånn.

Boka var engasjerende og actionspekket fra første side. 

Ingen langdryge sekvenser eller unødvendige utbroderinger, 

uten bød på handling hele veien. 

Dette er mitt første møte med denne forfatteren, og det ga mersmak. 

Liker skrivestilen hans.

📗

Bokomslag

Bokomslaget sier alt! 

Veldig bra laget. 

Baksiden var utrolig artig, med ISBN-koden som går i fliskutteren.

Det symbolske med snømannen og prestegården som kun har lys i ett vindu vitner om en illustratør som har satt seg inn i handlingen, ikke bare tatt et overfladisk blikk på innhold.

📚

Sitater fra boka

"Det var eit heilt ekte smil der. Auga opna seg, det var som om heile ansiktet bretta seg ut. Og sjølv om kroppen framleis var like liten, var det som om ho brått tok litt større plass i rommet. Som om meir av den vesle jenta var der."

"Folk i kriser kan bli som hundar, om dei først bit seg fast."

"Og den som har nokon å elska, den har òg ein grunn til å leva."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

What a story. 

A retired priest, his son, and granddaughter.

Shooting, killing and settlement. 

This book has it all.

The dark, surreal type of Nordic Noir-ish action was played in my head as I read. 

This book will for sure make it to the big screen!

Quote from the book

"𝘖𝘯𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘩𝘢𝘴 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘰𝘯𝘦 𝘵𝘰 𝘭𝘰𝘷𝘦, 𝘢𝘭𝘴𝘰 𝘩𝘢𝘴 𝘢 𝘳𝘦𝘢𝘴𝘰𝘯 𝘵𝘰 𝘭𝘪𝘷𝘦."

~ From the book A prayer for Jacob Juul by Anders Totland

🍃

Bokomslag

❗

Dette er et leseeksemplar fra forfatteren og

Det Norske Samlaget, 

men meningene er helt og holdent mine egne.

📕

....

Forfatter: Anders Totland

Tittel: Til jord skal du bli

Forlag: Det Norske Samlaget

Omslagsdesign: Eivind Stoud Platou / Handverk

Kategori: Roman

ISBN: 978-82-340-0971-6

Utgitt på norsk første gang: 2022

Sider: 158

Kaktus av Sarah Haywood

Kaktus

 

Var så heldig å få henvendelse fra HarperCollins om jeg kunne tenke meg å lese denne, og det ville jeg selvfølgelig.

Romanen er en Reese's Book Club Pick (skuespillerinnen Reese Witherspoons bokklubb) og New York Times-bestseller, 

så forventningene var store.

Førsteinntrykket var godt.

Likte omslaget! 

(se utgreiing om det lenger ned).

Jeg er blant dem som leste boka Eleanor Oliphant har det helt fint, 

og som likte den.

Skjønner godt at denne romanen blir sammenlignet med nevnte bok, 

for hovedkarakterene har mange likhetstrekk.

Det er brodd i personlighetene til begge.

At Susan liker kaktuser er metaforisk som bare det, 

for det er ikke fritt for at noen nok ville sett på henne som ei dame med 

en noe piggete personlighet.

Veldig bestemt, likefrem, sær og uten særlig empati og medmenneskelighet.  

😄

Hun trives alene i eget selskap, noe hun har gjort helt siden hun var liten.

Hun liker å ha det ryddig og organisert. 

Rutiner og forutigbarhet gjør henne trygg i seg selv.

Hun elsker kaktuser. 

Nøysomme planter, som henne selv, 

mener hun.

🌵

Tar meg i å tenke at Sarah Haywood har samme skrivestil som Ingvar Ambjørnsen i bøkene om Elling. 

Dessuten har Susan og Elling påfallende mange sammenfallende karaktertrekk helt frem til siste del av boken, der Susan endres noe.

Hadde det ikke vært for denne siste delen 

der alt på magisk vis faller på plass så slutten blir god, 

hadde dette blitt mer enn en feelgood. 

For det er ikke til å komme utenom at det blir urealistisk og knirker litt i sammenføyningene karaktermessig. 

