søndag 30. juni 2019

Motiv X av AHNHƎM

Motiv X
This crime Motive X, written by the swedish author Stefan Ahnhem, was really exciting and intense.
It's based on 3 earlier books about Fabian Risk, and is finished with a cliff hanger, so to get more answers, we have to wait for future books to be published.

"It doesn't matter where you dig, as you reach deep enough it will eventually start to smell."

.....................

Dette var siste bok i Aschehougs leseutfordring. 6 bøker på 6 uker. Tida bare raste av gårde. 📖
Veldig ålreit at andre velger bøker innimellom, så jeg får utvidet lesehorisonten min litt. Tusen takk til Aschehoug for utfordring! 😊

Den siste boka var Motiv X av Stefan Ahnhem.
En kriminalroman over 574 sider med flere paralelle saker. Vi følger arbeidet til etterforskergruppen i Helsingborgpolitiet med å oppklare sakene som dukker opp som perler på en snor.
Ingvar Molander, Irene Lilja, Klippan, Fabian Risk og Astrid Tuvesson og obdusenten Einar "Fletta" har nok å gjøre. Handlingen er lagt til sør-Sverige og Sjælland i Danmark.

Mest spennende var det å følge med på "etterforskningen" som Fabian har off record, innenfor egne rekker.
Var Hugo Elvin som fikk mistanke til Molander, men etter at han ble funnet hengt, er det Fabian som jobber videre mot å avsløre arbeidskollegaen.

Det er hele tiden driv i historien, så lesningen går unna.
Liker at det er litt humor underveis.
Noe jeg synes er unødvendig er detaljbeskrivelser av sadistiske drapsmetoder. Vi er både i hodet på gjerningsmannen fra planlegging til utførelse av drap, samt sammen med krimteamet når de finner likene.
Virker som det er om å gjøre for forfatteren å finne på flest mulig groteske metoder å ta livet av folk på. Personlig synes jeg det er etterforskningsbiten og den sosiale interaksjonen som er interessant.

At Stefan Ahnhem skriver bra er det ingen tvil om. Forfatteren er skyldig i 3 tidligere utgivelser også, som jeg ennå ikke har tatt for meg. Men kanskje en dag ... 📙

🕮
"Hvor du graver spiller ingen rolle. Bare du kommer dypt nok, vil det til slutt lukte vondt."
🕮

fredag 21. juni 2019

En kongelig affære av Gill Paul

En kongelig affære
Another woman`s husband is a fabulous historical fiction for those who loves to read about socialite and royals.

Wallis Warfield Simpson, the woman King Edward VIII fell in love with. He gave up his throne, and abdicated as King of the United Kingdom to marry her. And then we have Lady Diana ...

What a story! 👑

The book consists of two stories that merge, and there are plenty of intrigues, gossip, cocktail gatherings, clothing, shoes, striving for social status, rank, romance, marriage and divorces, backbiting and betrayal between the covers.

Gill Paul offers fantastic descriptions of the surroundings, and she also gives us delicate details. I could formely see the clothing and shoes from the first half of the 1900s when I read.

The author is a talented storyteller, so I'm really glad that she wrote notes at the end of the novel to clarify what was fact and fiction, because it was pretty hard to know what was real or not at times.

...................


Underholdningsroman i form av en historisk fiksjon skrevet av Gill Paul på 522 sider. Den består av to fortellinger som flettes sammen. Boka er lettlest og passer for de som liker å lese om sosietet og konglige.

Det er en historisk fiksjon som byr på nok av intriger, sladder, cocktailsammenkomster, klær, sko, streben etter sosial status, rang, giftemål og skilsmisser, selskapeligheter, baksnakkelser og svik.

Den ene historien handler om Wallis Warfield og hennes venninne Mary Kirk (senere Simpson).
Det er Mary som er hovedpersonen, og vi følger henne gjennom livet.
De to venninnene var en del av sosieteten i Amerika og England på første halvdel av 1900-tallet.

