lørdag 19. oktober 2019

Omtrentlig landskap av Peter Stamm

Omtrentlig landskap

Unformed Landscape is a novel about a Norwegian woman living in the uppermost northern part of Norway, in Finnmark.
Written by the Swiss author Peter Stamm.


📚

"It was as if she could only breathe when it was bright. She thought about the polar night, the dark months in the fishing village. Then it was as if she absorbed the air through her skin, as if everything dissolved, as if everything had melted into a dark mass. All people, all objects, the houses, the snow and the mountains lay over each other like shadows and turned into a great, shapeless darkness. "
(My translation)

📚

..........


Roman med handling fra Nord-Norge, og det fra en sveitsisk forfatter.
Hehe, artig at han ville ta for seg et lite fiskevær i vårt lille land.
Flotte beskrivelser av levesett, vær og landskap. 
Likte særlig godt beskrivelsene av den nordnorske naturen.

Peter Stamm skriver enkelt om de dypere ting.  

På et vis er dette en stillferdig bok, men med noe dystert og tungt over seg. 
Handlingen går rolig for seg, og hovedpersonen er fåmælt.
Blir nesten noe litt klaustrofobisk over handlingen, for hovedpersonen som bor nord for Polarsirkelen, liker ikke mørket, og er det noe det er store deler av året der oppe, så er det jo nettopp vinter. 

Mørketida er ventetid for Kathrine. 
Hun har kun sett den nordlige delen i Norge, med Tromsø som det sørligste punkt. Først når hun nærmer seg tredve gjør hun alvor av utferdstrangen og drar på en slags road trip med tog alene til Danmark og Paris, uten sønnen og med de tre ekteskapene bak seg. 

Dette er, sånn jeg tolker det, en historie om å bare være. 
Om å ikke yte motstand og utfordre seg selv, og hva det kan gjøre med et menneske. 
Om å ta et oppgjør med hva en ønsker med livet.
Å tape seg selv, å finne seg selv ...


Flotte beskrivelser fra nord!


📚

"Solen hadde allerede forsvunnet for flere uker siden, og det ble overhodet ikke lyst lenger. Natten lå over landskapet. Fiskeværet var lukket inne i mørket."



"Russland, Finland, Sverige eller Norge, alt så likt ut her oppe. Grensene lå under snøen, snøen forbandt alt, mørket dekket alt. De virkelige grensene lå mellom dag og natt, mellom vinter og sommer, mellom menneskene."


"Livet hans var en strek tvers gjennom det omtrentlige landskapet i hennes eget liv. Som løypene for snøscooterne, som var markert med brøytestikker i snøen, førte livet hans gjennom hennes, hadde en retning og et mål."


"Det var som hun bare kunne puste når det var lyst. Hun tenkte på polarnatten, på de mørke månedene i fiskeværet. Da var det som hun opptok luften gjennom huden, som om alt løste seg opp, som om alt smeltet sammen til en mørk masse. Alle mennesker, alle gjenstander, husene, snøen og fjellene la seg over hverandre som skygger og ble til et stort, formløst mørke."


📚

..........

Oversatt fra tysk av Stein Dahl Mathisen
Utgitt på Bokvennen forlag 2016
Originaltittel: Ungefähre Landschaft
154 sider

tirsdag 15. oktober 2019

Gileads døtre av Margaret Atwood

Gileads døtre


Praised be!
What a book, I love it!
A huge thank you to Margaret Atwood for writing this fantastic novel.

By the way, have you noticed the double entendre/optical illusion pictures created by Noma Bar on the front and back? 
He`s a true artist indeed.
What hidden motives can you see? 
See pictures further down for hint. 😉


"You don't believe the sky is falling, until a chunk is falling on you".
~ Aunt Lydia in The Testaments


..........
🌟
..........


Etter nær 35 år kom endelig oppfølgeren til Tjenerinnens beretning. 
Første bok har det blitt serie av, A Handmaid`s Tale på HBO.
En fantastisk serie på mange vis.

Ikke til å stikke under en stol at forventningene til utgivelsen var store, og boka innfridde virkelig. 
Utrolig flott fortsettelse på den dystopiske historien. 
Romanen ble i går en av to vinnere av årets Man Booker Prize, vel fortjent. 


 Vi får høre tre vitnesbyrd. Hver forteller sin historie. 
Tante Lydia som vi kjenner så godt, ei jente oppvokst i Gilead og ei som vokste opp i Canada.
Det er spenning lesning. 
En pageturner.

Mennesker kan være sammensatte.
Brutale, kyniske, kalde, men også varme, nestekjærlige, altoppofrende og uselviske.


