fredag 26. juli 2019

Den siste vikingkongen - Djevelens rytter av Jan Ove Ekeberg

Djevelens rytter


The Devil's Horseman is the second book in the series The Last Viking King.

It's based on real events.
The norwegian viking Harald lives in exil as a warrior in Jaroslavs army.
Lots of action in this one.
...........

Dette er andre bok av foreløpig to utgitte bøker i serien om Harald Hardråde.

Harald har blitt 20 år og det har gått 5 år siden han dro fra Norge etter slaget på Stiklestad.
Han er del av forsvarsstyrkene til fyrst Jaroslav i Holmgard (Russland), og har utmerket seg såpass bra at han har fått tillit og en bra posisjon.

Kameraten hans Harald Eiliv Ragnvaldsson står ved hans side, og det er mye action. ⚔

Harald og høvdingdatteren Kitai, er begge ute etter hevn. Hun er Khazar, kriger og en utrolig god rytter. Og det måtte jo gå som det gjorde mellom dem ...

Interessant med historiske bøker fra vikingtiden.
Ekeberg formidler historien bra.
Spennende handling.

Håper det kommer flere oppfølgere!

📚

"Lyset fra den røde sola streifet åsene og forgylte dem i et hav av ild. Som flammene i et bål strålte lyset i luer tilbake mot himmelen og antente også hele det store havet. Solas sluknende ild spredte seg i små sirkler utover havflaten, lik ringene etter et fiskevak."

📚


Det fine omslaget er det Henrik Koitz som har stått for.

Boka er utgitt 2018 på Gyldendal Norsk Forlag. 

mandag 22. juli 2019

Den ene dagen av Inger Hagerup

Den ene dagen
This is a poem written by Inger Hagerup in her book The Book of Dreams.
Unfortunately I don't know the english translation.

........

I dag tenkte jeg det var på sin plass å hylle sommeren som er over oss for fullt! 🌻
Det finnes mange fine sommerdikt, men valget falt på Den ene dagen fra Drømmeboka, utgitt 1955.








"Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken."


~ Inger Hagerup ~


💮

Ha en fortsatt fin sommer! 😊

💮

søndag 21. juli 2019

Ekkoland av Per Petterson

Ekkoland
Forlaget Oktober spør om leserne har ei bok som er selve sommerboka.

Ikke ofte jeg leser bøker flere ganger, og pleier ikke velge bøker etter årstid heller, så noen spesiell sommerbok har jeg nok ikke.
Blir mest tilfeldigheter som avgjør hva jeg leser.
Skal jeg fly, pleier jeg ofte å velge ei bok som ikke tar opp verdifull plass eller vekt i bagasjen. Tar med ei tynn bok, og leser e-bok eller lydbøker i tillegg, hvis jeg får tid.

Per Petterson har blitt mye omtalt i det siste, så de siste par dagene har jeg lest forfatterens aller første roman, Ekkoland.

Handlingen foregår i Danmark, der Arvid, med storesøster, far og mor er på besøk hos mormor og morfar.
Som i langt de fleste familier er det noen gnisninger, undertrykte og uutalte følelser.

Arvid fyller 12 år i løpet av sommeren, og vi tar del i guttens påbegynte pubertet.
Han streber etter løsrivelse og autonomi, samtidig som han selvfølgelig fortsatt trenger nærhet og omsorg fra de rundt seg.
Arvid føler seg ovenpå, uovervinnelig og spesiell det ene øyeblikket, for så å falle i staver, bli usikker og kjenne avmakt det neste.
Han merker at familien skjuler og legger lokk på ting, noe som gjør at han føler seg litt på siden av, og uinvidd.
Arvid har Napoliansk avstamning, og kjenner at han står stamfaren Bruno nær.
En i hver generasjon ser italiensk ut, og akkurat som Arvids avdøde onkel Jesper, er han et ekko fra Napoli, minst like mye som han er et ekko fra Jylland eller Norge.

Jeg lo rett som det var underveis i historien, og det var fint å lese de maleriske beskrivelsene av landskapet på nord-Jylland, som jeg kjenner meg så godt igjen i.


📚

"Det er ingen kunst å være misunnelig på disse folka for pengene deres. Det er kjempelett. Og det er ikke det at de ikke jobber heller. Noen av dem jobber som faen. Men det gjør jeg også. Det er'ke det som er poenget. Poenget er at de eier alt.
kunsten, er å alltid vite at de er her og samtidig leva livet som om de ikke fantes."

📚

Omslagsdesign av Egil Haraldsen

lørdag 20. juli 2019

Senteret av Victoria Durnak

Senteret
The center is a short novel about loneliness and depression after birth.
The mother takes her newborn daughter to the nearby shopping center nearly every day of the week. 👶
The story strikes me as superficial. I just only wish that the author could have digged a bit deeper ...


............


Dette er første bok jeg leser av Victoria Durnak.

Historien tar for seg en nybakt alenemor som har flyttet fra Oslo til Skien.
Dagene er rutinemessige og ensomme. Hun bruker tiden på å stelle babyen, og å bevege seg mellom leiligheten og kjøpesenter. Stort sett senteret Herkules. Dette er hennes verden.
Hun har helt tydelig fødselsdepresjon, og føler ikke at hun elsker, eller vil ha barnet.
En gjennomgangstone i boka er at hun ennå ikke har gitt datteren noe navn, og at det må skje innen seks måneder.
Først syntes jeg boken var urovekkende. Er ikke godt å lese om en mor som er så totalt frakoblet fra barnet sitt. Men etter hvert skjønner jeg at hun ikke kommer til å gjøre den lille noe vondt.

Temaet er viktig, men skulle så ønske at forfatteren hadde beveget seg litt bort fra det overfladiske, og gått mer i dybden.

