torsdag 22. oktober 2020

Kohts bok av Joachim Førsund

Kohts bok


Christine legger kortene på bordet. Kanskje ikke alle, men mange. 


Ei herlig og raus dame, som ved å være brutalt ærlig er med på å knuse noe av den skammen mange bærer rundt på. 
For vi er tross alt bare mennesker, og mye skal til for å kunne leve et helt feilfritt liv. De aller aller fleste av oss trår en del feil, både hist og her. 
Å være åpen, er dessuten en måte for henne å kunne eie sin egen historie. 

At en av Norges morsomste damer velger å være åpen og ærlig om mindre morsomme ting, og velger å riste støvet av gamle skjeletter i skapet, med oss som publikum, gjør ikke akkurat at en liker henne noe mindre!
Føler tvert i mot veldig med henne, og vil at alt skal ordne seg!  

Skjønner godt hvorfor hun valgte Joachim Førsund til å skrive. Han har en god penn. 
Fikk ikke lyst til å legge fra meg boka. Ble dratt inn i handlingen. 

Selve tittelen Kohts bok er i følge Koht selv en slags analogi til Jobs bok fra bibelen.
Job blir utsatt for gjentatte prøvelser av djevelen for å forsøke å få ham til å slutte å tro på Gud. Christine har også hatt sitt når det kommer til prøvelser og fristelser i livet.

Jeg sitter igjen med en følelse av at Christine forsøker å gjøre bot med denne boka ...


Alle mann til pumpene: På side 212 når faren til Christine spør henne om han har vært en god far og hun svarte.
Ellers, tidvis derfra og ut. På side 242 for eksempel, der alle på en brun pub reiser seg for henne og klapper. Omsorg og omtanke i praksis, kaller jeg det! 
Må ha vært veldig godt for Christine å oppleve.


💮

Jeg sender gode tanker til Pernille og Christine. 
Måtte de få mange, mange gode år sammen!
Og jeg heier på deg Christine. 
Ønsker deg av hele mitt hjerte, riktig god bedring!

💮



📚

"Inni hvert eneste menneske er det en diamant som lyser. Selv om den kan virke litt matt av og til."
~ Kohts journalistiske mantra

"For henne er det jo hele vitsen med livet: å føle det, hele tiden ... Hun er helt oppriktig, alltid. Hun har et rent hjerte. Et rent, sårbart hjerte."
  ~ Pernille om Christine

"Så lenge folk skjønner at jeg egentlig er snill, så er det greit. Så lenge folk skjønner at jeg ikke er stolt av alt jeg har gjort. Jeg er stolt av meg selv, men ikke av alt jeg har gjort."
~ Christine

📚


"𝑰𝒏𝒔𝒊𝒅𝒆 𝒆𝒗𝒆𝒓𝒚 𝒉𝒖𝒎𝒂𝒏 𝒃𝒆𝒊𝒏𝒈, 𝒕𝒉𝒆𝒓𝒆 𝒊𝒔 𝒂 𝒅𝒊𝒂𝒎𝒐𝒏𝒅 𝒕𝒉𝒂𝒕 𝒔𝒉𝒊𝒏𝒆𝒔. 𝑨𝒍𝒕𝒉𝒐𝒖𝒈𝒉 𝒊𝒕 𝒎𝒂𝒚 𝒔𝒆𝒆𝒎 𝒂 𝒍𝒊𝒕𝒕𝒍𝒆 𝒎𝒂𝒕𝒕 𝒂𝒕 𝒕𝒊𝒎𝒆𝒔."
~ Koht's journalistic mantra


.....

Forfatter: Joachim Førsund
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS
Omslagsillustrasjon: Agnete Brun
Omslagsdesign: Ida Bru
Utgitt: 2020
Sider: 260

søndag 4. oktober 2020

Syng gravløse syng av Jesmyn Ward

Syng gravløse syng
 

Mørk historie, om en dystopisk familie. 
Vonde minner en aldri blir kvitt, rasetenkning og rusmisbruk. 
Det feilbarlige mennesket, som prøver å gjøre det rette, men som vet med seg selv at det sjelden lykkes.
Død, tilgivelse og håp. 
En historie som griper.


Hårene reiser seg på kroppen når jeg leser, 
og de aller siste sidene i boka er vanskelig å se gjennom sløret av tårer.

Boka er en National Book Award Winner.
Selveste Margaret Atwood har uttalt at denne boka er et must, 
og jeg skjønner hvorfor! 

😭
Alle mann til pumpene: 
side 251 og de siste sidene av boka.


📚

"Det er stanken av død, forråtnelsen kommer fra noe som nettopp var i live, som var varmt av blod og liv."

"De ser på deg og ser ulikhet, gutten min. Spiller ingen rolle hva du ser. Det handler om hva de gjør."
~ Pop i Syng, gravløse, syng

"Noen ganger gir ikke verden deg det du trenger, uansett hvor mye du leter. Noen ganger holder den igjen."