Forfatteren skriver i etterordet at også TV-serien har respektert et av aksiomene for romanen: 
Den tillater ikke at det foregår noe som ikke allerede har hendt i menneskehetens historie.


En høyaktuell roman!


Og for de som lurer, ja vi får vite hvordan det gikk for flere av karakterene vi tidligere har fulgt.


Bokomslaget kan ved første øyekast se enkelt ut, men skjuler noe. 
Jeg digger det!!
Det er ikke bare der, men har også betydning.
Fantastisk.

Ser du de "speilvendte" bildene i bildene under?
Jeg har tegnet sirkler rundt for å gjøre det lett å se. 




Back
Front



















Her følger tre sitat fra Tante Lydia:

"I beltet jeg har rundt livet, henger elektrosjokkpistolen. Dette våpenet minner meg om min utilstrekkelighet: Hadde jeg vært fastere, ville jeg ikke ha trengt et slikt redskap. Overbevisningen i stemmen min ville ha vært nok."

"Makten har gjort meg oppblåst, men også utydelig - uformelig, foranderlig. Jeg er allesteds og ingensteds: til og med over Førernes bevissthet kaster jeg en foruroligende skygge. Hvordan skal jeg gjenvinne meg selv? Hvordan krympe tilbake til normal størrelse, til normal kvinnestørrelse? Men kanskje er det for sent for det. Man tar det første steget, og for å redde seg fra følgene tar man det neste. I tider som våre finnes det bare to retninger: opp eller lukt ned."

"Jeg tok valg, og da jeg hadde tatt dem, gjensto det færre valg. To veier skiltes i en gul skog, og jeg valgte den som var mest benyttet. Den var overstrødd med lik, som slike veier er. Men som du vil ha lagt merke til, var mitt eget ikke blant dem."

..........

Boka er mesterlig oversatt til norsk av Inger Gjelsvik og bjørn Alex Herman!
Utgitt på Aschehoug forlag 2019
473 sider

mandag 14. oktober 2019

Første vinterdag

Den første snøen


𝕋𝕠𝕕𝕒𝕪 𝕚𝕤 𝕥𝕙𝕖 𝟙. 𝕕𝕒𝕪 𝕠𝕗 𝕨𝕚𝕟𝕥𝕖𝕣 𝕒𝕔𝕔𝕠𝕣𝕕𝕚𝕟𝕘 𝕥𝕠 𝕠𝕝𝕕 𝕥𝕣𝕒𝕕𝕚𝕥𝕚𝕠𝕟𝕤 𝕙𝕖𝕣𝕖 𝕚𝕟 ℕ𝕠𝕣𝕨𝕒𝕪, 𝕒𝕟𝕕 𝕚𝕥'𝕤 𝕥𝕚𝕞𝕖 𝕥𝕠 𝕥𝕦𝕣𝕟 𝕥𝕙𝕖 𝕔𝕝𝕠𝕘 𝕒𝕝𝕞𝕒𝕟𝕒𝕔.

𝔸 𝕤𝕖𝕒𝕤𝕠𝕟 𝕧𝕖𝕣𝕪 𝕞𝕦𝕔𝕙 𝕤𝕦𝕚𝕥𝕒𝕓𝕝𝕖 𝕗𝕠𝕣 𝕣𝕖𝕒𝕕𝕚𝕟𝕘.
𝕎𝕙𝕖𝕟 𝕥𝕙𝕖 𝕨𝕚𝕟𝕕 𝕔𝕙𝕚𝕝𝕝𝕤 𝕠𝕦𝕥𝕤𝕚𝕕𝕖, 𝕒𝕟𝕕 𝕥𝕙𝕖 𝕨𝕚𝕟𝕕𝕠𝕨𝕤 𝕒𝕣𝕖 𝕗𝕚𝕝𝕝𝕖𝕕 𝕨𝕚𝕥𝕙 𝕕𝕒𝕣𝕜𝕟𝕖𝕤𝕤, 𝕥𝕙𝕖 𝕞𝕠𝕞𝕖𝕟𝕥 𝕙𝕒𝕤 𝕔𝕠𝕞𝕖 𝕥𝕠 𝕞𝕒𝕜𝕖 𝕦𝕡 𝕒 𝕗𝕚𝕣𝕖. 
𝕊𝕡𝕣𝕖𝕒𝕕 𝕤𝕠𝕞𝕖 𝕝𝕚𝕘𝕙𝕥 𝕤𝕠 𝕚𝕥 𝕘𝕖𝕥𝕤 𝕨𝕒𝕣𝕞 𝕒𝕟𝕕 𝕔𝕠𝕫𝕪 𝕚𝕟 𝕥𝕙𝕖 𝕔𝕒𝕧𝕖.
𝔾𝕣𝕒𝕓 𝕒 𝕔𝕦𝕡 𝕠𝕗 𝕤𝕠𝕞𝕖𝕥𝕙𝕚𝕟𝕘 𝕙𝕠𝕥, 𝕕𝕒𝕓𝕓𝕝𝕖 𝕒 𝕓𝕝𝕒𝕟𝕜𝕖𝕥 𝕒𝕣𝕠𝕦𝕟𝕕 𝕥𝕙𝕖 𝕓𝕠𝕕𝕪, 𝕠𝕡𝕖𝕟 𝕒 𝕓𝕠𝕠𝕜 𝕒𝕟𝕕 𝕣𝕖𝕒𝕕 ...