Wallis ble sammen med prins Edvard av Wales, som senere ble kong Edvard den VIII av England. Han abdiserte da han ble motarbeidet av den sittende regjering da han ville gifte seg med Wallis, fordi hun hadde blitt skilt to ganger.
De giftet seg i Frankrike, og Wallis endte opp som hertuginne av Windsor.

I den andre historien møter vi hovedpersonen Rachel. Hun skal gifte seg, men samboeren og hun befinner seg inne i tunnelen samtidig som bilulykken med Lady Diana og Dodi Al-Fayed fant sted 31. august 1997.

Gill Paul beskriver omgivelser og ting på en detaljert måte. Jeg formelig så for meg klær og sko fra første halvdel av 1900-tallet ned til minste detalj mens jeg leste.

Forfatteren er en dyktig historieforteller, så jeg er virkelig glad for at hun skrev noter sist i boka for å klargjøre hva som var fakta og fiksjon, for det var tidvis vanskelig å vite hva som var hva.

🕮
"Livet er helt tilfeldig. Det er relasjonene vi skaper, som gir mening."

🕮


Boka er glimrende oversatt av Bente Rannveig Hansen

onsdag 19. juni 2019

Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen

Historie om et ekteskap
"The story of a marriage" is a heartbreaking novel.
She finds a new man, and all they had together breaks down, and vanishes.
First there was love, affection, unity. Then came jealousy, fear, betrayal, adultery, broken dreams, despair and grief.


Not the coziest book that I have read ...

..........................


Månedens utfordring for juni ved Sarpsborg bibliotek var å lese en bok om ekteskap, og jeg gikk bokstavelig til verks denne gangen. Romanen jeg valgte meg hadde nemlig den treffende tittelen "Historie om et ekteskap", og det er Geir Gulliksen som har forfattet den.

Mellom permene befant det seg en historie om kjærlighet, hengivenhet, samhørighet, sjalusi, redsel, svik, utroskap, brutte fremtidsdrømmer, fortvilelse, brytning, brudd og sorg.
Ikke den triveligste boken å lese, med andre ord. 💙

Den mannlige hovedpersonen prøver å sette seg inn i hvordan ektefellen gjennom flere år tenker, og hvorfor hun handler som hun gjør. Det blir vanskelig for meg som leser å tro at det faktisk kunne vært hennes tanker, fordi hovedpersonens egne, samt følelser og forestillinger, skinner så igjennom når han prøver å mane frem essensen i ektefellen. 
Det gjør vondt å lese, og det er en pine å være med på utviklingen mot slutten for paret.

Mye er knyttet opp mot sex. De dype følelsene dem imellom blir ikke ofte løftet frem, men jeg leser mellom linjene at de må ha vært der.
Hovedpersonen gikk selv fra forhold med småbarn, ved å være utro med henne som så i sin tur ender opp med å forråde ham, men refleksjon rundt barn og partnere fra tidligere forhold er så og si fraværende. 
Selv om det, denne gang, er han som blir ført bak lyset og bedratt, blir ikke sympatien for hva han gjennomgår like stor når det empatiske aspektet uteblir.

Hovedpersonen vil ikke være som alle andre. Når han skal gjøre noe, er han analytisk og velger å agere på en annen måte enn hva han oppfatter som det gjengse. Når han skal til å gjøre noe, tar han seg på en måte i det, for deres forhold skal være annerledes. Noe unikt. 
Det blir anstrengt, grenser tøyes og strekkes for å fortsatt få være en del av konas liv, men hun driver bare lenger og lenger bort fra ham.

Hadde han bare være seg selv, ikke gått inn i en rolle, og levd et liv ved siden av seg selv. Å være ekte, og tro, både mot det som er jeget, og overfor den andre. Når man må tenke over hva man gjør, er det ikke greit å være seg.
Fakter gjentar seg uavhengig av hvem man er med, for vi er egentlig ikke så spesielle som vi kanskje liker å tro. Handlingsmønster er forutsigbart menneskelig, så opplevelser i liv og samliv er ikke så unike. Vi kan ikke hjelpe oss, og blir ved et visst punkt til den vi er i kjernen, i møtet med omverden. 
Har så lyst til å fortelle disse to at de er bra nok som de er. Vi er feilbarlige. Trå varsomt, for livet er omskiftelig. Lev i det, og med - gjør det beste ut av det!


