 |
Den tause planeten
Insektdøden - og hvordan vi kan avverge den |
Syntes det var umulig å skille egne refleksjoner ut når jeg skrev om denne boka. De er derfor ispedd over det hele. Blir ofte sånn når jeg leser noe som engasjerer meg veldig.
Les denne boka for å tilegne deg kunnskap.
Vi får både innføring i insektenes historie og alle særegne egenskaper de har. Etter hvert kapittel deler Goulson info om et insekt.
Fin måte å legge opp boka på.
Forfatteren er forsker, men beskriver tall på tilbakegang
og årsaker til dette på en interessant måte.
Han viser oss vei til hvordan vi kan
stoppe utviklingen.
Hvordan vi kan snu, før det er for sent.
Denne boka er viktig!
🌍
Her snakker vi om en person med god kunnskap
som går grundig til verks i sine beskrivelser og forklaringer.
Ofte er det jo sånn at ting har en tendens til å bli pirket litt lett i
på overflaten, uten å utdypes.
Dette er ikke et problem her.
En forstår at Goulson er oppriktig engasjert,
og bryr seg om planeten vi bor på, og alle dets innbyggere
både når det kommer til dyr, insekter, planter o.s.v.
Det lyser også igjennom at han er dypt bekymret og fortvilet.
Han, som så mange før ham, prøver å advare oss.
Spørsmålet er om noen vil lytte denne gangen.
Vi har hatt mange varslere, både i form av bøker, dokumentarer, filmer, rapporter, uttalelser og you name it,
men det virker som mange vender det døve øret til.
Truede leveområder Goulson lister opp som viktige er:
Blomsterenger, marskland, lyngheier og tropiske regnskoger.
Forfatteren snakker om tap av leveområder, invaderende arter, sykdommer fra utlandet, blandinger av pesticider, klimaendringer, lysforurensning og andre menneskeskapte problemer vi ennå ikke er klar over som sammenfallende årsaksforhold til insektenes tilbakegang.
Som forfatteren nevner, har alle tidligere sivilisasjoner brutt sammen.
Vi har overfiske, avskoging, sur nedbør, livsviktig jord eroderer og har blitt forringet, ozonlaget er fortært, luften forurenset, leveområder i havene er på vei til å dø, overfisking, arter utryddes, grunnvannet blir brukt opp, det er strømmangel, vi har fått mer og mer ekstremvær, overforbruk.
Listen er lang ...
Kjenner meg så igjen i eksempelet med frontruta på bilen.
Har faktisk snakka om det med familie og andre når vi har vært ute på veien, så dette er noe mange andre også må ha lagt merke til.
Før måtte en stoppe og vaske frontruta på bensinstasjon fordi den var full av insekter. Det så ut som rene massakren i grillen på bilen.
Nå er problemet betraktelig mindre.
Det viser hvor lite insekter som omgir oss nå kontra for kun noen tiår siden.
Pesticider og kunstgjødsel er virkelig ikke bra,
noe forfatteren går grundig til verks med å forklare i boka.
Vi buker plantevernmidler, og fjerner leveområdene til insekter,
for å gjøre plass til oss selv.
Mennesket fortrenger alt annet.
Vi bruker robotinsekter for å pollinere.
Er det mulig?!
Når skal vi skjønne at det ikke er gjennomførbart for oss mennesker å fjerne oss fra naturen, for vi er en del av den.
Vi er en del av økosystemet.
Uten alle finstemte små detaljer, rakner alt.
Vi er i bunn og grunn på god vei til selvutryddelse,
og gjør det med åpne øyne.
For alle ser hva som er i ferd med å skje.
Dette er jo egentlig gammelt nytt,
for dette har jo blitt snakket om i over 50 år.
🌾
Hvem har ikke tenkt tanken på å bli geriljagartner?
Kaste frøbomber, og få det til å spire og gro rundt forbi.
Men jeg blir litt pessimistisk,
selv om det selvfølgelig er viktig å beholde noe av håpet!
For vil det ha noen nytte?
Vil det egentlig hjelpe noe i det hele tatt?!
Det såes genmodifiserte plantene så de tåler det andre planter ville dødd av, for så å spre pesticider og annet over.
Resultatet blir at kun det genmodifiserte gror, og alt annet av insekter, fugler, ugress, blomster etc. i god avstand dør.
Jorda blir ikke levedyktig, uten varig giftig for alt levende.
Vi må ikke glemme at god, næringsrik jord er et produkt av
levende skapninger.
Jeg tar meg i å skamme meg på menneskehetens vegne!
Goulson skriver at silkeurt er det eneste monarksommerfugllarven spiser.
Uten den urten, ingen monarksommerfugl.
Hvis en dominobrikke faller, følger mange etter.
Men, så kommer håpet tilbake.
Kanskje jeg skulle plante noen frø av lokal silkeurt et sted.
Akkurat som forfatteren blir jeg så glad når jeg ser monarksommerfugler fly på florlette vinger fra blomst til blomst.
Vil så gjerne at barnebarn skal kunne få de samme gode opplevelsene som meg i møtet med disse skapningene.