Hovedpersonen virker mye yngre enn hva hun faktisk er. Er så umoden, og opptatt av alle disse ytre og overfladiske tingene som de fleste vokser av seg. Hadde tippet 16 år, mens hun skal være 26. Ingen 26-åringer jeg kjenner er så umodne, ingen 18-åringer heller.
Får det ikke til å stemme ... 🤔


🕮

"Jeg elsker den klokka. Hver gang jeg går ut, kan jeg kaste et siste blikk på tiden, ta minuttene med meg, det burde vært flere lett synlige klokker i byen."

"Vi har visst alltid musikk gående inni hodet. Det er alltid en eller annen låt som spilles av, og sånn sett er egentlig hvert eneste menneske du passerer en radiokanal. Jeg har skrikene til babyen på hjernen. Og må trille dem vekk."


🕮

Omslagsdesign av Aslak Gurholt (Yokoland)

onsdag 17. juli 2019

Vundersmed - Morrigans kall av Jessica Townsend

Magnifikatt / Magnificat
Just finished book number two about Mog, Wundersmith - The Calling of Morrigan Crow.
It was simply wondrous!

I'm so glad that Jessica Townsend has planned to write a total of nine books in the series. 🙌

🕮

"Sisters and brothers, loyal for life,
Tethered for always, true as a knife,
Nine above others, nine above blood,
Bonded forever through fire and blood,
Brothers and sisters, faithful and true,
Ever together, the special and few."

🕮

..........

Vi blir med Mog og resten av kull 919 på deres første år som medlemmer av det Vunderlige selskap.

Handlingen var helt fantastisk, spennende og helt vunderlig!

Jeg elsker røykesalongen samt rommet til Mog på Devkalion, og hele Devkalion generelt, festene til vampyrdvergen Frank, hjemmetoget, Vuse, Ingenlund, skøyersmugene, åpenbaringen til vundersmeden Snaalguth Jemmiti i Jemmiti-parken gitt til ungene i Græsheim, og unikatet til vundersmeden Desima Kokoro til innbyggerne i Ingenlund! ⭐


🔍
Det er like greit, først som sist, å lære seg hvilke 9 som kull 919 i det Vunderlige selskap består av:
  • Lambeth Amara (prinsesse Lamya Bethari Amati Ra. Kongehuset Ra, fra Silkeland i Fjerne Østsang), kortdistanseorakel/radar - Esoterisk
  • Kadense Svartstrøm, tryllebinder - Esoterisk
  • Morrigan Kråkh, vundersmed - Først Prosaisk, så Esoterisk
  • Frans Fritzvold, gastronom - Prosaisk
  • Mahir Ibrahim, lingvist - Prosaisk
  • Anah Kahlo, helbreder - Prosaisk
  • Teodora Malmo, slåsskjempe - Prosaisk
  • Hagbart Rask, dragerytter - Prosaisk
  • Arkan Tveit, lommetyv -Prosaisk


Det finnes to avdelinger som de har opplæring i på skolen.
Frøken Munter, konduktøren på hjemmetoget som frakter kull 919 til/fra Vuse og hjemmene deres, forklarer, og her har er noe av hva hun sa:
  •  Lager man en grå ring ytterst, er det de Prosaiske. Den største sektoren i det Vunderlige selskapet. De befatter seg med kunster, dåder og tjenester som henvender seg til offentligheten, med evner vesentlig innenfor medisinske, sportslige, utøvende, kreative og tekniske fag. De er den fremste angrepsstyrken når den folkelige og økonomiske støtten som er avgjørende for at Det Vunderlige selskap skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Sjarmere offentligheten og skaffe penger. Motto: "Dere kan jo prøve å klare dere uten oss."
  • Hvit ring innenfor der igjen er de Esoteriske, som det er langt færre av. Kun knappe 1/3 medlemmer i forhold til det Prosaiske. Befatter seg med kunster, dåder og tjenester av mer privat art, med evner innenfor de magiske, overnaturlige og esoteriske fagene. Her finnes hekser, orakler, synske, svartekunstnere og så videre. De er som regel fremste forsvarslunje for å beskytte selskapet, byen og Fristaten mot krefter som ønsker å påføre skade. Motto: "Hvis det ikke hadde vært for oss, ville dere ha snakket zombiespråk, hele gjengen."
  • Det befinner seg en liten sort sirkel innerst i midten, som vi ikke får noe svar på hva er, men vi kan jo tenke oss hva det går ut på ... 😉

Frøken Dyrkjær er elevmesterinne for skolen for prosaiske kunster, og frøken Møgstervold er elevmesterinne på skolen for esoteriske kunster. De to er forøvrig en og samme person, ehh, på et vis ...
Elevene ved de to skolen er alle likt kledd i svarte klær, men de som studerer prosaiske kunster har grå skjorter, mens de som studerer esoteriske kunster har hvite.

Hagerup Q. Onstald ble Morrigans første lærer. Han var mer menneske enn landskilpadde. Professoren ble regnet som minimalvunderdyr, som innebar at han hadde mer menneskelige enn underdyriske trekk. Han var også tidvender.


Bok nummer to var minst like bra som den første!

Blir spennende å se hvordan Mogs skolegang på skolen for esoteriske kunster, og lurer på hvilken felles fiende Esra Skrall og Mog har ...
Gleder meg UTROLIG mye til fortsettelsen på historien!


🕮

Vuse-eden:
"Søstre og brødre, lojale til døden,
evige lenker som holder i nøden.
Ni fremfor alle, ni fremfor blod,
båndene tåler selv flammer og flod.
Brødre og søstre, tro hver en dag,
sanne og utvalgt, for alltid på lag."

Esra Skrall maner frem vunder: "Vesle kråke, vesle kråke, øyne svarte som grut. Stuper bratt ned mot en eng og harens unger så små. Vesle hare, vesle hare ..."

Gammelt ordtak: " Fremmant vunder viser seg for maner og smed."