💻

Etter å ha skrevet denne anmeldelsen gjorde jeg et søk på nett for å sjekke om boka har fått noen utmerkelser. 
Snubla da over en kronikk der forfatterens ekskone skriver at hun føler seg utlevert i boka. Forfatteren avviser dette på det sterkeste, men sier at enkelte ting er tatt med. Det er nok en del av disse sammenfallende elementene som har gitt næring til spekulasjoner.

Jeg hadde foretrukket om hele historien var pur fiksjon, for den var vond nok å lese som den var ...

Det har i ettertid vært satt opp teaterstykke basert på boka. 🎭



🕮

"Hun tenker at den som vil si eller skrive noe må bestemme seg for å tro at hvert enkelt ord peker på noe som er bestemt og avgrenset og mulig å identifisere. Men slik er det jo ikke, hver for seg peker hvilket som helst ord som en åpen og ubestemt hånd: fingrene spriker i mange retninger."

🕮

lørdag 15. juni 2019

Macbeth av Jo Nesbø


Macbeth
Hallucinations, paranoia, cynicism, recklessness, corruption, evil, darkness, murder, murder, murder ...

Hekate and Lady use their invisible threads, and Macbeth ..., ehh ..., he's struggling ...

A testosterone-filled thriller over 573 pages.

The publisher Hogarth wanted to pay tribute to William Shakespeare by letting authors write their own novels based on his works.

Author Jo Nesbø has made an excellent interpretation of the play Macbeth!

................................

Brygg, power, hallusinasjoner, paranoia, kynisme, maktkamp, hensynsløshet, korrupsjon, ondskap, mørke, drap, drap, drap ...

Hekate og Lady trekker i trådene, og Macbeth ..., ehh ..., sliter ...

Det raslet i Swenos sabel, Macbeths dolker, Gatling-mitraljøser og diverse andre våpen. ⚔

En heseblesende og testosteronfylt thriller over 573 sider.

Forlaget Hogarth ville hylle William Shakespeare ved å la forfattere lage egne tolkninger basert på hans verker.
Synes Jo Nesbø har gjort en glimrende tolkning av skuespillet Macbeth!

Han har oppdatert historien og lagt til elementer som passer bedre til tiden vi lever i nå.
Liker godt at han gjorde om overtroen i den klassiske fortellingen om til Hekate, hånden. En narkobaron som trekker i trådene sammen med de tre "søstrene" når det kommer til det meste.
Inverness var omskapt til Casino.
Og si meg, finnes det varulver ...?
I så fall er det greit å ha en sølvdolk for hånden.
Hehe, at forfatteren er kreativ er det ingen tvil om.

Jeg liker plott og fortellerstil veeeeldig godt!

Det eneste er at jeg gjerne skulle sett at boka sluttet med kapittel 43, for nattesøvnens skyld. En toppers slutt som hadde gjort at jeg, tross alt, kunne senket garden min pittebittelitt, men nei da, forfatteren klarte selvfølgelig ikke å dy seg, og la til et til. 
Kapittel 44 består av 3 meget foruroligende sider ... 😳

Det sorte lokomotivet Bertha Birnam står som en mastodont av en kulisse og vitner om en annen tid rett ved arbeidertorget. 
Vil demokratiet seire?
Les boka og få svaret.


📺
Merkelig sammentreff, men hadde tatt opp filmatiseringen av Macbeth som gikk 9. februar på Viasat 4.
Grunnen var at jeg hadde sett operaen et par ganger, og var spent på hvordan de hadde tolket Shakespeares store stykke på lerretet.
Nå da jeg var ferdig med boka til Jo Nesbø, tenkte jeg at det virkelig var på høy tid å se filmen.
Konklusjon: Boka var MYE bedre enn filmen. 😉


🕮

"Og husk at en fordømmelse av det onde og svake i mennesket også kan sees som en optismistisk hyllest til det gode og sterke."

