Kan globalisering lykkes? - En innføring for det 21. århundre av Dena Freeman

Kan globalisering lykkes?

En bok om globalisering er brennaktuell i disse tider. 🔥

Kan den enorme økningen i sosiale og økonomiske ulikheten reverseres, spør forfatteren Dena Freeman seg.

En ting jeg mener vi med visshet vet, 

er at menneskeheten står overfor en usikker fremtid ...

Endringer må komme, og de vil påvirke oss alle.

Verdenssamfunnet er i endring. 

Det rister i grunnvollene.

Det vokser frem grupper som er mer proteksjonistiske og nasjonalistiske. 

Et eksempel her er Donald Trump i USA med sine kjente slagord 

"America First" og "Make America Great Again".

Avglobalisering virker å være løsningen for mange når klimaendringer, pandemier (som for eksempel Covid), energimangel, naturkatastrofer, forurensning, klimakrisen, hungersnød og diverse andre kriser melder seg.

Hva gjør man når politiske system som for eksempel ren markedskapitalisme svikter?

Hvis majoriteten av verdens befolkning føler at de blir brukt av de 1% rikeste, eller eliten, føler en seg truet og mindre verdsatt. Det være seg på individ- eller samfunnsnivå. 

Det gror frem fremmedhat, mistenkeliggjøring, eiesyke og selvhevdelse, mens medmenneskelighet og altruisme mister fotfeste. 

Demokratier forvitrer og blir mer autoritære. 

Det oppstår kaos og samfunnsfiendtlige subkulturer. 

Resultatet blir utrygghet og ytterligere motkraft mot det etablerte. Mange vil føle at opprør og revolusjon er det eneste som kan endre det bestående.

Verden preges i dag av store forskjeller.

Det paradoksale er at når vi mennesker nå virkelig trenger å stå sammen, oppstår konflikter og splittelse.  

Er "demokratisk internasjonalisme" og "demokratisk globalisme" løsningen, eller er det allerede for sent for oss?

Endring må til for å redde planeten og alt liv.

Mitt håp oppi alt,

er at verdens ledere og de som sitter med reell makt,

begynner å innse at det beste er å legge føringer ut fra hva som er best for menneskeheten i det lange løp, 

ikke ut fra hva som gagner dem personlig best her og nå.

Vi vet i dag at kloden er liten.

Internett, massemedier og sosiale kanaler tilbyr konstant informasjonsflyt, og vårt bevegelsesrom har blitt utvidet.

Vi ser at alle påvirkes av hvordan hvert enkelt kontinent, hver enkelt stat, grupperinger og enkeltpersoner agerer i forhold til vårt felles livsgrunnlag.

Vi har planeten kun til låns, 

og ingen er mer eller mindre verdt enn noen eller noe annet. 

Vi er en del av et felles økosystem. 

Verdensøkonomien henger sammen. 

Vi vet alt dette nå. 

Kanskje kommer det et paradigmeskifte, der vi forstår at ting må endres. 

Jeg håper det, for våre etterkommeres skyld!

📚

"Innsatsen for å demokratisere globaliseringen og skape et sant globalt demokrati som kan håndtere de presserende globale problemene i vår tid, kan være den viktigste kampen i det tjueførste århundre."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

A book about globalization is highly relevant these days. 🔥

The paradox is that when we humans now really need to stand together, conflicts and divisions arise. 
Are "Democratic Internationalism" and "Democratic Globalism" 
the solution, 
or is it already too late for us?

"The effort to democratize globalization and create a true global democracy that can address the pressing global issues of our time may be the most important struggle of the twenty-first century."

~ From the book Can Globalization Succeed? by Dena Freeman (My translation)

🍃

Bokomslag

 ❗

Dette er et leseeksemplar fra Manschou Forlag, 

men meningene er helt og holdent mine egne.

📕

....

Forfatter: Dene Freeman

Redaktør: Matthew Taylor

Tittel: Kan globalisering lykkes? - En innføring for det 21. århundre

Fra serien: Store spørsmål

Originalens tittel: Can Globalization Succeed?