Morrigan maner frem vunder: "Morgentidsbarnet er muntert og blidt. Aftentidsbarnet er djevelsk og vilt. Morgentidsbarn bringer daggryets lys. Aftentidsbarn bringer uvær og gys. Hvor tar du veien, du morgenens sønn? Oppad med solen, til vind varm og skjønn. Hvor tar du veien, du nattmørkets datter? Langt ned i dypet der bleke ting skratter."

"Ingen likte å høre at de tok feil. Men betydde det at man ikke burde fortelle folk at de tok feil?"

Vampyrdvergen Frank: "Jeg eier helgemess, mine venner. Ingen kan balansere mellom leken skrekk og djevelsk fryd bedre enn Frank. Ingen."

🕮


Kirsti Vogt har oversatt til norsk, og som med første bok i serien, har hun gjort en mesterlig jobb!

Omslagsdesign / Book cover illustrator: Jim Madsen

fredag 12. juli 2019

Den siste vikingkongen - Krigens læregutt av Jan Ove Ekeberg

Krigens læregutt
The Apprentice of Way is the first book in the historical series The last Viking king.
Fascinating story about the Viking era in Norway, Scandinavia.
I can feel the Viking blood rush in my veins right now, after reading about my ancestors. 😉

.........

Månedens utfordring hos Sarpsborg bibliotek for juli måned er en bok fra vikingtiden.
De to første bøkene i serien Den siste vikingkongen av Jan Ove Ekeberg skulle til pers, og det er den første boka Krigens læregutt fra 2016 jeg tar for meg her.
Grunnen til at det ble akkurat denne romanen, er fordi bøkene har fått gode skussmål.
En bonus ble det at kapittel 27 ble lagt til norges tredje eldste by, Borg (nå Sarpsborg), der Olav Haraldsson giftet seg med sin Astrid.

Jan Ove Ekeberg skuffer ikke.
Spennende handling, og et historisk sus som får det til å krible i vikingblod som lenge har ligget i dvale.
Vi følger hovedpersonen Harald Magnusson, som er Olav digre sin bror.
Kongsbroren blir "forvist" av sin kloke mor Åsta. Ulvehedinen Rane Kongsfostre tar seg, på oppfordring fra moren til Harald, av unggutten. Han gjør ham til sin skosvein, for å gjøre mann av ham.

Forfatteren skriver godt. Er ikke så lett å knytte historiske hendelser sammen, uten å gjøre det litt kjedelig, men det klarer han med stort hell.
Synes det blir i overkant mange karakterer, men ikke verre enn at det sorterer seg etterhvert.

Olav og halvbroren Harald kjemper sammen på Stiklestad, og vi vet jo alle hvordan det gikk.
En blodig kamp på liv og død, med et trist utfall.

Etter at bok en er ferdig åpner jeg ivrig bok nummer to i serien, der nye eventyr for Harald og kongsætten i Norge venter meg ... ⚔


🕮

"- Norge har aldri hatt en konge som ikke har gått i et slag. Konger og kongsemner som ikke kan te seg i slaget, dør. Slektene deres dør ut. Ordet om dem dør ut."

"Rane gikk ved siden av ham, men da Harald snudde seg mot ham, var han borte. Det var bare mose, vidjekratt og fjellbjørk der han hadde gått. Han måtte lukke øynene på nytt for å se Rane igjen. Men stemmen kunne han høre, enten øynene var lukket eller åpne."

🕮

Må også skryte av omslagsdesignet som Henrik Koitz står bak. Det innbyr til lesing!

onsdag 10. juli 2019

Purpur av Vibeke Løkkeberg

Purpur
Love, lust, power, desire, abstinence, forbidden feelings, misogyny, inquisition, superstition and religion.
Men of the Church, what shall I say ... ⛪

...............

Nå har jeg lest meg bort til Italias vakre Toscana, og vært helt tilbake til renessansens tid, i andre halvdel av 1400-tallet.

Det utspiller seg et drama. Purpurfargersken Anna var sendt i kloster i Bergen, men alt endrer seg når Lorenzo kom på vegne av biskop Aeneas Piccolomini av Trieste, for å ta henne med til Roma. Der skal hun tjene vatikanet med sine hemmelige kunnskaper om hvordan man lager sneglepurpur.

Pave Pius II ville kle hæren sin i purpur på sitt korstog mot Konstantinopel.
En pave som tidligere hadde utgitt erotiske skrifter.

Anna gifter seg med Lorenzo, pavens barndomskamerat og livvakt. De får datteren Lucrezia sammen. Hun blir skadet ved å falle på spissen av farens nysmidde sverd, og blir skrøpelig av det. Lucrezia får en grusom skjebne. Hennes venn Andropolus også.
Æsj, den hersens presten ... 🤬

Anna maler en kirketavle av den hellige Agathas martyrium, og bruker sneglepurpur i arbeidet med å male brystene. En farge som kun var tiltenkt paven. Dessuten skulle ikke kvinner male altertavler. Det blir fatalt for Anna.

Kjærlighet, begjær, makt, lyst, fromhet, forbudte følelser, misogyni, inkvisisjon, overtro og religion i en salig blanding.
Kirkens menn, hva skal jeg si ...

Glad jeg bare leste meg bort litt, for "prøvelsene" Anna ble utsatt for var mange.
Det føltes trygt å komme hjem til meg selv, trygt plassert i sofaen, etter at siste side var lest ferdig. 📕

Forfatteren er et overflødighetshorn av kunnskap, og at hun har et personlig forhold til Toscana, skinner klart igjennom.

Løkkeberg gir stemme til de usynlige i maskineriet, de små, de hvis stemme ofte ikke blir hørt. Ære være henne for det!

Jeg har sett filmer av Vibeke Løkkeberg, men dette er første boka jeg leser. Jaggu på tide! 