ℍ𝕒𝕧𝕖 𝕒 𝕣𝕖𝕒𝕝𝕝𝕪 𝔾𝕠𝕠𝕕 𝕎𝕚𝕟𝕥𝕖𝕣 𝕪`𝕒𝕝𝕝! 





𝕀 𝕕𝕒𝕘 𝕖𝕣 𝕕𝕖𝕥 𝟙. 𝕧𝕚𝕟𝕥𝕖𝕣𝕕𝕒𝕘 𝕠𝕘 𝕡𝕣𝕚𝕞𝕤𝕥𝕒𝕧𝕖𝕟 𝕤𝕜𝕒𝕝 𝕤𝕟𝕦𝕤.
𝕆𝕘 𝕒𝕡𝕣𝕠𝕡𝕠𝕤 𝕕𝕖𝕥, 𝕖𝕣 𝕕𝕖𝕥 𝕖𝕚 å𝕣𝕤𝕥𝕚𝕕 𝕤𝕠𝕞 𝕖𝕘𝕟𝕖𝕣 𝕤𝕖𝕘 𝕗𝕠𝕣 𝕝𝕖𝕤𝕚𝕟𝕘, 𝕤å 𝕞å 𝕕𝕖𝕥 𝕧𝕖𝕝 𝕧æ𝕣𝕖 𝕧𝕚𝕟𝕥𝕖𝕣𝕖𝕟.

ℕå𝕣 𝕧𝕚𝕟𝕕𝕖𝕟 𝕦𝕝𝕖𝕣 𝕤𝕠𝕞 𝕞𝕖𝕤𝕥 𝕣𝕦𝕟𝕕𝕥 𝕙𝕦𝕤𝕙𝕛ø𝕣𝕟𝕖𝕟𝕖, 𝕠𝕘 𝕧𝕚𝕟𝕕𝕦𝕖𝕟𝕖 𝕗𝕪𝕝𝕝𝕖𝕤 𝕒𝕧 𝕞ø𝕣𝕜𝕖, 𝕖𝕣 𝕥𝕚𝕕𝕖𝕟 𝕚𝕟𝕟𝕖 𝕗𝕠𝕣 å 𝕘𝕛ø𝕣𝕖 𝕠𝕡𝕡 𝕚𝕝𝕕.
𝕊𝕡𝕣𝕖 𝕝𝕪𝕤 𝕠𝕘 𝕧𝕒𝕣𝕞𝕖, 𝕤å 𝕕𝕖𝕥 𝕓𝕝𝕚𝕣 𝕝𝕦𝕟𝕥 𝕠𝕘 𝕥𝕣𝕚𝕧𝕖𝕝𝕚𝕘 𝕚 𝕙𝕦𝕝𝕒.
𝔽𝕣𝕖𝕞 𝕞𝕖𝕕 𝕓𝕠𝕜, 𝕘𝕣𝕚𝕡𝕖 𝕜𝕠𝕡𝕡𝕖𝕟 𝕞𝕖𝕕 𝕕𝕖𝕥 𝕧𝕖𝕝𝕕𝕦𝕗𝕥𝕖𝕟𝕕𝕖 𝕧𝕒𝕣𝕞𝕖 𝕚, 𝕕𝕒𝕟𝕕𝕖𝕣𝕖 𝕡𝕝𝕖𝕕𝕕𝕖𝕥 𝕣𝕦𝕟𝕕𝕥 𝕝𝕖𝕘𝕖𝕞𝕖𝕥 𝕚 𝕘𝕠𝕕𝕜𝕣𝕠𝕜𝕖𝕟, å𝕡𝕟𝕖 𝕓𝕠𝕜𝕒 𝕠𝕘 𝕝𝕖𝕤 ...