Forlag: Mangschou

Oversetter: Inger Sverreson Holmes

Kategori: Fakta

ISBN: 978-82-8238-243-4

Utgitt på norsk første gang: 2022

Utgitt på engelsk: 2020

Sider:143

Er kjønn flytende? - En innføring for det 21. århundre av Sally Hines

 

Er kjønn flytende?

Denne boka var årets ferie-litteratur i Danmark.

Høyaktuell bok om kjønn.
Tar for seg fortid og nåtid, med teoretikere og forskning rundt temaet.

Debattbok som henvender seg til ungdom, eller nysgjerrige voksne, om temaet kjønn.

Innhold er lagt opp som i en typisk lærebok med bruk av mye bilder, stor og liten tekst og faktabokser. På den måten blir ikke stoffet kjedelig, uten får leseren med seg. 

Innholdsmessig er boka veldig teoretisk og konkret lagt opp, som om essensen av alt fagstoff som finnes på området er samlet under ett. 

Sterkt komprimert, så veldig greit med tekst i ulik størrelse og markering av ord og setninger. 

En sterk fortettet faktabok dette altså.

Her får en god oversikt over temaet.

Passer som lærebok i ungdomsskolen.

Mange bra bilder som støtter opp under teksten.

Måten boken er lagt opp på gjør at den føles lettlest på tross av at så og si hver eneste setning er av betydning.

Lærte noen ord om kjønn som jeg ikke kunne fra før. 

Glemmer de nok fort igjen da men, i og med en del av det nok ikke kommer til å bli brukt så ofte.

Fint med bøker som dette,
 som informerer om tema som er mye omdiskutert.

Har ei bok til i serien liggende. Gleder meg til å lese den. 

📚

"Forskning på kjønnssosialisering viser at kjønnsrelatert adferd er tillært, ikke medfødt."

"Selv om kjønn fungerer som et strukturelt element som begrenser livet til kvinner, menn og ikke-binære, gir det også et handlingsrom, der enkeltpersoner eller grupper kan jobbe for å omforme sine kjønnspraksiser og bidra til endrede oppfatninger av kjønn."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

Book about gender.
Much like a school book this one with lots and lots of facts.

"𝘙𝘦𝘴𝘦𝘢𝘳𝘤𝘩 𝘰𝘯 𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘤𝘪𝘢𝘭𝘪𝘻𝘢𝘵𝘪𝘰𝘯 𝘴𝘩𝘰𝘸𝘴 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳-𝘳𝘦𝘭𝘢𝘵𝘦𝘥 𝘣𝘦𝘩𝘢𝘷𝘪𝘰𝘳 𝘪𝘴 𝘭𝘦𝘢𝘳𝘯𝘦𝘥, 𝘯𝘰𝘵 𝘪𝘯𝘯𝘢𝘵𝘦."

~ From the book 𝘐𝘴 𝘎𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘍𝘭𝘶𝘪𝘥? by Sally Hines (My translation)

🍃

Bokomslag

❗

Dette er et leseeksemplar fra Manschou Forlag, 

men meningene er helt og holdent mine egne.

📕

....

Forfatter: Sally Hines

Redaktør: Matthew Taylor

Tittel: Er kjønn flytende? - En innføring for det 21. århundre

Fra serien: Store spørsmål

Originalens tittel: Is Gender fluid?

Forlag: Mangschou

Oversetter: Lene Stokseth

Kategori: Fakta

ISBN: 978-82-8238-244-1

Utgitt på norsk første gang: 2022

Utgitt på engelsk: 2018

Sider:143

Min skyld av Abid Raja

Min skyld

Boka er en kjærlighetserklæring til Abids kone Nadia, men forteller også om en tøff oppvekst, og den indre og ytre kampen for å tilpasse seg det norske samfunnet, for likestilling, og for den neste generasjons mulighet til å leve frie liv, etter verdier de kan stå inne for selv.

Var vondt å lese om Abids oppvekst. Om mobbingen, volden mot moren, den såkalte oppdragervolden, og ikke minst den psykiske mishandlingen som han alltid har opplevd fra faren.
At han måtte gå 13 år med den ringen som kun var ment å skulle være på plass i knappe 2 måneder, er bare trist. Så mye unødig lidelse! Er handikap nok å ha den sykdommen som det er, selv med blindtarmsstomi ...