Et tiltak forfatteren muligens syntes hun måtte ta, 

hvis alt skulle gå bra til sist. 

Et menneske som har hatt en personlighet siden barnsben av endrer seg ikke grunnleggende på grunn av en graviditet. 

En som aldri har hatt interesse av å få seg venner eller å interagere med andre mer enn nødvendig, endrer ikke brått på dette i en alder av 45 år. 

Dette vet vi jo, så det blir litt irriterende. 

Det blir litt for tynt rett og slett. 

Ting må jo henge på greip for å virke troverdig.

Hadde historien vært mer kompleks hele veien, hadde dette kunnet bli en virkelig god roman. 

Misforstå meg rett, boka var grei nok, 

men endte som en lettlest feelgood 

i stedet for en mer kompleks og sammensatt bok.

Noe den virkelig hadde gode forutsetninger for å kunne bli.

Lurer på hva folk på spekteret synes om boka?

Jeg tenkte at dette er en person 

som hører til under den paraplyen, 

helt frem til den noe avvikende sluttdelen.

Hvis vi prøver å se for oss at personligheten hennes ikke har noe med å være på autisme-spekteret, uten på grunn av traumer fra tidlig barndom?

Synes ikke det gjør historien mer troverdig. 

Det blir rett og slett for rart å endre så mye på 

45-åringen Susan.

På tross av dette jeg har beskrevet over, 

er det så absolutt en lesverdig fortelling!

Jeg måtte rett som det var riste litt på hodet og fnise av Susans betraktninger.

Noe av hva hun sa til andre var befriende løsrevet fra det konvensjonelle.

Sarah Haywood er en drivende god historieforteller.

Boken hadde godt språk, var lettlest og fortellingen fløt bra.

En skikkelig page-turner.

Dette er forfatterens første roman, og for en debut det ble!

Boka kommer på Netflix med Reese Witherspoon i hovedrollen som Susan.

Gleder meg til å se hennes tolkning av hovedkarakteren.

😭

Alle mann til pumpene

På side 283 kjente jeg det begynte å trykke på i øynene gitt.

Det samme skjedde i løpet av siste del av kapittel 27.

📗

Bokomslag

Cover er veldig tiltalende. 

Kombinasjonen av lekre pastellfarger på matt overflate, 

og kaktusen som blomstrer på glossy print, 

gjør seg.

Men det er også noe annet symbolsk her, i tillegg til den piggete kaktusen i blomst. Kaktuser blomstrer jo som kjent kun under gitte betingelser. 

Eller en kan vel også si at 

den blomstrer på tross av de forutsetningene den har lært seg å leve under.

Det symbolske som jeg bet meg mest merke i, 

var selve tegningen av bokens hovedperson Susan.

Den viser hvordan hun endres fra å være tilkneppet, formell og innadvendt, 

til mer åpen, uformell og utadvendt.

På sykehuset hadde kjortelen hennes glidd av den ene skulderen 

og Rob drar den opp. 

Kanskje var det akkurat denne lille scenen som gjorde at illustratøren fikk ideen til coveret? 

Susan som seg selv i en person, 

men allikevel med to ulike uttrykk. 

Hennes høyre og venstre side sier noe om personligheten hennes.

Når jeg hadde fått skrevet ned disse betraktningene mine rundt omslaget sjekket jeg med anmeldelser på norsk, svensk, dansk og engelsk, men fant ingen som har nevnt dette.

Det er så obvious når en først har lagt merke til det. 

Mesterlig av illustratøren!

Jeg elsker sånt.

Tommel opp og stjerne i margen til 

Jenny Liljegren!

⭐️

🔍

Noe å se nærmere på

Susan anbefaler venninnen Kate å lese bøkene 

Den kvinnelige evnukk og Frøken Jean Brodies.

Ikke lest dem, men kanskje en gang ...

📚

Sitater fra boka

"Hvis det ikke hadde vært for at jeg har kollegaer, ville livet på jobben ha vært ganske greit."

"Uten rutinene mine føler jeg meg som en jolle der fortøyningen er kuttet."