🕮

"- Av og til må man gjemme seg i hule trestammer, ikke for ulv og villsvin, men for at menneskene ikke skal finne en."

"Det er lett å bli sint. Men det å bli sint på rett mann til rett tid, det er vanskelig."

"Vokt deg for menn som tror at du er en engel. I neste øyeblikk kan de ta feil av deg og en djevel."

🕮


Omslagsdesign: Egil Haraldsen - Exit design.
Hmm, finnes ingen andre kvinnelige karakterer enn Anna i romanen, så skjønner ikke hvorfor damen på coveret har mørkt hår. Det blir nemlig flere ganger i boka beskrevet at Anna har lyse lokker ... 🤔

🔍

• St. Agathas relikvie befinner seg i Stavanger Domkirke
• Altertavlen av St. Agatha er oppbevart i Vatikanet
• Det var Nucella lapillus-snegler som ble brukt for å fremstille purpur
De to elskende av Aeneas Piccolomini (pave PiusII)

søndag 7. juli 2019

Ingenlund av Jessica Townsend

Nevermoor / Ingenlund
What a wundrous world Jessica Townsend has made in the book Nevermoor: The trials of Morrigan Crow! ⭐
I love it, I love it, I love it ...
Did I tell you that I love it?!! 🤗

I have the Australian writer's next book in my lap now. Wundersmith: The Calling of Morrigan Crow.
Oh joy, I'm trembling, that eager am I to continue my journey to Nevermoor ... 🌂


............

De siste dagene har jeg befunnet meg i Ingenlund for første gang, med boka Morrigans forbannelse.
Jessica Townsend skriver bra. Fortellingen er rett og slett som tatt ut av en annen verden, helt fantastisk!

Oi, oi, oi, som jeg har sett frem til å lese den.
Jeg elsker fantastisk litteratur! 💗

Måtte gå i barneavdelingen på biblioteket for å finne boka. Tenk om de hadde hatt en avdeling for fantastisk litteratur i stedet, for bøker som dette, kjenner (etter min mening) ingen aldersgrense, og hører neimen ikke hjemme inn under noen alderskategori ...

Vi blir dratt inn i en eventyrlig verden med ulike vesener. Det å være skyggevesen, vampyr dverg, drage eller magnifikatt, er herlig normalt. Selv "døde" ting, som hotellet i Ingenlund, lever sitt eget liv i en slags syntese med beboerne. Jeg simpelthen digger det hotellet!

Hovedpersonen Morrigan er oppvokst som et forbannet barn, og har hatt en kjærlighetsløs oppvekst, helt til en eksentrisk fargeklatt av en mann ved navn Jupiter kommer for å ta henne med seg til Ingenlund og bli hennes fadder.

Målet er at hun skal prøve å bli tatt opp som medlem av det Vidunderlige selskap, men først må Morrigan gjennom er del opptaksprøver.
Men, den "onde" Vundersmeden er også ute etter Morrigan og hennes evner.
Det brygger opp til en klassisk kamp mellom det gode og det onde, eller er det nå egentlig så enkelt?

Tydeligvis er det fortsatt nok av uoppdagede steder for meg å besøke fremover ... 😉
Det lover godt! 📚

Pennen til Townsend er nok ikke like bra som Rowling sin, og det var noen trekk i handlingen som "hermet", men boka er så absolutt innafor.

Leste først norsk utgave, så tok jeg for meg den engelske. Og nå, etter å ha lest, må jeg bare si at Kirsti Vogt har gjort en flott jobb med oversettelsen.
Navn, samt diverse ord og uttrykk, er kreativt oversatt. Alt på en måte som gir det hele et lite magisk løft.
Ser ingen grunn til å måtte ta for meg neste bok i serien på originalspråket, for jeg likte oversetteren sin tolkning veldig godt.

Er snakk om at det vil bli utgitt 9 bøker totalt. 
FOX har kjøpt filmrettighetene, så kommer nok filmer etter hvert også.  📺

Gleder meg til fortsettelsen!




🔍

Noen ord på engelsk og norsk:

Nevermoor  -  Ingenlund
Morrigan Crow  -  Morrigan Kråkh
Wundersmith  -  Vundersmeden
Hotel Deycalion  -  Hotel Devkalion (hotellet der Morrigan bor i Ingenlund)
The Wundrows Society  -  Det vidunderlige selskap
Brolly Rall  -  Plyksbanen (transportmåte)
Wunderground  -  Vundergrunnen (en slags undergrunnen)
Ugly Jumper Company  -  Grusomme gensere A/S
Hawthorne Swift  -  Hagbart Rask (Morrigans første venn i Ingenlund)
Jupiter North  -  Jupiter Nord
Jackalfax  -  Sjakkelfoss (byen Morrigan og familien hennes kommer fra)
Wintersea Republic  -  Vintersjørepublikken (republikken Morrigan og familien bodde i)
Corvus  -  Korvus (Morrigans pappa og Kansler i Store Ulvmark, den største av Vintersjø-republikkens fire delstater)
Ivy  -  Iris (Morrigans stemor)
Crow Manor  -  Kråkheslottet (huset Morrigan bodde i sammen med familien)
The Hunt of Smoke and Shadow  -  Røyk-og-skygge-jegerne
Saint Nicholas  -  Julenissen
The Yule Queen  -  Joledronningen
Christmas og Yule  -  Jul og Jol (feires samtidig i Ingenlund)
Proudfoot House  -  Storsnut palé
Inspector Flintlock  -  Inspektør Flintelås
Fenestra  -  Oldfruen fenestra, også kalt Fen (hun er en magnifikatt og er sjef for rengjøring og hushold på hotell Devalion)
Magnificat  -  Magnifikatt (diger, grå magisk katt)
Suppedas (resepsjonisten på hotel Devkalion)

🕮

"If you want to belong, you have to believe ..."