Heldigvis har Abid en grunnleggende positive tankegang som må ha reddet ham fra å bli selvdestruktiv, og fra å hate samfunnet, alt og alle.
Han var nær et par ganger, men han klarte seg heldigvis.
Han er takknemlig for de som viste ham godhet og aksept. Møtet med bibliotekaren et et eksempel på hvordan han hegner om øyeblikk som nok ikke alle vet å ta til seg.

At det var Abid selv som gikk til barnevernet som 15 åring, står det stor respekt av! Hvordan barnevernet håndterte det, er en helt annen sak.

Han ble kastet litt hit og dit, og det virket nesten som om de hadde berøringsangst fordi foreldrene hans opprinnelig kom fra Pakistan.
Mange hadde blitt ødelagt av den opplevelsen.
Etter et halvt år ble han så og si kastet på gata, og han så ingen annen mulighet enn å dra tilbake til foreldrene.

Tenk at Abid har hele barndommen sin i Iladalen, et sted jeg også har et forhold til. Virker som det var annerledes der når han vokste opp, enn de siste 9 årene som jeg har hatt mye å gjøre med stedet. Gatene, kirken og gressplenen i Iladalen park er jo der ennå. Har blitt stor flott lekeplass der Abid i sin tid fikk ordna basketballbane. 🏀

Jeg er så glad for at Abid har fått hjelp til å takle sykdommen sin, at han klarte å bli advokat som han ønsket, at han får jobbe med noe som han brenner for og ikke minst for at han fikk sin Nadia!
Ikke alle evner å oppnå drømmene sine. Da er det lett å skylde på systemet og Norge. 

Hadde vært så fint om alle, absolutt alle, kunne føle seg verdsatt og elsket. Tror det er kuren mot sinte unge voksne menn. 

Fundamentalisme og hat hadde fått særs dårlige kår om alle fant sin plass i samfunnet.

At Abid til slutt valgte å søke hjelp hos psykolog for å ta tak i ting, viser en selvinnsikt som er få forunt! 

Han tar et oppgjør med æreskulturen, fordommer, hat, mistenkelighet og urett.



⚠️

Nok er nok, synes jeg.
Nå må mennesket utvikle seg.
Nå et høyere nivå av forståelse.
La smålighet og selvhevdelse ligge. 

Se lenger enn sin egen nese.
Håpet er der.
Tenk hvordan verden hadde vært om vi klarte å se forbi all støy, 

og evnet å se på hverandre som likeverdige, 

med åpenhet, velvilje, godhet, aksept, respekt og positivitet.
Uten å se ned på, eller opp til, 

uten ved å møte andre blottet for trang til å hevde, eller rakke ned på oss selv. 

At vi kan føle at det er nok å være den man er, 

det være seg blåøyd eller brunøyd, blond eller mørk, høy eller lav, lege eller vaskehjelp, fra vestkant eller østkant ...

Altruisme og alt det der. 

Du skjønner tegninga, sant?!  

🙌

Ble lei meg på side 124, når han overfor sine pakistanske slektninger truet med å gifte seg med en gori, en norsk, blond jente, hvis han ikke fikk gifte seg med Nadia.
Sitat: "Tanken på at jeg skulle finne en norsk kone, ville være det aller verste. Det var helt utenkelig, verre enn noe."
Direkte vondt å lese.
Er bare sørgelig hvordan rasisme etser iltert i menneskesinn ...


😭

Alle mann til pumpene ble på side 138 da han endelig fikk forlove seg med Nadia.
Takk til Robert fra Iladalen, Hamad fra barnevernet, Teepo fra PSS og Nadia for at dere var der for Abid. Som han selv skriver: "De var familien jeg hadde valgt selv, de få jeg kunne dele alt med, vennene som hadde holdt meg i live."