"Det er merkelig hvordan noe man aldri planla eller ønsket seg, kan ha en sånn virkning på en."

"Hvis det bare er du som har ansvaret for din egen skjebne, kan du ikke bli sviktet."

"Jeg begynte å lure på om en rasjonell beslutning ikke alltid er den beste."

"Jeg har nok visst det ganske lenge, men jeg ville ikke innrømme at jeg, akkurat som alle andre, kan rammes av sånne irrasjonelle følelser, følelser som skreller av det ytre beskyttelseslaget og gjør en utsatt og sårbar."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

Susan reminds me of Elling (the character in some of Ingvar Ambjørnsens books). A female version of him.

Must give the illustrator Jenny Liljegren credits for such brilliant book cover. 

Not only is the lovely layout in pastel and the glossy cactus symbolic in itself, 

the female in the illustration has two personalities in one. Tight, formal and introverted on one side, and more open, unformal and outgoing on the other. 

I like it. Highly symbolic! 

⭐️

Looking forward to the movie with Reese Witherspoon as Susan.

Quotes from the book

"𝘐𝘧 𝘪𝘵 𝘸𝘢𝘴𝘯’𝘵 𝘧𝘰𝘳 𝘵𝘩𝘦 𝘧𝘢𝘤𝘵 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘐 𝘩𝘢𝘷𝘦 𝘤𝘰𝘭𝘭𝘦𝘢𝘨𝘶𝘦𝘴, 𝘰𝘧𝘧𝘪𝘤𝘦 𝘭𝘪𝘧𝘦 𝘸𝘰𝘶𝘭𝘥 𝘣𝘦 𝘣𝘦𝘢𝘳𝘢𝘣𝘭𝘦."

"If it wasn’t for the fact that I have colleagues, office life would be bearable."

"I was starting to wonder if, perhaps, the rational decision isn’t always the best decision."

"I didn’t want to admit that I, just like everyone else, might be subject to such irrational feelings, feelings that shave away your outer layer of protection and render you exposed and vulnerable."

~ From the book 𝘛𝘩𝘦 𝘊𝘢𝘤𝘵𝘶𝘴 by Sarah Haywood

🍃

Bokomslag

❗

Dette er et leseeksemplar fra Forlaget HarperCollins, 

men meningene er helt og holdent mine egne.

📕

....

Forfatter: Sarah Haywood

Tittel: Kaktus

Originalens tittel: The Cactus

Forlag: HarperCollins Nordic AB

Oversatt til norsk av: Mona Berge

Språkvasket av: Kaja Rindal Bakkejord

Omslagsdesign: Jenny Liljegren

Kategori: Roman

ISBN: 978-82-84-25204-9

Utgitt på norsk første gang: 2022

Utgitt på engelsk: 2018

Sider: 392

Et lite paradoks av Henriette Lunde

Et lite paradoks

Fantasy om en person som befinner seg i en slags merkelig limbo mellom himmel og helvete.

Klokken teller ned ...

⏲

Satan kjeder seg, og lager en utfordring. 

Han kaller den en systemfeil.

I stedet for å dø på vei til jobb, havner hovedpersonen André Hansen hodestups rett inn i et lite paradoks.

Tiden er dyrebar.

André får utlevert en klokke som teller ned mot null av Satan.

For å kunne få mer tid selv, må han ta fra andre.

Det blir ergo ikke kun et kappløp mot tiden, men også mot sin egen samvittighet i forhold til å frata mennesker deler av deres tiltenkte livslengde.

Jeg er helt med på føringene forfatteren legger.

Det er et spennende dilemma som med fordel kunne blitt utdypet mer.

Boka byr på både himmel og helvete, 

men mest av alt på noe midt imellom.

Gud lider av utmattelsessyndrom og har fått helt dilla på Game of Thrones.

Satan på sin side er en ivrig bruker av e-sigarett med eplesmak.

Gud, Satan, engelen Mikael, rådet, de utstøtte og sjeler er med i fortellingen.

Fortid, nåtid, fremtid, konsekvenser, skiftende virkeligheter, endring av historiens gang, samt grunnfokuset på klima, miljø og menneskeheten er en del av det hele.