🕮


Det er Vigmostad & Bjørke som har utgitt boka.

Omslag, på både norsk og engelsk utgave, er det Beatriz Castro som har stått for.

fredag 5. juli 2019

På vei til en venn
Visiting a friend is a story of a broken childhood with neglect, abuse and loneliness. A broken child becomes a broken adult ...
He is so vulnerable. 💔

A must read! 📖

........

Dette er historien om Vilgot som barn og voksen, og det er Vilgot som forteller sin erindringshistorie over 30 år etter. Han snakker nesten aldri, men har et rikt og reflektert indre liv.

Handlingen er lagt til Hoff i Oslo, fra Vilgots oppvekst på 60-tallet og fremover.
En syk mor med smerter og psykiske problemer, og en far som har nok med seg selv og det å få dagene til å gå opp.

Språket i boka er så vakkert, neste poetisk. Handlingen på sin side, er alt annet enn vakker.
Det er hjerteskjærende å lese om Vilgot som reker gatelangs, fordi han ikke vil hjem. Overgrepet han blir utsatt for, og hvordan det former ham.

Han føler seg ikke ønsket. Alt han sier og gjør tenker han igjennom, men allikevel blir det feil. Elller aller verst, ingen legger merke til hva han gjør eller sier i det hele tatt. Han lengter.
Vilgot er tilskueren som står på utsiden og ser inn.
Han tenker på Trygve Lie i tårnbygget, på Steffensen som også trasker gatelangs, akkurat som ham selv.

Colamannen gjør unevnelige ting med den lille Vilgot når han som 11-åring er på vei til en venn. Han tenker at Colamannen kanskje gjorde det fordi han nok visste at Vilgot ikke ville ha noen å si det til ...

Selv om Vilgot har venner, Simen og Magne, er dette ei bok om en dyptgripende, altoppslukende og sår ensomhet. For det er ikke alt man forteller til venner. Det er ikke alle hjem som tar imot besøk.

Så treffer han sinnabonden, Greven av Hoff. Moren kaller ham gårdbruker Lange. Han kan sitte stille inne hos Greven og lese. Senere arver Vilgot huset av den ensomme mannen. En som er ensom og alene, tar over etter en annen.

Så må han plutselig ta seg av elefanten Batir, da et sirkus forlater dyret. Elefanten står i Vilgots mørke låve i 6 uker, sviktet. Ingen henter ham. Noen grusomme uker, for Viljot får vondt av Batir som står der fastspent. Elefanten får sår etter fotlenkene, og begynner å veve som et dyr som går frem og tilbake i et altfor lite bur i et zoo.
Til slutt begynner Vilgot å veve han også, inne i huset sitt, og til slutt gjør han det han må, han slipper elefanten fri. Batir løper ut i Oslos gater.
Jeg tenker at elefanten symboliserer Vilgot og andre som ham. Fangenskapet, ufrivilligheten, bundetheten. Selv om man prøver å komme seg fri, slipper en egentlig ikke unna ...

En bok til ettertanke. Handlingen er vond å ta inn, men det trengs. Viktig at vi ser, og forstår disse skyggene som beveger seg nesten umerkelig forbi oss på gata.
Å løfte blikket ut og forbi oss selv. Et smil, et hei, å bry seg ...

Niels Fredrik Dahl fikk Brageprisen for romanen i 2002, og det forstår jeg godt, for dette er en bok som bør leses!

🕮
"Det er viktig å ta en dag av gangen. Å leve en dag av gangen. Ikke leve hver dag som om det var den siste, som noen sier. Men leve en dag av gangen som om den var en dag."

"Jeg klarer dette. En dag av gangen. En dag av gangen til det er over. Vi skal alle dø. Jeg skal også dø, og hvis jeg bare tar en dag av gangen så skal jeg klare å dø til slutt."


"Jeg vet ikke hvorfor han lot meg gå. Kanskje han så på meg at jeg aldri kom til å fortelle noe som helst til noen. Kanskje han så på meg at jeg ikke hadde noen å fortelle det til. Kanskje han så på meg at jeg kom til å fortelle det, men på et språk ingen forsto, et språk som snek seg inn overalt og knuste alt. Kanskje han visste at han hadde kuttet av tungen min, kanskje han visste at det skulle bli så vondt å snakke med den munnen han ga meg."

🕮

Omslagsdesign av Erna Lendvai-Dircksen.

torsdag 4. juli 2019

Sommerens bokstabel

Bokstabel
Book-heavy bag! 📚

Aldri i verden om jeg får lest alle disse bøkene i sommer. 😬

Elle, melle ... 📕




🕮

“Fill your house with stacks of books, in all the crannies and all the nooks.”

~ Dr. Seuss

🕮

søndag 30. juni 2019

Motiv X av AHNHƎM

Motiv X
This crime Motive X, written by the swedish author Stefan Ahnhem, was really exciting and intense.
It's based on 3 earlier books about Fabian Risk, and is finished with a cliff hanger, so to get more answers, we have to wait for future books to be published.

"It doesn't matter where you dig, as you reach deep enough it will eventually start to smell."

.....................

Dette var siste bok i Aschehougs leseutfordring. 6 bøker på 6 uker. Tida bare raste av gårde. 📖
Veldig ålreit at andre velger bøker innimellom, så jeg får utvidet lesehorisonten min litt. Tusen takk til Aschehoug for utfordring! 😊

Den siste boka var Motiv X av Stefan Ahnhem.
En kriminalroman over 574 sider med flere paralelle saker. Vi følger arbeidet til etterforskergruppen i Helsingborgpolitiet med å oppklare sakene som dukker opp som perler på en snor.
Ingvar Molander, Irene Lilja, Klippan, Fabian Risk og Astrid Tuvesson og obdusenten Einar "Fletta" har nok å gjøre. Handlingen er lagt til sør-Sverige og Sjælland i Danmark.