ℍ𝕒 𝕖𝕟 𝕣𝕚𝕜𝕥𝕚𝕘 𝔾𝕠𝕕 𝕍𝕚𝕟𝕥𝕖𝕣! ❄

mandag 30. september 2019

Ekko av en venn av Ingvar Ambjørnsen

Ekko av en venn

The Echoe of a friend is Ambjørnsen`s Fifth book about Elling. 
There is dark homour, making me smile, but foremost it`s a story about utterly loneliness. It`s so sad. 
Ellings situation really makes me reflect, and I guess many can relate to his daily life. We are living nearer than ever, walking side by side, but does not recognice the absolutely lonely ones among us, or don`t even care. 
It`s a symptom of todays society. 


The Author Writes so well.
One of the best books I`ve read this year!



🕮

"Besides, the case with me is that winter calms the mind and soul to rest and contemplation."

~ Elling (my translation)


🕮


Ebok

Endelig var det min tur til å låne Ekko av en venn på biblioteket.
Denne gang i form av en ebok via BookBites.
Dette er bibliotekets nyeste lese-app, etter at eBokBib ble byttet ut.


Skal skrive omtale av den nye appen i eget blogginnlegg.


Månedens utfordring for september på biblioteket var å lese en ebok.
Ingvar Ambjørnsens ferske Elling-bok ble bestilt, og det var bare å glede seg.
Det gikk noe tid (som det jo ofte gjør når det gjelder populære bøker), så pling var boka tilgjengelig.


Nok en kvalitetsbok fra forfatteren som ikke er redd for å skrive om hvordan livet faktisk er! For det er faktisk sånn at når man som Ambjørnsen evner å skrive med brodd og ærlighet, helt blotta for glorifiserte virkningsmidler, så gir det mer igjen til leseren! 
Innholdet gjorde noe med meg, og det gjør den til en viktig bok!


Elling har mistet bestevennen Kjell Bjarne og begynner et nytt liv i Oslo som leieboer i enkefru Annelore Friman-Clausen sin sokkelleilighet.

Vi møter en nå godt voksen Elling i sisten av 50-årene. 
Han er preget av bunnløs ensomhet og rutiner. Det er så sart og sårt, for selv om Elling prøver å spille ut diverse roller, får han det liksom ikke helt til. Han er i bunn og grunn helt alene, og vet det egentlig innmari godt selv.
Når han trenger det, går han til doktor Lennart Borgs venterom og sitter der, selv om han ikke har time. Han venter på venterommet til angsten skal gå over, savnet etter noen, troen på seg selv …
 Det er trygt å vite at noen er der i tilfelle han skulle trenge hjelp. 

Introverte Elling prøver å være mer sosial og går på kafe. 
Svanen blir hans stamsted.
Han er en forholdsvis ny bruker av internett, og inntil nå har surfinga hans bestått av å lese Aftenposten og en pornoside, helt til han bestemmer seg for å opprette profil under sitt alter ego på facebook ...


Ambjørnsens egen stemme bryter igjennom rett som det er boka igjennom. Det er i hvert fall sånn jeg oppfatter det. 
Det er et alvor der, noe om at livet er på hell ...

Boka slutta med en aldri så liten cliffhanger.
Her ligger mulighetene til rette for nok en Elling-bok.
Jeg håper så inderlig at Matbaronen og barbaren får sin egen matspalte i Aftenposten ...!




🕮

"Dessuten er det slik fatt med meg, at vinteren stemmer sinn og sjel til ro og ettertanke."

~ Elling


🕮


Omslag: Elisabeth Vold Bjone
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019

fredag 20. september 2019

Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem av Frank Tønnesen

Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem

Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem, er Frank Tønnesens litterære debut i romanform.
Novellesamlingen spenner over 352 sider, og tar for seg hverdagen til ulike karakterer hvis handlinger flettes inn, og krysser hverandre.

De enkle ting blir løftet frem, uten at det er kjedelig av den grunn. Mellommenneskelige relasjoner, og tanker, sosial tilhørighet og utenforskap.
Boken er lettlest og situasjonsbeskrivelsene går tidvis over i det tragikomiske. ☺

Det er tydelig hvor gammel forfatteren er, for vi som er født på 60-/70-tallet kjenner oss igjen både titt og ofte. 🙂

Musikeren Tønes, har nå også blitt forfatteren Tønnesen, og jeg satser på at vi får høre mer fra ham fremover, både på den ene og andre fronten! 🎤


*
📚

"DET SOM GJELDER, er å holde utkikk etter noe vi liker. Noe som kan ta vare på oss. En tid vi slipper å bare holde ut. Du vet aldri når det skjer, så det gjelder å være klar i tilfelle det kommer."

📚
*

Boka er utgitt i 2018 på Pelikanen forlag.

søndag 15. september 2019

Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist

Rapsgubbene
OMG, I simply loved this story!

Two old brothers, bachelors as they are, is living together.
Each and every day are alike, until one day when someone think that the canola field right next to their house might have been visited by an UFO.