Og hvordan var det nå med de to første menneskene Adam og Eva, ... egentlig?

Forfatteren har humor og en lett penn.

Hun går ikke av veien for å legge egne tolkninger til bibelhistorien.

Jeg liker eventyr og fantasy veldig godt. 

Godtar derfor hvordan fortellingen utvikler seg.

Skulle bare ønske at det kom mer. 

Føler jeg blir introdusert for en handling, som brått bare slutter.

Blir som å få oppskriften på en matrett, der kun deler av ingredienslisten er lagt ved.

Vil rett og slett ha mer kjøtt på beina underveis i historien og avslutningsvis.

I stedet for å la ting bare henge gjennom boka, forklar. 

Få meg med. 

Ta meg med dit du er når du skriver.

Det er helt greit med mange løse tråder underveis, bare de blir nøstet opp i.

Synd at manuset ikke fikk en siste språkvask før det gikk i trykken.

Det hadde gitt mer flyt. 

Dette er ganske sikkert noe forfatteren også irriterer seg over.

En har jo lagt ned så mye i skriveprosessen.

Dette er forfatterens 1. bokutgivelse.

Helt tydelig at hun er et skrivende menneske. 

Det er ingenting i veien med Lundes fantasi og fortellerevne.

Regner med at det kommer flere utgivelser fra denne forfatteren.

Gleder meg til neste bok!

㎰

Likte du serien Lucifer på Netflix, 

er kanskje denne boka noe for deg.

📚

Sitater fra boka

"Det lukter av gamle bøker, en lukt som egentlig føles litt tiltrekkende. Det er lukten av noe gammelt, lukten av historie. Tenk hva disse bøkene har å fortelle."

"Jeg har alltid tenkt at bibliotekarer er sære mennesker, nerder, gjerne med diagnoser og angstlidelser."

"Tankene er som de er,- i bunn og grunn tanker. De er ikke alltid forent med virkeligheten, med andre ord: Det du tenker, er ikke alltid sannhet. Det betyr ikke at noe er feil å tenke, men at det ikke nødvendigvis sammenfaller med realiteten."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

A fantasy story about a person in a weird sort of limbo between heaven and hell.

The clock is counting down ... 

⏲

"𝘐𝘵 𝘴𝘮𝘦𝘭𝘭𝘴 𝘰𝘧 𝘰𝘭𝘥 𝘣𝘰𝘰𝘬𝘴, 𝘢 𝘴𝘮𝘦𝘭𝘭 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘢𝘤𝘵𝘶𝘢𝘭𝘭𝘺 𝘧𝘦𝘦𝘭𝘴 𝘢 𝘣𝘪𝘵 𝘢𝘵𝘵𝘳𝘢𝘤𝘵𝘪𝘷𝘦. 𝘐𝘵'𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘴𝘮𝘦𝘭𝘭 𝘰𝘧 𝘴𝘰𝘮𝘦𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘰𝘭𝘥, 𝘵𝘩𝘦 𝘴𝘮𝘦𝘭𝘭 𝘰𝘧 𝘩𝘪𝘴𝘵𝘰𝘳𝘺. 𝘛𝘩𝘪𝘯𝘬 𝘸𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦𝘴𝘦 𝘣𝘰𝘰𝘬𝘴 𝘩𝘢𝘷𝘦 𝘵𝘰 𝘵𝘦𝘭𝘭."

~ From the book 𝘈 𝘭𝘪𝘵𝘵𝘭𝘦 𝘱𝘢𝘳𝘢𝘥𝘰𝘹 by Henriette Lunde (My translation from Norwegian to English)

🍃

Bokomslag

 ❗

Dette er et leseeksemplar fra forfatteren, 

men meningene er helt og holdent mine egne.

📕

Leseeksemplar - Signert utgave

....

Forfatter: Henriette Lunde

Tittel: Et lite paradoks

Forlag: Sirkel Forlag

Omslag: Forfatterkollektivet

Kategori: Fantasy

ISBN: 978-82-93534-33-4

Utgitt: 2022

Sider:138