Mest spennende var det å følge med på "etterforskningen" som Fabian har off record, innenfor egne rekker.
Var Hugo Elvin som fikk mistanke til Molander, men etter at han ble funnet hengt, er det Fabian som jobber videre mot å avsløre arbeidskollegaen.

Det er hele tiden driv i historien, så lesningen går unna.
Liker at det er litt humor underveis.
Noe jeg synes er unødvendig er detaljbeskrivelser av sadistiske drapsmetoder. Vi er både i hodet på gjerningsmannen fra planlegging til utførelse av drap, samt sammen med krimteamet når de finner likene.
Virker som det er om å gjøre for forfatteren å finne på flest mulig groteske metoder å ta livet av folk på. Personlig synes jeg det er etterforskningsbiten og den sosiale interaksjonen som er interessant.

At Stefan Ahnhem skriver bra er det ingen tvil om. Forfatteren er skyldig i 3 tidligere utgivelser også, som jeg ennå ikke har tatt for meg. Men kanskje en dag ... 📙

🕮
"Hvor du graver spiller ingen rolle. Bare du kommer dypt nok, vil det til slutt lukte vondt."
🕮

fredag 21. juni 2019

En kongelig affære av Gill Paul

En kongelig affære
Another woman`s husband is a fabulous historical fiction for those who loves to read about socialite and royals.

Wallis Warfield Simpson, the woman King Edward VIII fell in love with. He gave up his throne, and abdicated as King of the United Kingdom to marry her. And then we have Lady Diana ...

What a story! 👑

The book consists of two stories that merge, and there are plenty of intrigues, gossip, cocktail gatherings, clothing, shoes, striving for social status, rank, romance, marriage and divorces, backbiting and betrayal between the covers.

Gill Paul offers fantastic descriptions of the surroundings, and she also gives us delicate details. I could formely see the clothing and shoes from the first half of the 1900s when I read.

The author is a talented storyteller, so I'm really glad that she wrote notes at the end of the novel to clarify what was fact and fiction, because it was pretty hard to know what was real or not at times.

...................


Underholdningsroman i form av en historisk fiksjon skrevet av Gill Paul på 522 sider. Den består av to fortellinger som flettes sammen. Boka er lettlest og passer for de som liker å lese om sosietet og konglige.

Det er en historisk fiksjon som byr på nok av intriger, sladder, cocktailsammenkomster, klær, sko, streben etter sosial status, rang, giftemål og skilsmisser, selskapeligheter, baksnakkelser og svik.

Den ene historien handler om Wallis Warfield og hennes venninne Mary Kirk (senere Simpson).
Det er Mary som er hovedpersonen, og vi følger henne gjennom livet.
De to venninnene var en del av sosieteten i Amerika og England på første halvdel av 1900-tallet.

Wallis ble sammen med prins Edvard av Wales, som senere ble kong Edvard den VIII av England. Han abdiserte da han ble motarbeidet av den sittende regjering da han ville gifte seg med Wallis, fordi hun hadde blitt skilt to ganger.
De giftet seg i Frankrike, og Wallis endte opp som hertuginne av Windsor.

I den andre historien møter vi hovedpersonen Rachel. Hun skal gifte seg, men samboeren og hun befinner seg inne i tunnelen samtidig som bilulykken med Lady Diana og Dodi Al-Fayed fant sted 31. august 1997.

Gill Paul beskriver omgivelser og ting på en detaljert måte. Jeg formelig så for meg klær og sko fra første halvdel av 1900-tallet ned til minste detalj mens jeg leste.

Forfatteren er en dyktig historieforteller, så jeg er virkelig glad for at hun skrev noter sist i boka for å klargjøre hva som var fakta og fiksjon, for det var tidvis vanskelig å vite hva som var hva.

🕮
"Livet er helt tilfeldig. Det er relasjonene vi skaper, som gir mening."

🕮


Boka er glimrende oversatt av Bente Rannveig Hansen

onsdag 19. juni 2019

Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen

Historie om et ekteskap
"The story of a marriage" is a heartbreaking novel.
She finds a new man, and all they had together breaks down, and vanishes.
First there was love, affection, unity. Then came jealousy, fear, betrayal, adultery, broken dreams, despair and grief.


Not the coziest book that I have read ...

..........................


Månedens utfordring for juni ved Sarpsborg bibliotek var å lese en bok om ekteskap, og jeg gikk bokstavelig til verks denne gangen. Romanen jeg valgte meg hadde nemlig den treffende tittelen "Historie om et ekteskap", og det er Geir Gulliksen som har forfattet den.

Mellom permene befant det seg en historie om kjærlighet, hengivenhet, samhørighet, sjalusi, redsel, svik, utroskap, brutte fremtidsdrømmer, fortvilelse, brytning, brudd og sorg.
Ikke den triveligste boken å lese, med andre ord. 💙

Den mannlige hovedpersonen prøver å sette seg inn i hvordan ektefellen gjennom flere år tenker, og hvorfor hun handler som hun gjør. Det blir vanskelig for meg som leser å tro at det faktisk kunne vært hennes tanker, fordi hovedpersonens egne, samt følelser og forestillinger, skinner så igjennom når han prøver å mane frem essensen i ektefellen. 
Det gjør vondt å lese, og det er en pine å være med på utviklingen mot slutten for paret.

Mye er knyttet opp mot sex. De dype følelsene dem imellom blir ikke ofte løftet frem, men jeg leser mellom linjene at de må ha vært der.
Hovedpersonen gikk selv fra forhold med småbarn, ved å være utro med henne som så i sin tur ender opp med å forråde ham, men refleksjon rundt barn og partnere fra tidligere forhold er så og si fraværende. 
Selv om det, denne gang, er han som blir ført bak lyset og bedratt, blir ikke sympatien for hva han gjennomgår like stor når det empatiske aspektet uteblir.