This is a feelgood story, nothing more, nothing less.
The writer has a really good pen!

...........

For ei bok Rapsgubbene er!

Handlingen er så positiv og god, forunderlig og varm. 
Feelgood på sitt beste, og dessuten har Karin Brunk Holmqvist en virkelig god penn!
Smilte og lo av den godmodige humoren boka igjennom.

En trenger å komme over bøker som dette innimellom. Det er så godt å lese historier som bygger opp, ikke ned.

Historien omhandler to eldre brødre og ungkarer som bor sammen, slik de alltid har gjort.
De lever under enkle kår, og hører fortsatt morens formaninger for sitt indre øre, særlig hvis de gjør noe galt, som for eksempel å legge seg med sokkene på.

Bygda Onslunda i Tomelilla, er en fredelig liten landsby. Alt er stille og rolig, helt til to politimenn i et helikopter ser en ring i rapsåkeren rett ved der brødrene bor. 
Har en UFO vært på ferde?!
I tillegg åpnes et hjem for kvinner med rusproblemer i barndomshjemmet deres, som kan ses like fra uthuset.
Plutselig er det liv og røre i den lille bygda, og de to gubbene befinner seg midt i begivenhetenes sentrum ...

Historien er av det enkle slaget, hverken mer eller mindre.
Anbefales på det varmeste for de dagene man bare trenger å koble av!

🕮

"Ikke la banale bekymringer overmanne dere så skuldrene tynges og holdningen synker sammen."

"Det må da være lov å snuse rundt på sin egen eiendom uten at det skal være noe problem for andre mennesker." 


🕮

Flott oversatt av Hilde Lyng. ✍

Utgitt på norsk 2010 av Cappelen Damm
Originaltittel: Rapsbaggarna

tirsdag 10. september 2019

Festforestilling med verdenslansering av boka "Gileads Døtre" av Margaret Atwood

Prosecco nytes i foajeen
Sitting here in Gimle Kino watching Margaret Atwood direct on the big screen, live from National Theatre in London.

Atwood is talking about the release of her new book The Testaments, 34 years after The Handmaid's Tale came out.


I'm so happy to take part, and participate right this moment, when the launch is taking place.
Over 1200 cinemas around the world are having this live-streaming.








Gileads døtre


We have all seen "The handmaid's Tale" on HBO right?!
How will it end for Offred and the others?

This is the story 15 years after.
Let's see how it continues ...


Thanks a lot for the invitation Aschehoug!
We're having a blast!


............


Nå sitter vi alle sammen som tente lys her på Gimle kino, og bevrer etter å høre mer av hva den kanadiske forfatteren Margaret Atwood har å fortelle om sin nyeste bok, samt den forrige som kom ut for 34 år siden.

Margaret Atwood
Det hele øverføres via direktesending fra National Theatre i London.


Det er nå det skjer, verdenslanseringen av hennes nye bok Gileads Døtre, oppfølgeren til Tjenerinnens beretning som vi har ventet på.

Vi har jo alle sett A handmaid's tale på HBO.
Hvordan gikk det egentlig med Offred og de andre?!
Dette er historien 15 år etter, og det er bare å glede seg til fortsettelsen ...


Tusen takk for invitasjon til festforestilling Aschehoug!




"Dear Readers: Everything you've ever asked me about Gilead and its inner workings is the inspiration for this book. Well, almost everything! The other inspiration is the world we've been living in."

~ Margaret Atwood

lørdag 31. august 2019

Rubiks kube og den femte Beatle av Hans Olav Hamran

Rubiks kube og den femte Beatle
This is the author's first novel.
It's the '80, and it seems like everyone else likes Kizz, but not Anders, he's fan of The Beatles, and he's determined to meet the three members in the band that are still alive.
Friendship, family, school, grief, love ... it's all there.

🎸
.................

Månedens utfordring for august måned på Sarpsborg bibliotek var å lese ei ungdomsbok.
Hadde signert utgave av Rubiks kube og den femte Beatle av Hans Olav Hamran stående i bokhylla hjemme, så valget ga seg selv.

Dette er forfatterens første roman.
En oppvekstroman fra 80-tallet, der vi tar del i hovedpersonen Anders sitt liv fra ungdomsskolen til han går ut videregående.
Handlingen er lagt til Rolvsøy og andre steder i Fredrikstad, samt Sarpborg med blant annet Greåker og Skjeberg. Dessuten Hvaler og London.
Boka er delt inn i tre deler over 319 sider.

Moren til Anders har psykiske problemer og er ofte langt nede, men at de begge er fan av The Beatles, knytter dem nærmere hverandre.
Det bipolare danner en slags guffen undertone gjennom hele boka.
Signert utgave
I tillegg består handlingen av en utro forelder, å bli plaget av mobbere, vennskap med en skakkjørt lærer, en kamerat som kommer ut som homofil og tror han har HIV, vold i nære familierelasjoner, forelskelse, vennskap, søken etter identitet ...