Det finnes noen mennesker som lyser så sterkt, som den tidligere barnepleieren på Ullevål, Grete Bakken. Tenk så viktig den første grunnleggende omsorgen hennes var for Abid. 4 eksistensielt viktige måneder i hans liv.
Hjertet mitt blødde i kapittelet Brevet, og når jeg leste siste setning på side 177, fløt orda fullstendig sammen på grunn av tårer.

📚

"Vi går og bærer på en sekk. Den er fylt med alle de utfordringene som våre foreldre hadde. Lav inntekt. Fattigste boforhold. Møte med rasisme. Sekken vår er full, men vi må legge sekken fra oss og se videre."

"Rolig tok jeg opp et kakestykke.
"Har du bakt den?" sa jeg.
"Nei, det er søsteren min som har gjort det, jeg har bare laget glasuren."
Jeg så alvorlig på henne og holdt blikket hennes. Så delte jeg kaken i to, skilte kakebunnen og glasuren fra hverandre - og spiste glasuren. "

"Folk som meg, som har følt seg små og forsøkt å skjule seg i veldig mange år, kan ha et umettelig behov for å komme frem."

"Hennes frigjøring skulle komme gjennom min, og min frigjøring, den kom også igjennom hennes."

"Sinne fylte en stor plass i livet mitt, det kunne velte frem og flyte som glovarm lava gjennom tanker og kropp."

📚

English

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

The book is a declaration of love for Abid's wife Nadia, but also tells about a tough upbringing, and the inner and outer struggle to adapt to Norwegian society, for equality, and for the next generation's opportunity to live free lives, according to values ​​they can stand for, based on their own believes.

"I calmly picked up a piece of cake. "Did you bake it?" I said. "No, my sister did, I just made the icing." I looked at her seriously and kept her gaze. Then I split the cake in two, separated the cake base and the icing - and then ate the icing."

~ From the book My fault by Abid Raja

🍃

....

Tittel: Min skyld
Forfatter: Abid Raja
Forlag: Cappelen Damm
Omslag: Marius Renberg

Kategori: Selvbiografi
Utgitt: 2021

Sider: 240

Den norske drømmen av Kadafi Zaman

Den norske drømmen

En del av de med familie som ble nordmenn for få generasjoner siden, har opplevd utenforskap i Norge, og mange av oss med røtter i Norge blir møtt med mangel på respekt fra innvandrere. 

Ikke greit å bli spyttet etter på gaten av våre nye landsmenn, få slengbemerkninger og blikk. Særlig unge jenter og damer opplever dette.

Håper de klarer å gå rakrygget forbi, uten å se i bakken når mennesker med forakt, eller regelrett hat i blikket, passerer.

På samme måte er det ikke greit for nye nordmenn å oppleve at de ikke er nordmenn nok. 

At fargen på huden skal definere hvem en er.

Som menneskehet har vi da på en måte allerede tapt ved startstreken.

Håper alle som opplever å bli forskjellsbehandlet leser denne boka til Zaman, så de kan forstå at ikke alle er som disse, for de er kun et fåtall, 

som dessverre ødelegger stort for alle andre.

Pendelen svinger hit og dit, fra en gruppe til en annen, et samfunn til et annet, en verdensdel til en annen. 

Noen anser seg suverene over de som ikke måtte være som dem. 

Alltid er det noen som vet best.

Og når den ene dominerer, formaner, krever og pålegger, 

blir den andre redd, skeptisk, føler seg undergravet, utstøtt, maktesløs og truet.

Aksjon fører ubønnhørlig ofte til en eller annen form for reaksjon ...

Det gjennomsyrer på et vis menneskeheten. 

Stammekriger, kolonisering, rivalisering, hevn, ære, suverenitet.

 

Vi må komme forbi mindreverdighetsfølelsen, og det konstante presset etter å være best. 

Hvis alle er seg selv nok, blir det en uhyggelig, kald og ensom verden. 

Vi mister landsbyen og samfunnet. 

Vi blir mistroiske og paranoide, redde og voldelige. 

Kanskje vil barneran, vold, frykt, fremmedhat, rasisme og kriging forvitre, hvis mennesket sluttet å tråkke på andre i sin egoistiske higen etter selv å kunne klatre høyere, og aller helst høyest? 