Hovedpersonen vil ikke være som alle andre. Når han skal gjøre noe, er han analytisk og velger å agere på en annen måte enn hva han oppfatter som det gjengse. Når han skal til å gjøre noe, tar han seg på en måte i det, for deres forhold skal være annerledes. Noe unikt. 
Det blir anstrengt, grenser tøyes og strekkes for å fortsatt få være en del av konas liv, men hun driver bare lenger og lenger bort fra ham.

Hadde han bare være seg selv, ikke gått inn i en rolle, og levd et liv ved siden av seg selv. Å være ekte, og tro, både mot det som er jeget, og overfor den andre. Når man må tenke over hva man gjør, er det ikke greit å være seg.
Fakter gjentar seg uavhengig av hvem man er med, for vi er egentlig ikke så spesielle som vi kanskje liker å tro. Handlingsmønster er forutsigbart menneskelig, så opplevelser i liv og samliv er ikke så unike. Vi kan ikke hjelpe oss, og blir ved et visst punkt til den vi er i kjernen, i møtet med omverden. 
Har så lyst til å fortelle disse to at de er bra nok som de er. Vi er feilbarlige. Trå varsomt, for livet er omskiftelig. Lev i det, og med - gjør det beste ut av det!


💻

Etter å ha skrevet denne anmeldelsen gjorde jeg et søk på nett for å sjekke om boka har fått noen utmerkelser. 
Snubla da over en kronikk der forfatterens ekskone skriver at hun føler seg utlevert i boka. Forfatteren avviser dette på det sterkeste, men sier at enkelte ting er tatt med. Det er nok en del av disse sammenfallende elementene som har gitt næring til spekulasjoner.

Jeg hadde foretrukket om hele historien var pur fiksjon, for den var vond nok å lese som den var ...

Det har i ettertid vært satt opp teaterstykke basert på boka. 🎭



🕮

"Hun tenker at den som vil si eller skrive noe må bestemme seg for å tro at hvert enkelt ord peker på noe som er bestemt og avgrenset og mulig å identifisere. Men slik er det jo ikke, hver for seg peker hvilket som helst ord som en åpen og ubestemt hånd: fingrene spriker i mange retninger."

🕮

lørdag 15. juni 2019

Macbeth av Jo Nesbø


Macbeth
Hallucinations, paranoia, cynicism, recklessness, corruption, evil, darkness, murder, murder, murder ...

Hekate and Lady use their invisible threads, and Macbeth ..., ehh ..., he's struggling ...

A testosterone-filled thriller over 573 pages.

The publisher Hogarth wanted to pay tribute to William Shakespeare by letting authors write their own novels based on his works.

Author Jo Nesbø has made an excellent interpretation of the play Macbeth!

................................

Brygg, power, hallusinasjoner, paranoia, kynisme, maktkamp, hensynsløshet, korrupsjon, ondskap, mørke, drap, drap, drap ...

Hekate og Lady trekker i trådene, og Macbeth ..., ehh ..., sliter ...

Det raslet i Swenos sabel, Macbeths dolker, Gatling-mitraljøser og diverse andre våpen. ⚔

En heseblesende og testosteronfylt thriller over 573 sider.

Forlaget Hogarth ville hylle William Shakespeare ved å la forfattere lage egne tolkninger basert på hans verker.
Synes Jo Nesbø har gjort en glimrende tolkning av skuespillet Macbeth!

Han har oppdatert historien og lagt til elementer som passer bedre til tiden vi lever i nå.
Liker godt at han gjorde om overtroen i den klassiske fortellingen om til Hekate, hånden. En narkobaron som trekker i trådene sammen med de tre "søstrene" når det kommer til det meste.
Inverness var omskapt til Casino.
Og si meg, finnes det varulver ...?
I så fall er det greit å ha en sølvdolk for hånden.
Hehe, at forfatteren er kreativ er det ingen tvil om.

Jeg liker plott og fortellerstil veeeeldig godt!

Det eneste er at jeg gjerne skulle sett at boka sluttet med kapittel 43, for nattesøvnens skyld. En toppers slutt som hadde gjort at jeg, tross alt, kunne senket garden min pittebittelitt, men nei da, forfatteren klarte selvfølgelig ikke å dy seg, og la til et til. 
Kapittel 44 består av 3 meget foruroligende sider ... 😳

Det sorte lokomotivet Bertha Birnam står som en mastodont av en kulisse og vitner om en annen tid rett ved arbeidertorget. 
Vil demokratiet seire?
Les boka og få svaret.


📺
Merkelig sammentreff, men hadde tatt opp filmatiseringen av Macbeth som gikk 9. februar på Viasat 4.
Grunnen var at jeg hadde sett operaen et par ganger, og var spent på hvordan de hadde tolket Shakespeares store stykke på lerretet.
Nå da jeg var ferdig med boka til Jo Nesbø, tenkte jeg at det virkelig var på høy tid å se filmen.
Konklusjon: Boka var MYE bedre enn filmen. 😉


🕮

"Og husk at en fordømmelse av det onde og svake i mennesket også kan sees som en optismistisk hyllest til det gode og sterke."

"Det er ikke fagre ord som vinner folket, det er hvem du er. ...'Av folket. For folket. Med folket.'"

"Det er det som trengs, det er det en ekte doktor gjør, han skjærer bort det syke. Han stenger ute tanken på den sykes smerte, for det kunne bare få ham til å nøle. Man ødelegger og fjerner det lille, en svulst eller en råtnende fot, for å redde helheten. Det er ikke det at svulsten eller foten er ond i seg selv, de må bare ofres."

"I morgen, i morgen og i morgen. Dagene kryper av gårde mot slutten, og alt de gjør, er å ta oss nærmere døden, blåse ut vårt lys. Livet er en illusjon, en dårlig skuespillers time på scenen, en historie fortalt av en idiot, følelsesladd og full av geberder, men uten mening."