Det er ikke et stort persongalleri, men allikevel blir det litt mye.
Hadde forfatteren gått mer inn i det med moren og fortalt historien om Beatles, hadde egentlig det vært nok i seg selv.

Men plottet er godt!
At Anders og læreren oppsøker de gjenlevende tre medlemmene av The Beatles, og den røde tråden med moren.
Gjennomgangstonen med musikk fra 80-tallet, litt ispedd kuriositeter fra den tida som for eksempel Rubiks kube, Band Aid og Moviebox, er ren nostalgi for mange av oss, men om det treffer målgruppen er mer usikkert.

Leseropplevelsen varierte gjennom boka. Synes handlingen ble dypere og bedre i siste del. Alt i alt blir det litt platt. Storyen er veldig jevn, og til tider kjedelig, noe jeg synes er synd, for mange av elementene i boka er gode. 



🕮

"Vi sto stille. Stengte av verden og lot kaoset være igjen utafor. En kort stund angikk slett ikke bråket oss."

🕮


Det herlig maksimalistiske og fargerike bokomslaget er det Frode Skaren hos Uglylogo som har stått for.

Boka er utgitt 2018 på Gyldendal Norsk Forlag.

fredag 26. juli 2019

Den siste vikingkongen - Djevelens rytter av Jan Ove Ekeberg

Djevelens rytter


The Devil's Horseman is the second book in the series The Last Viking King.

It's based on real events.
The norwegian viking Harald lives in exil as a warrior in Jaroslavs army.
Lots of action in this one.
...........

Dette er andre bok av foreløpig to utgitte bøker i serien om Harald Hardråde.

Harald har blitt 20 år og det har gått 5 år siden han dro fra Norge etter slaget på Stiklestad.
Han er del av forsvarsstyrkene til fyrst Jaroslav i Holmgard (Russland), og har utmerket seg såpass bra at han har fått tillit og en bra posisjon.

Kameraten hans Harald Eiliv Ragnvaldsson står ved hans side, og det er mye action. ⚔

Harald og høvdingdatteren Kitai, er begge ute etter hevn. Hun er Khazar, kriger og en utrolig god rytter. Og det måtte jo gå som det gjorde mellom dem ...

Interessant med historiske bøker fra vikingtiden.
Ekeberg formidler historien bra.
Spennende handling.

Håper det kommer flere oppfølgere!


🕮

"Lyset fra den røde sola streifet åsene og forgylte dem i et hav av ild. Som flammene i et bål strålte lyset i luer tilbake mot himmelen og antente også hele det store havet. Solas sluknende ild spredte seg i små sirkler utover havflaten, lik ringene etter et fiskevak."

🕮




Det fine omslaget er det Henrik Koitz som har stått for.

Boka er utgitt 2018 på Gyldendal Norsk Forlag. 

mandag 22. juli 2019

Den ene dagen av Inger Hagerup

Den ene dagen
This is a poem written by Inger Hagerup in her book The Book of Dreams.
Unfortunately I don't know the english translation.

........

I dag tenkte jeg det var på sin plass å hylle sommeren som er over oss for fullt! 🌻
Det finnes mange fine sommerdikt, men valget falt på Den ene dagen fra Drømmeboka, utgitt 1955.








"Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken."


~ Inger Hagerup ~


💮

Ha en fortsatt fin sommer! 😊

💮

søndag 21. juli 2019

Ekkoland av Per Petterson

Ekkoland
Forlaget Oktober spør om leserne har ei bok som er selve sommerboka.

Ikke ofte jeg leser bøker flere ganger, og pleier ikke velge bøker etter årstid heller, så noen spesiell sommerbok har jeg nok ikke.
Blir mest tilfeldigheter som avgjør hva jeg leser.
Skal jeg fly, pleier jeg ofte å velge ei bok som ikke tar opp verdifull plass eller vekt i bagasjen. Tar med ei tynn bok, og leser e-bok eller lydbøker i tillegg, hvis jeg får tid.

Per Petterson har blitt mye omtalt i det siste, så de siste par dagene har jeg lest forfatterens aller første roman, Ekkoland.

Handlingen foregår i Danmark, der Arvid, med storesøster, far og mor er på besøk hos mormor og morfar.
Som i langt de fleste familier er det noen gnisninger, undertrykte og uutalte følelser.

