tirsdag 15. oktober 2019

Gileads døtre av Margaret Atwood

Gileads døtre


Praised be!
What a book, I love it!
A huge thank you to Margaret Atwood for writing this fantastic novel.

By the way, have you noticed the double entendre/optical illusion pictures created by Noma Bar on the front and back? 
He`s a true artist indeed.
What hidden motives can you see? 
See pictures further down for hint. 😉


"You don't believe the sky is falling, until a chunk is falling on you".
~ Aunt Lydia in The Testaments


..........
🌟
..........


Etter nær 35 år kom endelig oppfølgeren til Tjenerinnens beretning. 
Første bok har det blitt serie av, A Handmaid`s Tale på HBO.
En fantastisk serie på mange vis.

Ikke til å stikke under en stol at forventningene til utgivelsen var store, og boka innfridde virkelig. 
Utrolig flott fortsettelse på den dystopiske historien. 
Romanen ble i går en av to vinnere av årets Man Booker Prize, vel fortjent. 


 Vi får høre tre vitnesbyrd. Hver forteller sin historie. 
Tante Lydia som vi kjenner så godt, ei jente oppvokst i Gilead og ei som vokste opp i Canada.
Det er spenning lesning. 
En pageturner.

Mennesker kan være sammensatte.
Brutale, kyniske, kalde, men også varme, nestekjærlige, altoppofrende og uselviske.


Forfatteren skriver i etterordet at også TV-serien har respektert et av aksiomene for romanen: 
Den tillater ikke at det foregår noe som ikke allerede har hendt i menneskehetens historie.


En høyaktuell roman!


Og for de som lurer, ja vi får vite hvordan det gikk for flere av karakterene vi tidligere har fulgt.


Bokomslaget kan ved første øyekast se enkelt ut, men skjuler noe. 
Jeg digger det!!
Det er ikke bare der, men har også betydning.
Fantastisk.

Ser du de "speilvendte" bildene i bildene under?
Jeg har tegnet sirkler rundt for å gjøre det lett å se. 




Back
Front



















Her følger tre sitat fra Tante Lydia:

"I beltet jeg har rundt livet, henger elektrosjokkpistolen. Dette våpenet minner meg om min utilstrekkelighet: Hadde jeg vært fastere, ville jeg ikke ha trengt et slikt redskap. Overbevisningen i stemmen min ville ha vært nok."

"Makten har gjort meg oppblåst, men også utydelig - uformelig, foranderlig. Jeg er allesteds og ingensteds: til og med over Førernes bevissthet kaster jeg en foruroligende skygge. Hvordan skal jeg gjenvinne meg selv? Hvordan krympe tilbake til normal størrelse, til normal kvinnestørrelse? Men kanskje er det for sent for det. Man tar det første steget, og for å redde seg fra følgene tar man det neste. I tider som våre finnes det bare to retninger: opp eller lukt ned."

"Jeg tok valg, og da jeg hadde tatt dem, gjensto det færre valg. To veier skiltes i en gul skog, og jeg valgte den som var mest benyttet. Den var overstrødd med lik, som slike veier er. Men som du vil ha lagt merke til, var mitt eget ikke blant dem."

..........

Boka er mesterlig oversatt til norsk av Inger Gjelsvik og bjørn Alex Herman!
Utgitt på Aschehoug forlag 2019
473 sider