"Life ... is a tale told by an idiot, full of sound and fury, signifying nothing."

🕮

mandag 10. juni 2019

Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman



Eleanor Oliphant har det helt fint
After reading some pages, I thought that Eleanor had to be heavily traumatized, and that she probably had Asperger's syndrome.

I ended up laughing a lot through the "Good Days" section, and cried similarly much through the "Bad Days" and "Better Days" sections.

After reading the book I just have to state that dfferentness is a good thing, and that ALL should have a friend like Raymond!

📚 
"Some people, weak people, fear solitude. What they fail to understand is that there’s something very liberating about it; once you realize that you don’t need anyone, you can take care of yourself. That’s the thing: it’s best just to take care of yourself." 📚
..........

Etter å ha lest noen sider i denne boka tenkte jeg at hovedpersonen måtte være sterkt traumatisert, og at hun sannsynligvis hadde aspergers syndrom.

Jeg leste videre om Eleanor sin hverdag, og endring, i takt med at hennes fortid gradvis kom for dagen, gjennom små drypp.

Jeg lo mye gjennom delen "Gode dager", og gråt tilsvarende gjennom delene "Onde dager" og "Bedre dager".

Sitter igjen med en følelse av at annerledeshet er en bra ting, og at ALLE skulle hatt en venn som Raymond!

Dette er første bok jeg leser av Gail Honeyman. Hun skriver på en fengende måte, som gjør at man ikke får lyst til å legge fra seg boka.
Leser gjerne mer av forfatteren!


🕮

"Noen mennesker, svake mennesker, frykter ensomheten. Det de ikke skjønner er at det er noe veldig befriende ved den. Når man først har innsett at man ikke trenger andre mennesker, kan man ta vare på seg selv. Poenget er: Det er mye bedre å ta vare på seg selv. Det er ikke mulig å beskytte andre mennesker, uansett hvor hardt man forsøker, og mislykkes, og så faller hele verden sammen rundt en, brenner ned og blir til aske."

"Når du strever med å håndtere egne følelser blir det uutholdelig å bevitne andre menneskers følelser, å behøve å håndtere deres også. "


"Selv om det er bra å prøve nye ting og ha et åpent sinn, er det også ekstremt viktig å forbli tro mot den du er."


🕮

Romanen er oversatt til norsk av Cecilie Winger (MNO).
Burde blitt foretatt en skikkelig runde med språkvasking av boka! Var ikke skrivefeil, men mangla små ord i et sett. Var irriterende. Noen setninger ble skikkelig rare. Virka som det bare ble verre og verre utover i boka, men godt mulig at det bare var jeg som ble lei av det. 😐

fredag 7. juni 2019

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger


Omslag av Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg/Exil design
Vinner av bokhandlerprisen 2018 er en bok om en familie, en mann, Henry Oliver Rinnan og 2. verdenskrig, i Norge.

Liker oppsettet veldig godt. At boka er alfabetisk lagt opp, akkurat som i et leksikon.

Simon Stranger løfter frem svigerfamiliens historie.
Familien overtok huset der Rinnanbanden torturerte og drepte mennesker under krigen.
En sønn av fange som var blitt holdt der mot sin vilje, og senere drept, flytter inn sammen med kone og barn.
Tenk hvor mye ondskap som har foregått innenfor disse veggene i villaen kalt Bandeklosteret i Jonsvannsveien 46, rett utenfor Trondheim by.

Dette er en sterk historie, og forfatteren benytter seg av et rått og ærlig språk. 

Kapittel V i Leksikon om lys og mørke
🕮

"Hva er det som gjør det, at noen blir sterkere av den motstanden, den ondskapen, mens andre bukker under, knekker, blir formørket, forkrøplet, ødelagt?"


"Pulsen dunker i ørene, banker i magen, synger denne sammenhengende rytmen som livet utgjør, uten brudd, fra generasjon til generasjon. En jevn trommming som spiller fra mor til barn, om og om igjen, sammenhengende gjennom århundrene og årtusenene, fra det aller første bankende hjertet. En hamrende puls av liv."


"I den jødiske tradisjonen sier man at et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å banke og synapsene i hjernen slukker, som i en by der strømmen går. Den andre gangen er når navnet til den døde sies, eller leses eller tenkes for siste gang, femti eller hundre eller fire hundre år senere. Først da er vedkommende virkelig borte, strøket ut av livet på jorden."

🕮

Forfatteren lykkes godt med å utsette den andre døden og skyve glemselen unna. Med sin utgivelse holder Simon Stranger minnet om sin kones familie med Hirsch, Marie, Gerson, Ellen, Jacob og Lillemor Komissar, samt flere andre, i live.




🔍

Historiske minnesmerker beskrevet i boka som er verdt å besøke:


  • Brosteiner i messing med navn på jøder som ble drept under 2. verdenskrig, utenfor bostedene der de bodde. Kunstneren Gunter Deming hadde den andre døden i tankene når han felte dem ned i fortauene, og han kaller dem "snublesteiner". Han prøver å utsette disses andres død, og holde minnene om det som skjedde, som synlige arr i byens ansikt. Det er så langt lagt ned 67 000 steiner i Europa.

  • Huset som var hovedkvarteret til Rinnanbanden et par år i Trondheim under krigen, Jonsvannsveien 46.

  • Restene av den jødiske kirkegård i Sofiebergparken. Jødiske gravsteiner skal aldri fjernes, fordi navnene ikke skal viskes vekk.

  • 100 taxier hentet jøder på Carl Berners plass. På en liten knaus er en liten minnesplass med et minnesmerke med navnet "Dette er et fint sted", laget av den jødiske kunstneren Victor Lind. Han var en av de som overlevde på grunn av transporten kalt Carl Fredriksens Transport.