Vi er alle mennesker, født under samme sol.

Måtte vi finne samhold og fred under den også.

Nok skribling fra meg, nå over til boka. 😅

📖

Fy, så dyktig Kadafi er til å skrive! 

Teksten flyter så lett og naturlig. 

Det er en sann fryd å lese.

Biografier kan enkelte ganger bli litt oppramsende og langdryge, men Kadafi har den personlige nerven som trengs for å få leseren med seg. 

Ikke ett platt eller kjedelig øyeblikk i denne boka!

Forfatteren byr på historie, spenning, dypt alvor og mye lun humor. Og dypt fundamentert skinner Kadafis personlighet igjennom. En personlighet preget av grunnleggende positivitet og håp.

Det var så fint å lese om en nordmann hvis foreldre med opprinnelse i annet land, som ikke har følt på rasisme eller fremmedfrykt i sitt eget hjemland, Norge.

Kadafi har en herlig personlighet. 

Han er varm, klok, omtenksom og empatisk. Han ser andres behov, fellesskapet, samfunnet og helheten. 

Kunne virkelig ønske flere var som ham!

Det er så fint å lese om en mann som tar ting andre hadde blitt provosert over, med stoisk ro. Han ser forbi, og tillegger ikke ting noe mer enn hva de er. Og ikke minst, det virker som han av natur er positiv.

Som når han på ny arbeidsplass fikk en bibel i velkomstgave fra sjefen. 

Lett å rulle seg sammen som pinnsvinet med piggene ut, og ta det som en provokasjon, mens Kadafi han syntes det var fint å få bibel, for han hadde ikke en fra før av.

Selv om han tar opp vanskelige tema og hendelser, er det også humor og artige skråblikk underveis.

Hehe, tenker at han må ha vært veldig søt i lyserosa klær som baby. Moren kledde ham i fargen hun likte aller best, nemlig rosa, og skjønte ikke hvorfor alle trodde sønnen var jente. 😄

Historien om sjåføren med visittkortene er bare hysterisk morsom, heheeee. 🤣

Kadafi ble ikke ingeniør, politiker, soldat eller etterretningsagent, men reporter. 

Som han selv beskriver, har han vært med på å belyse urettferdighet, om den lille mannen som står opp mot makta, om samfunnets skyggesider, og historier fra mennesker både her og utenfor landets grenser.

Vel, litt under cover har han jo vært, med sidesleik og spionering. 

Han har gjort research og oppsøkende virksomhet. 

Kanskje tøffere det enn å være agent egentlig. 😉

Ikke for det, jeg tror han helt klart hadde vært et verdifullt tilskudd til Politiets sikkerhetstjeneste.

Kadafi har dekket mange store og små saker. 

Var hardt å lese om Kadafis opplevelser i Banda Aceh etter tsunamien. Enkelte bilder derfra vil han nok bære med seg resten av livet.

Det samme med dekningen av terrorangrepene på Utøya, og hans, jeg vil si nesten nær-døden opplevelse i Pakistan, der Benazir Bhutto ble forsøkt tatt av dage.

Eller i Gurjat i Pakistan i 2018, da han fra en fengselscelle rapporterte direkte på TV2 sterkt forslått, med blåmerker, sår og brukne ribbein, etter mishandling.

Kadafi løfter i kapitlet Journalist, ikke aktivist, frem den etiske problemstillingen det er å komme et sted for å intervjue, filme og ta bilder, 

i stedet for å hjelpe. 

Han mener en ikke kan gjøre begge deler.

Hvem av oss har vel ikke tenkt, slutt å filme, hjelp dem!

Vanskelig dilemma. 

Jeg hadde nok ikke klart å la være å hjelpe, tror jeg ...

Faren og moren til Kadafi har all mulig grunn til å være stolt av sønnen sin. 

Takk for at dere har gitt ham så mye. 

Han er en kjær person og nordmann for befolkningen. 

Han gir oss nyheter som er tuftet på en grunnmur av 

kjærlighet, ydmykhet, respekt og medmenneskelighet.

Vi som samfunn trenger ham!