Arvid fyller 12 år i løpet av sommeren, og vi tar del i guttens påbegynte pubertet.
Han streber etter løsrivelse og autonomi, samtidig som han selvfølgelig fortsatt trenger nærhet og omsorg fra de rundt seg.
Arvid føler seg ovenpå, uovervinnelig og spesiell det ene øyeblikket, for så å falle i staver, bli usikker og kjenne avmakt det neste.
Han merker at familien skjuler og legger lokk på ting, noe som gjør at han føler seg litt på siden av, og uinvidd.
Arvid har Napoliansk avstamning, og kjenner at han står stamfaren Bruno nær.
En i hver generasjon ser italiensk ut, og akkurat som Arvids avdøde onkel Jesper, er han et ekko fra Napoli, minst like mye som han er et ekko fra Jylland eller Norge.

Jeg lo rett som det var underveis i historien, og det var fint å lese de maleriske beskrivelsene av landskapet på nord-Jylland, som jeg kjenner meg så godt igjen i.


🕮

"Det er ingen kunst å være misunnelig på disse folka for pengene deres. Det er kjempelett. Og det er ikke det at de ikke jobber heller. Noen av dem jobber som faen. Men det gjør jeg også. Det er'ke det som er poenget. Poenget er at de eier alt.
kunsten, er å alltid vite at de er her og samtidig leva livet som om de ikke fantes."

🕮


Omslagsdesign av Egil Haraldsen.

Boka er utgitt på forlaget Oktober.

lørdag 20. juli 2019

Senteret av Victoria Durnak

Senteret
The center is a short novel about loneliness and depression after birth.
The mother takes her newborn daughter to the nearby shopping center nearly every day of the week. 👶
The story strikes me as superficial. I just only wish that the author could have digged a bit deeper ...


............


Dette er første bok jeg leser av Victoria Durnak.

Historien tar for seg en nybakt alenemor som har flyttet fra Oslo til Skien.
Dagene er rutinemessige og ensomme. Hun bruker tiden på å stelle babyen, og å bevege seg mellom leiligheten og kjøpesenter. Stort sett senteret Herkules. Dette er hennes verden.
Hun har helt tydelig fødselsdepresjon, og føler ikke at hun elsker, eller vil ha barnet.
En gjennomgangstone i boka er at hun ennå ikke har gitt datteren noe navn, og at det må skje innen seks måneder.
Først syntes jeg boken var urovekkende. Er ikke godt å lese om en mor som er så totalt frakoblet fra barnet sitt. Men etter hvert skjønner jeg at hun ikke kommer til å gjøre den lille noe vondt.

Temaet er viktig, men skulle så ønske at forfatteren hadde beveget seg litt bort fra det overfladiske, og gått mer i dybden.

Hovedpersonen virker mye yngre enn hva hun faktisk er. Er så umoden, og opptatt av alle disse ytre og overfladiske tingene som de fleste vokser av seg. Hadde tippet 16 år, mens hun skal være 26. Ingen 26-åringer jeg kjenner er så umodne, ingen 18-åringer heller.
Får det ikke til å stemme ... 🤔


🕮

"Jeg elsker den klokka. Hver gang jeg går ut, kan jeg kaste et siste blikk på tiden, ta minuttene med meg, det burde vært flere lett synlige klokker i byen."

"Vi har visst alltid musikk gående inni hodet. Det er alltid en eller annen låt som spilles av, og sånn sett er egentlig hvert eneste menneske du passerer en radiokanal. Jeg har skrikene til babyen på hjernen. Og må trille dem vekk."


🕮


Omslagsdesign av Aslak Gurholt (Yokoland)

onsdag 17. juli 2019

Vundersmed - Morrigans kall av Jessica Townsend

Magnifikatt / Magnificat
Just finished book number two about Mog, Wundersmith - The Calling of Morrigan Crow.
It was simply wondrous!

I'm so glad that Jessica Townsend has planned to write a total of nine books in the series. 🙌

🕮

"Sisters and brothers, loyal for life,
Tethered for always, true as a knife,
Nine above others, nine above blood,
Bonded forever through fire and blood,
Brothers and sisters, faithful and true,
Ever together, the special and few."

🕮

..........

Vi blir med Mog og resten av kull 919 på deres første år som medlemmer av det Vunderlige selskap.

Handlingen var helt fantastisk, spennende og helt vunderlig!