Ønsker så inderlig at det ikke kun vil bli fortalt eventyr og vist bilder av hvordan monarksommerfuglen var ...
Det er på tide at vi mennesker begynner å se den store sammenhengen.
Alle ting må med, så trer det store bildet frem.
Synergieffekten gjør seg gjeldende.
Vi er på god vei mot den 6. masseutryddelsen på planeten.
Den siste var for 65 millioner år siden.
Sånn som vi holder på, blir muligens denne utryddelsen den endelige?
Det er ikke for ingenting at den engelske utgaven har ordet Apokalypse i seg.
Menneskers ego har ført til dette.
Mange sier i fra, men det hjelper så lite at noen idealister har biodo, er veganere og dyrker sine egne grønnsaker.
De største egoene er godt plassert på toppen.
Det er de som tråkker nedover som må endre seg.
Hvis ikke er det snipp, snapp, snute for ...
❕
Oppfordring
Vi står ikke bare overfor en klimakrise, uten også en naturkrise.
Vi må innse at en del av hva vi har gjort for å få
større avlinger,
mer kjøttproduksjon,
behagelige liv,
ting og tang,
ikke er bra.
Kort sagt, ting må endres.
Vi må kollektivt slutte med den intensive bruken og effektiviseringen av naturen, for vi utarmer den. Gjør den ufruktbar og død.
Vi må slutte med det hodeløse overforbruket vårt
og diverse annet som rett ut
og i bunn og grunn er helt unødvendig.
Målet bør være å kunne leve mer i pakt med naturen.
Ingen ønsker vel at menneskeheten skal dø ut,
eller måtte begynne på ny fra begynnelsen igjen.
Kanskje er de mer hardføre og mindre kravstore urgamle matsortene best i det lange løp.
Mer bærekraftig.
Mindre avling ja, men mer i takt med naturen.
Naturlig er og blir til det beste for økosystemet!
Jeg spør meg om det er for sent ...
Virker ikke som de med reell makt gjør nok.
Men så er det kanskje ikke så rart heller
om mange velger apatiens dyssende slør,
for realiteten er tøff!
Når følelsen av håpløshet kommer sigende er det lett å distansere seg.
Jeg forstår det, men akkurat når det gjelder denne saken, må vi alle handle.
For det gjelder hele vår egen og
andre arters videre eksistens.
Det er ikke opp til idealistene og alle de som befinner seg i bobla.
Dette gjelder oss alle. Alle må bidra, for vi står i dette sammen.
Goulson er bekymret for om det kun er folk som er engasjert i temaet fra før som leser boka hans, og det er jeg også.
Ingenting endres fra et lukket ekkokammer.
PS
🤔
Boka er helt klart ekstra interessant for briter,
da mye av tallgrunnlaget er hentet inn der.
Vi vet jo at det allikevel er høyst sammenlignbart i forhold til
andre steder også,
men hadde vært utrolig interessant om det ble skrevet ei bok
som dette med tallmateriale fra Norge.
Hvordan står det egentlig til med pesticidbruken her hjemme, og det avtrykket som er satt etter bruk, for eksempel?
🦋
Del 4 "Hvor er vi på vei?" var ekstra tungt å lese,
men det sto ikke mye der som jeg ikke har tenkt på,
eller hatt mareritt om før.
For noen kan første del av boken muligens virke tørr og teoretisk,
men det er nødvendig for å forstå.
Endelig en bok som ikke kun støvsuger overflaten, uten tar ting for seg på en grundig måte.
Begynner du å lese, men tenker at du ikke orker,
les i hvert fall fra del 4 og ut (side 263-276).
Dette er ei viktig og høyaktuell bok som alle bør lese,
og da særlig de reelle beslutningstakerne i verdenssamfunnet.
Politikerne, kapitalen, beslutningstakerne,
ja alle de som styrer samfunnet.
Det er på tide å ikke tenke pengeprofitt, nyvalg og populistisk.
Nå må vi tenke på å overleve!
Vi må ned i levestandard, men er nå det egentlig så ille?
Vi må snu dette til noe positivt.
Begynne å leve mer i takt med naturen.
Økonomien består av relative størrelser,
mens naturen består av absolutte størrelser.
Naturen er uunnværlig
og kan ikke settes en pris på ut fra økonomiske preferanser.
Økonomien vil alltid vinne,
hvis en sammenblander natur og penger.
Det er nå kritisk tap av natur.
For å gjenopprettholde reell bærekraft må en legge Økonomien til side.
Vi må slutte å bygge ned naturen.
Snu tendensen.
Naturen har en verdi i seg selv, akkurat som et liv har!
....
Helt på tampen av boka sier forfatteren at det sårbare nettverket av liv på planeten vår begynner å rakne.
Vi må handle, nå!
Han kommer med et manifest for en grønnere og bedre verden som går over 16 sider.
Viktige sider som bør leses av oss alle!
Jeg kan selvfølgelig ikke gjengi alle disse sidene her, så få tak i boka og les.
Om du ikke orker å ta fatt på hele,
bruk i hvert fall av tiden din på disse aller siste sidene.