At Kadafi helt på tampen av boka velger å løfte frem kona Sadaf, synes jeg er flott. 

Er bare tull å høre at hjemmeværende ikke gjør noe!

Dessuten, uten dem hadde blant annet ikke partnere som Kadafi kunnet gjøre den jobben de gjør.

Takk Sadaf, og takk også til barna Mikael på 16 og Elysha på 20, som hele sitt liv har måttet leve med følgene det er å ha en pappa som er en del av offentligheten, vært der det skjer, både på godt og vondt!

Regner med å se Kadafi mye på TV-skjermen som krimreporter også i årene som kommer.

😭
Alle mann til pumpene:

Andre halvdel av kapitlet Monsterbølgen var vond å lese. Særlig beskrivelsen av moren og barnet.

Det han skriver om Utøya er også vanskelig. Det er jo så nært.

Og på side 190 gråt jeg jaggu en liten skvett også gitt.

🔍

Verdt å ta en nærmere titt på:

Bok som Andreas Skartveit anbefalte Kadafi å lese. 

Han sa: "for leser du den, har du lest det meste."

Boka heter De nasjonale strategier av Rune Slagstad.

Kadafi Zaman sin bok Norge i svart, hvitt og brunt, utgitt 1999.

Dokumentaren Norge til salgs, vist på TV2 januar 2016.

📚

"Lev et liv som gjør at folk snakker godt om deg når du er borte."

"Stå opp for de svake, alltid bli ved deres side og ikke vike i kampen mot urett."

"Små øyeblikk lyser opp stemningen når det store bildet er mørkt."

"En mamma som lærte oss å møte motstand med toleranse og rak rygg."

(Kadafi om moren, og da også foreldrene hennes igjen.)

"Når man jobber sånn, må man ha humor i alvoret, ellers blir det dystert."

📚

🍃

◦•●◉❁◉●•◦


If you've not read this one, 

do so.
Great autobiography.

"𝘓𝘪𝘷𝘦 𝘢 𝘭𝘪𝘧𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘮𝘢𝘬𝘦𝘴 𝘱𝘦𝘰𝘱𝘭𝘦 𝘵𝘢𝘭𝘬 𝘨𝘰𝘰𝘥 𝘢𝘣𝘰𝘶𝘵 𝘺𝘰𝘶 𝘸𝘩𝘦𝘯 𝘺𝘰𝘶'𝘳𝘦 𝘨𝘰𝘯𝘦."
~ Kadafi Zaman in the book 𝘛𝘩𝘦 𝘕𝘰𝘳𝘸𝘦𝘨𝘪𝘢𝘯 𝘥𝘳𝘦𝘢𝘮 (My translation)

◦•●◉❁◉●•◦

🍃

Bokomslag

....

Tittel: Den norske drømmen

Forfatter: Kadafi Zaman

Forlag: Kagge

Redaktør: Tuva Ørbeck Sørheim

Omslagsbilde: Goran Jorganovich

Omslagsdesign: Terese Moe Leiner

Sider: 195

Utgitt: 2021

Siv - Med egne ord av Siv Jensen og Gunnar Ringheim

 

Siv - Med egne ord

Denne vekselvis hørte jeg på og leste i bok.
Var Siv selv som var oppleser, noe jeg likte veldig godt. 
Fint at hun selv leser, for det er hun som kjenner stoffet best.
Siv har en klar og tydelig stemme, så var aldri vanskelig å få med seg hva hun sa. 
Tommel opp for det. 👍

Boka byr ikke på noe særlig nytt for de av oss som følger med på nyheter. Hadde et håp om at vi skulle komme litt mer under huden på personen Siv, men det var en viss distanse gjennom hele boka. 

Vi får høre at hun personlig er for ulv og likekjønnet ekteskap, noe som var på tvers av partiets politikk, men det visste vi jo fra før av.
Tenkte at hun kom til å vise litt mer av privatpersonen Siv i forhold til kontroversielle saker, som Søviknessaken blant annet, men nei. 
Det var synd, synes jeg. 
Kun når det kommer til Carl Ivar Hagen og kona Eli Hagen, følte jeg at Jensen var likefrem og ærlig. 
Etter nesten tre tiår under Carl tok hun over som partileder, og forholdet mellom ekteparet Hagen og Siv var anstrengt. 