"Det er ikke fagre ord som vinner folket, det er hvem du er. ...'Av folket. For folket. Med folket.'"

"Det er det som trengs, det er det en ekte doktor gjør, han skjærer bort det syke. Han stenger ute tanken på den sykes smerte, for det kunne bare få ham til å nøle. Man ødelegger og fjerner det lille, en svulst eller en råtnende fot, for å redde helheten. Det er ikke det at svulsten eller foten er ond i seg selv, de må bare ofres."

"I morgen, i morgen og i morgen. Dagene kryper av gårde mot slutten, og alt de gjør, er å ta oss nærmere døden, blåse ut vårt lys. Livet er en illusjon, en dårlig skuespillers time på scenen, en historie fortalt av en idiot, følelsesladd og full av geberder, men uten mening."

"Life ... is a tale told by an idiot, full of sound and fury, signifying nothing."

🕮

mandag 10. juni 2019

Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman



Eleanor Oliphant har det helt fint
After reading some pages, I thought that Eleanor had to be heavily traumatized, and that she probably had Asperger's syndrome.

I ended up laughing a lot through the "Good Days" section, and cried similarly much through the "Bad Days" and "Better Days" sections.

After reading the book I just have to state that dfferentness is a good thing, and that ALL should have a friend like Raymond!

📚 
"Some people, weak people, fear solitude. What they fail to understand is that there’s something very liberating about it; once you realize that you don’t need anyone, you can take care of yourself. That’s the thing: it’s best just to take care of yourself." 📚
..........

Etter å ha lest noen sider i denne boka tenkte jeg at hovedpersonen måtte være sterkt traumatisert, og at hun sannsynligvis hadde aspergers syndrom.

Jeg leste videre om Eleanor sin hverdag, og endring, i takt med at hennes fortid gradvis kom for dagen, gjennom små drypp.

Jeg lo mye gjennom delen "Gode dager", og gråt tilsvarende gjennom delene "Onde dager" og "Bedre dager".

Sitter igjen med en følelse av at annerledeshet er en bra ting, og at ALLE skulle hatt en venn som Raymond!

Dette er første bok jeg leser av Gail Honeyman. Hun skriver på en fengende måte, som gjør at man ikke får lyst til å legge fra seg boka.
Leser gjerne mer av forfatteren!


🕮

"Noen mennesker, svake mennesker, frykter ensomheten. Det de ikke skjønner er at det er noe veldig befriende ved den. Når man først har innsett at man ikke trenger andre mennesker, kan man ta vare på seg selv. Poenget er: Det er mye bedre å ta vare på seg selv. Det er ikke mulig å beskytte andre mennesker, uansett hvor hardt man forsøker, og mislykkes, og så faller hele verden sammen rundt en, brenner ned og blir til aske."

"Når du strever med å håndtere egne følelser blir det uutholdelig å bevitne andre menneskers følelser, å behøve å håndtere deres også. "


"Selv om det er bra å prøve nye ting og ha et åpent sinn, er det også ekstremt viktig å forbli tro mot den du er."


🕮

Romanen er oversatt til norsk av Cecilie Winger (MNO).
Burde blitt foretatt en skikkelig runde med språkvasking av boka! Var ikke skrivefeil, men mangla små ord i et sett. Var irriterende. Noen setninger ble skikkelig rare. Virka som det bare ble verre og verre utover i boka, men godt mulig at det bare var jeg som ble lei av det. 😐

fredag 7. juni 2019

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger


Omslag av Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg/Exil design
Vinner av bokhandlerprisen 2018 er en bok om en familie, en mann, Henry Oliver Rinnan og 2. verdenskrig, i Norge.