Jeg elsker røykesalongen samt rommet til Mog på Devkalion, og hele Devkalion generelt, festene til vampyrdvergen Frank, hjemmetoget, Vuse, Ingenlund, skøyersmugene, åpenbaringen til vundersmeden Snaalguth Jemmiti i Jemmiti-parken gitt til ungene i Græsheim, og unikatet til vundersmeden Desima Kokoro til innbyggerne i Ingenlund! ⭐


🔍
Det er like greit, først som sist, å lære seg hvilke 9 som kull 919 i det Vunderlige selskap består av:
  • Lambeth Amara (prinsesse Lamya Bethari Amati Ra. Kongehuset Ra, fra Silkeland i Fjerne Østsang), kortdistanseorakel/radar - Esoterisk
  • Kadense Svartstrøm, tryllebinder - Esoterisk
  • Morrigan Kråkh, vundersmed - Først Prosaisk, så Esoterisk
  • Frans Fritzvold, gastronom - Prosaisk
  • Mahir Ibrahim, lingvist - Prosaisk
  • Anah Kahlo, helbreder - Prosaisk
  • Teodora Malmo, slåsskjempe - Prosaisk
  • Hagbart Rask, dragerytter - Prosaisk
  • Arkan Tveit, lommetyv -Prosaisk


Det finnes to avdelinger som de har opplæring i på skolen.
Frøken Munter, konduktøren på hjemmetoget som frakter kull 919 til/fra Vuse og hjemmene deres, forklarer, og her har er noe av hva hun sa:
  •  Lager man en grå ring ytterst, er det de Prosaiske. Den største sektoren i det Vunderlige selskapet. De befatter seg med kunster, dåder og tjenester som henvender seg til offentligheten, med evner vesentlig innenfor medisinske, sportslige, utøvende, kreative og tekniske fag. De er den fremste angrepsstyrken når den folkelige og økonomiske støtten som er avgjørende for at Det Vunderlige selskap skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Sjarmere offentligheten og skaffe penger. Motto: "Dere kan jo prøve å klare dere uten oss."
  • Hvit ring innenfor der igjen er de Esoteriske, som det er langt færre av. Kun knappe 1/3 medlemmer i forhold til det Prosaiske. Befatter seg med kunster, dåder og tjenester av mer privat art, med evner innenfor de magiske, overnaturlige og esoteriske fagene. Her finnes hekser, orakler, synske, svartekunstnere og så videre. De er som regel fremste forsvarslunje for å beskytte selskapet, byen og Fristaten mot krefter som ønsker å påføre skade. Motto: "Hvis det ikke hadde vært for oss, ville dere ha snakket zombiespråk, hele gjengen."
  • Det befinner seg en liten sort sirkel innerst i midten, som vi ikke får noe svar på hva er, men vi kan jo tenke oss hva det går ut på ... 😉

Frøken Dyrkjær er elevmesterinne for skolen for prosaiske kunster, og frøken Møgstervold er elevmesterinne på skolen for esoteriske kunster. De to er forøvrig en og samme person, ehh, på et vis ...
Elevene ved de to skolen er alle likt kledd i svarte klær, men de som studerer prosaiske kunster har grå skjorter, mens de som studerer esoteriske kunster har hvite.

Hagerup Q. Onstald ble Morrigans første lærer. Han var mer menneske enn landskilpadde. Professoren ble regnet som minimalvunderdyr, som innebar at han hadde mer menneskelige enn underdyriske trekk. Han var også tidvender.


Bok nummer to var minst like bra som den første!

Blir spennende å se hvordan Mogs skolegang på skolen for esoteriske kunster, og lurer på hvilken felles fiende Esra Skrall og Mog har ...
Gleder meg UTROLIG mye til fortsettelsen på historien!


🕮

Vuse-eden:
"Søstre og brødre, lojale til døden,
evige lenker som holder i nøden.
Ni fremfor alle, ni fremfor blod,
båndene tåler selv flammer og flod.
Brødre og søstre, tro hver en dag,
sanne og utvalgt, for alltid på lag."

Esra Skrall maner frem vunder: "Vesle kråke, vesle kråke, øyne svarte som grut. Stuper bratt ned mot en eng og harens unger så små. Vesle hare, vesle hare ..."

Gammelt ordtak: " Fremmant vunder viser seg for maner og smed."

Morrigan maner frem vunder: "Morgentidsbarnet er muntert og blidt. Aftentidsbarnet er djevelsk og vilt. Morgentidsbarn bringer daggryets lys. Aftentidsbarn bringer uvær og gys. Hvor tar du veien, du morgenens sønn? Oppad med solen, til vind varm og skjønn. Hvor tar du veien, du nattmørkets datter? Langt ned i dypet der bleke ting skratter."

"Ingen likte å høre at de tok feil. Men betydde det at man ikke burde fortelle folk at de tok feil?"

Vampyrdvergen Frank: "Jeg eier helgemess, mine venner. Ingen kan balansere mellom leken skrekk og djevelsk fryd bedre enn Frank. Ingen."

🕮


Kirsti Vogt har oversatt til norsk, og som med første bok i serien, har hun gjort en mesterlig jobb!

Omslagsdesign / Book cover illustrator: Jim Madsen