Siv befant seg ofte i fremste linje i samfunnsdebattene, og var ikke redd for å snakke rett fra levra. Samtidig forsto vi som hørte på at hun alltid var godt forberedt. Hun visste hva hun ville belyse, og hadde talegavene i orden.
Ei dame med bein i nesa som fremsto ujålete og likefrem.

Siv loser oss gjennom boka, godt hjulpet av Gunnar Ringheim. Lurer på om han måtte be Siv tenke privat også, ikke kun politikk.
For skal vi som lesere forstå, må vi vite bakgrunnen. 
Det som kom frem i nyhetene, vet vi allerede, men hvorfor det ble som det ble, hvilke valg man tok, hva som foregikk i kulissene, det er dette som hadde gitt oss mer kjøtt på beina. 
Er jo innsikt vi er ute etter. 

Boka er som memoarer over et langt politisk liv. 
Dette er en lettlest bok, og har mange fine betraktninger og humor. 
Synes Siv virker som ei trivelig dame. Ei som tar vare på, og hegner om familien sin, og som er en lojal og raus venn.

Jeg er sikker på at hun vil lykkes med de prosjekter og jobber som måtte komme hennes vei. 
Tror Siv på at hun er ferdig med politikken, men at hun forsvinner helt fra offentlighetens søkelys, tviler jeg på. 

📚

"For villaeierfolket i Høyre, var vi et Harry parti som var opptatt av bensinpriser og grensehandel. For oss var Høyre en gjeng blåskjorter som var redde for å snakke med grasrota."

"Mitt gode råd til andre ledere er at du ikke bare må omgi deg med ja-mennesker. Da tar du dårlige beslutninger. Det er forskjell på lojalitet og rævslikking. Jeg vil ha lojale folk som står ved min side, men de må være bunn ærlige. Standpunktene må brynes. Jeg har vært heldig med dyktige og dedikerte rådgivere. Smarte, selvstendig tenkende personer uten frykt for å hevde sine synspunkter. Det har vært viktig at de sier akkurat det de mener til meg før vi tar en politisk avgjørelse. Man kan velge å lytte til vektige innvendinger, eller la være, men du må skape en kultur som åpner for at argumentene kommer på bordet. Som leder må du ha evnen til å se talenter og gi dem plass. Det finnes dessverre ledere som er livredde for konkurranse, og skyver potensielle utfordrere unna. Da har du ekstremt dårlig selvtillit som leder, og du dreper organisasjonen din sakte men sikkert. Du er nødt til å applaudere med hjertet når du oppdager flinke unge mennesker som vokser med utfordringene. Din oppgave er å legge til rette for at de kan blomstre og utvikle seg til å bli enda dyktigere. Du må tørre å gi dem sjanser til å prøve seg på oppgaver de aldri har gjort før."

"Mange tror de er uerstattelige, men kirkegården er full av uerstattelige mennesker. Det er ganske dumt å tro at alt rakner bare fordi du ikke er til stede."

"Den som ikke står for noe, faller for alt."

📚

◦•●◉❁◉●•◦

After more than 30 years in politics, Siv Jensen has withdrawn from Frp, and that kind of thing often results in a book.
Memoirs worth reading. 📖 

"𝘛𝘩𝘰𝘴𝘦 𝘸𝘩𝘰 𝘴𝘵𝘢𝘯𝘥 𝘧𝘰𝘳 𝘯𝘰𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘧𝘢𝘭𝘭 𝘧𝘰𝘳 𝘦𝘷𝘦𝘳𝘺𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨"

~ From the book 𝘚𝘪𝘷 - 𝘪𝘯 𝘩𝘦𝘳 𝘰𝘸𝘯 𝘸𝘰𝘳𝘥𝘴 (My translation) 

Bokomslag

....

Forfatter: Siv Jensen i samarbeid med Gunnar Ringheim
Forlag: Kagge
Omslagsfoto: Agnete Brun
Utgitt: 2021
Sider: 259