Liker oppsettet veldig godt. At boka er alfabetisk lagt opp, akkurat som i et leksikon.

Simon Stranger løfter frem svigerfamiliens historie.
Familien overtok huset der Rinnanbanden torturerte og drepte mennesker under krigen.
En sønn av fange som var blitt holdt der mot sin vilje, og senere drept, flytter inn sammen med kone og barn.
Tenk hvor mye ondskap som har foregått innenfor disse veggene i villaen kalt Bandeklosteret i Jonsvannsveien 46, rett utenfor Trondheim by.

Dette er en sterk historie, og forfatteren benytter seg av et rått og ærlig språk. 

Kapittel V i Leksikon om lys og mørke
🕮

"Hva er det som gjør det, at noen blir sterkere av den motstanden, den ondskapen, mens andre bukker under, knekker, blir formørket, forkrøplet, ødelagt?"


"Pulsen dunker i ørene, banker i magen, synger denne sammenhengende rytmen som livet utgjør, uten brudd, fra generasjon til generasjon. En jevn trommming som spiller fra mor til barn, om og om igjen, sammenhengende gjennom århundrene og årtusenene, fra det aller første bankende hjertet. En hamrende puls av liv."


"I den jødiske tradisjonen sier man at et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å banke og synapsene i hjernen slukker, som i en by der strømmen går. Den andre gangen er når navnet til den døde sies, eller leses eller tenkes for siste gang, femti eller hundre eller fire hundre år senere. Først da er vedkommende virkelig borte, strøket ut av livet på jorden."

🕮

Forfatteren lykkes godt med å utsette den andre døden og skyve glemselen unna. Med sin utgivelse holder Simon Stranger minnet om sin kones familie med Hirsch, Marie, Gerson, Ellen, Jacob og Lillemor Komissar, samt flere andre, i live.




🔍

Historiske minnesmerker beskrevet i boka som er verdt å besøke:


  • Brosteiner i messing med navn på jøder som ble drept under 2. verdenskrig, utenfor bostedene der de bodde. Kunstneren Gunter Deming hadde den andre døden i tankene når han felte dem ned i fortauene, og han kaller dem "snublesteiner". Han prøver å utsette disses andres død, og holde minnene om det som skjedde, som synlige arr i byens ansikt. Det er så langt lagt ned 67 000 steiner i Europa.

  • Huset som var hovedkvarteret til Rinnanbanden et par år i Trondheim under krigen, Jonsvannsveien 46.

  • Restene av den jødiske kirkegård i Sofiebergparken. Jødiske gravsteiner skal aldri fjernes, fordi navnene ikke skal viskes vekk.

  • 100 taxier hentet jøder på Carl Berners plass. På en liten knaus er en liten minnesplass med et minnesmerke med navnet "Dette er et fint sted", laget av den jødiske kunstneren Victor Lind. Han var en av de som overlevde på grunn av transporten kalt Carl Fredriksens Transport.

søndag 2. juni 2019

Dronen av Unni Lindell



Dronen
Bok av Unni Lindell utgitt 2018.
Vinner av Rivertonprisen.

Dette er andre bok om Marian Dahle, med den velkjente Cato Isaksen litt på sidelinjen.
Handling er lagt til Oslo og Maridalen.

Forfatteren avslutter forordet i boka med følgende: "Dette er først og fremst et eventyr for voksne. Dernest er det en kriminalroman."

Yes, spenningen stiger og jeg blar meg ivrig videre til det 1. av bokas 104 kapitler. 📖

Tidlig mente jeg at jeg visste hvem morderen var, så lot jeg meg avlede, så ble jeg overrasket, og til sist falt alle brikkene på plass.

Fy søren, Unni Lindell er virkelig en mester på å skrive krim! 💥


Og bare så det er sagt; det er ikke et alternativ for meg å dra på telttur med det første, etter dette eventyret ...! 🏕


🕮

"Ingen blir sluppet inn i skogen og ingen blir sluppet ut. Dronen har størst øye, større øyne, men ingen brodd".

🕮