lørdag 29. februar 2020

Mamma er trygda av Mímir Kristjánsson


Mamma er trygda

Usentimental bok om et tema som beklageligvis er tabubelagt.
Det å være trygda, avhengig av hjelp fra storsamfunnet, av andre, er neimen ikke lett. Det er skambelagt, også for de pårørende. 
Mímir er brutalt ærlig i sin fremstilling av moren.
Nådeløs på et vis. 

Uføre står nødig frem.
Det er synd!
Hadde vært fint om noen som er innrullet i trygdesystemet kunne skrive sin historie. Håper denne boka åpner ei dør på gløtt for de som måtte ha historier å komme med.

Historien, sett fra sønnen Mímirs ståsted, er på mange måter vond å lese. 
Å være flau over moren, og samtidig kjenne skyldfølelse for det, er vondt.
Han er jo glad i henne, og vil stå opp for henne, men det er neimen ikke alltid like lett.
Synes det er fint at Mímir er så ærlig, selv om det nok må være vanskelig for moren å lese enkelte ting ...

Mímir er ikke bare journalist og politiker for partiet Rødt, han er en habil forfatter også.
Boka er en selvbiografi, men synes han har kvalitet i skrivingen som hadde gjort seg i skjønnlitterær form også.

Synes jeg kommer nærmere den han er når han ikke skriver om gamle minner, uten når nåtid.
Skrivingen får en annen nerve da. Akkurat som følelsene bruser mer når de er mer "ferske".

En klart politisk bok som tar for seg et viktig tema. 
Den tar pulsen på dagens Norge, og bør være av betydning for velferdsstaten vår og videre utvikling av denne!

📚

"Vi har kanskje ikke white trash, og vi har kanskje ikke chavs. Vi har vår egen variant, og dem kaller vi navere".

"Hele mammas verden var skrumpet inn til dette huset, og selv det var for stort".

"Det finnes bare én jernlov her i verden, og det er at de som er rike og friske vinner, mens de som er fattige og syke taper. Hver eneste dag, år ut og år inn".

"Og jeg blir bare så fokkings forbanna når jeg hører folk gjøre narr av trygda folk, for jeg vet hvordan det er, ikke sant, mamma vil jo jobbe, hun vil jo bidra, hun er bare for syk til å gjøre det, og sånn er det for alle de andre trygda også, eller ikke alle, da, men nesten alle, og så blir de bare pissa på av samfunnet, og etterpå kommer folk og peker på dem og sier 'Haha, du lukter!' Er det rart folk stemmer på Trump, skjønner du hva jeg mener?"

📚


....


Omslagsfoto er av Mímir og hans mor

Forfatter: Mímir Kristjánsson
Forlag: Kagge Forlag 
Utgitt: 2019
Sider: 189