De er viktige!
Kompendium av manifestet burde finnes på
samtlige utdanningsinstitusjoner!
🔍
Noe å se nærmere på
Side 13-14 om hans visjon.
Nettsiden Researchgate der en kan ta direkte kontakt med forfattere av artikler for å få tilsendt kopi av artikler o.s.v.
Lese:
Forfatterens bok Mitt liv med humler.
Den tause våren av Rachel Carson (Utgitt 1963).
Den ville hagen av Dave Goulson.
The lost words av Robert Macfarlane.
Vippepunktet - hvordan små ting kan gjøre en stor forskjell av Malcolm Gladwell.
Last Child in the Woods av Richard Louv.
Feral av George Monbiot.
Half-Earth av E.O. Wilson
Uttrykk:
Rewilding
Økopsykologi (Theodore Roszak)
📚
Sitater fra boka
"Peptider (hvis hele 3 millioner tonn slippes ut i naturen hvert år) og kunstgjødsel utgjør et stort problem. Jord forringes og elver tettet med silt og forurenset av kjemikalier. Klimaendringene kommer på toppen av det hele."
"Vi trenger insekter for å pollinere avlinger, gjenvinne dyreavføring, løv og dyreskrotter, holde jorden sunn, kontrollere skadedyrangrep og mye, mye mer."
"Vi må lære å leve som en del av naturen, ikke adskilt fra den."
"Disse små underverkene minner meg på hva for en vidunderlig og fascinerende verden vi har arvet. Er vi virkelig villige til å dømme barnebarna våre til å leve i en verden uten denne skjønnheten?"
"Det er allment akseptert at vi nå lever i "antropocen", en ny geologisk epoke der jordens økosystemer og klima er utsatt for omfattende endringer på grunn av menneskelig aktivitet."
"For øyeblikket ligger fremtidens klima på planeten fremdeles i våre hender. Vi har allerede endret det kraftig, men hvis vi tar omfattende grep, kan vi unngå at det blir mye verre."
"Vi kommer ikke til å redde planeten bare ved å undertegne petisjoner, samme hvor mange vi undertegner; de er ikke stort mer enn en fortrengningshandling."
"Vi mennesker ser ut til å holde oss friskere hvis vi har adgang til eller utsikt over grøntområder."
"... mer sesongbasert, økologisk frukt og grønt, og betrakte kjøtt som en luksus en gang iblant."
"Det er ikke for sent å redde planeten, men skal vi klare det, må vi lære å leve sammen med naturen, verdsette og hylle den, respektere alt liv som likeverdig vårt eget, og da særlig de små skapningene."
"Vi må lære å leve i harmoni med naturen, betrakte oss som en del av den, ikke prøve å styre og kontrollere den med jernhånd."
"Vi må skape et samfunn som verdsetter naturen, både for hva den gjør for oss og for dens egen skyld."
"At de er små, betyr ikke at de ikke er viktige."
📚
"Vi mennesker er en del av naturen, og vår krig mot naturen er uvegerlig en krig mot oss selv."
~ Rachel Carson
We have to learn how to live as part of nature, not apart from it.
I've read many must-reads this year, but this one is for sure of utmost importance.
It's frankly a manifesto for how to save the world's biodiversity.
Quote from the book
"𝘍𝘪𝘳𝘴𝘵𝘭𝘺, 𝘸𝘦 𝘯𝘦𝘦𝘥 𝘵𝘰 𝘦𝘯𝘨𝘦𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘢 𝘴𝘰𝘤𝘪𝘦𝘵𝘺 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘷𝘢𝘭𝘶𝘦𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘯𝘢𝘵𝘶𝘳𝘢𝘭 𝘸𝘰𝘳𝘭𝘥, 𝘣𝘰𝘵𝘩 𝘧𝘰𝘳 𝘸𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘵 𝘥𝘰𝘦𝘴 𝘧𝘰𝘳 𝘶𝘴 𝘢𝘯𝘥 𝘧𝘰𝘳 𝘪𝘵𝘴 𝘰𝘸𝘯 𝘴𝘢𝘬𝘦."
~ From the book 𝘚𝘪𝘭𝘦𝘯𝘵 𝘌𝘢𝘳𝘵𝘩: 𝘈𝘷𝘦𝘳𝘵𝘪𝘯𝘨 𝘛𝘩𝘦 𝘐𝘯𝘴𝘦𝘤𝘵 𝘈𝘱𝘰𝘤𝘢𝘭𝘺𝘱𝘴𝘦 by Dave Goulson
🍃
 |
| Bokomslag |
....
Forfatter: Dave Goulson
Tittel: Den tause planeten: Insektdøden - og hvordan vi kan avverge den
Originalens tittel: Silent Earth: Averting The Insect Apocalypse
Forlag: Press
Oversatt til norsk av: Halvor kriatiansen
Omslagsdesign:
Kategori: Fakta / Sakprosa / Faglitteratur
ISBN: 978-82-328-0446-7
Utgitt på norsk første gang: 2022
Utgitt på engelsk: 2021
Sider: 398