"Det nytter ikke å bruke sinne bare til å slå. Du må be om at sinnet skal blåse opp en storm som vil få sannheten frem."
~ Mama Philomène

Måten de snur seg mot hverandre på, som planter som følger sola over himmelen. De er hverandres lys.
~ Leonie om barna sine Michaela og Jojo

📚



“𝑺𝒐𝒎𝒆𝒕𝒊𝒎𝒆𝒔 𝒕𝒉𝒆 𝒘𝒐𝒓𝒍𝒅 𝒅𝒐𝒏’𝒕 𝒈𝒊𝒗𝒆 𝒚𝒐𝒖 𝒘𝒉𝒂𝒕 𝒚𝒐𝒖 𝒏𝒆𝒆𝒅, 𝒏𝒐 𝒎𝒂𝒕𝒕𝒆𝒓 𝒉𝒐𝒘 𝒉𝒂𝒓𝒅 𝒚𝒐𝒖 𝒍𝒐𝒐𝒌. 𝑺𝒐𝒎𝒆𝒕𝒊𝒎𝒆𝒔 𝒊𝒕 𝒘𝒊𝒕𝒉𝒉𝒐𝒍𝒅𝒔.”

~ Leonie


.....

Originaltittel: Sing, Unburied, Sing
Forfatter: Jesmyn Ward
Forlag: Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo
Utgitt på engelsk: 2017
Utgitt på norsk: 2020
Sider: 282

lørdag 29. februar 2020

Mamma er trygda av Mímir Kristjánsson


Mamma er trygda

Usentimental bok om et tema som beklageligvis er tabubelagt.
Det å være trygda, avhengig av hjelp fra storsamfunnet, av andre, er neimen ikke lett. Det er skambelagt, også for de pårørende. 
Mímir er brutalt ærlig i sin fremstilling av moren.
Nådeløs på et vis. 

Uføre står nødig frem.
Det er synd!
Hadde vært fint om noen som er innrullet i trygdesystemet kunne skrive sin historie. Håper denne boka åpner ei dør på gløtt for de som måtte ha historier å komme med.

Historien, sett fra sønnen Mímirs ståsted, er på mange måter vond å lese. 
Å være flau over moren, og samtidig kjenne skyldfølelse for det, er vondt.
Han er jo glad i henne, og vil stå opp for henne, men det er neimen ikke alltid like lett.
Synes det er fint at Mímir er så ærlig, selv om det nok må være vanskelig for moren å lese enkelte ting ...

Mímir er ikke bare journalist og politiker for partiet Rødt, han er en habil forfatter også.
Boka er en selvbiografi, men synes han har kvalitet i skrivingen som hadde gjort seg i skjønnlitterær form også.

Synes jeg kommer nærmere den han er når han ikke skriver om gamle minner, uten når nåtid.
Skrivingen får en annen nerve da. Akkurat som følelsene bruser mer når de er mer "ferske".

En klart politisk bok som tar for seg et viktig tema. 
Den tar pulsen på dagens Norge, og bør være av betydning for velferdsstaten vår og videre utvikling av denne!

📚

"Vi har kanskje ikke white trash, og vi har kanskje ikke chavs. Vi har vår egen variant, og dem kaller vi navere".

"Hele mammas verden var skrumpet inn til dette huset, og selv det var for stort".

"Det finnes bare én jernlov her i verden, og det er at de som er rike og friske vinner, mens de som er fattige og syke taper. Hver eneste dag, år ut og år inn".

"Og jeg blir bare så fokkings forbanna når jeg hører folk gjøre narr av trygda folk, for jeg vet hvordan det er, ikke sant, mamma vil jo jobbe, hun vil jo bidra, hun er bare for syk til å gjøre det, og sånn er det for alle de andre trygda også, eller ikke alle, da, men nesten alle, og så blir de bare pissa på av samfunnet, og etterpå kommer folk og peker på dem og sier 'Haha, du lukter!' Er det rart folk stemmer på Trump, skjønner du hva jeg mener?"

📚


....


Omslagsfoto er av Mímir og hans mor

Forfatter: Mímir Kristjánsson
Forlag: Kagge Forlag 
Utgitt: 2019
Sider: 189

torsdag 16. januar 2020

Leselyst. Om bøker, liv og litteratur av Tone Selboe


Stack of books




Plutselig var 12 måneder gått, og like mange bøker lest som månedlige utfordringer fra Sarpsborg bibliotek.

Siste bok ut for desember måned skulle være skrevet av en Østfoldforfatter, og ved en tilfeldighet ble det Tone Selboe. 
Visste nemlig ikke, før jeg begynte å lese boka "Leselyst. Om bøker, liv og litteratur", at hun kom fra Halden. En positiv overraskelse, som følgelig gjorde den til et naturlig valg.
Passer perfekt å avslutte året med en bok om bøker! 
📚


Jeg hadde gledet meg veldig til å ta for meg boka, og det var ene og alene på grunn av tittel, samt omslaget med bilde av en fargerik bokstabel, som gjorde at jeg tenkte,- denne MÅ jeg bare lese.
Bokorm, sa du.
Ok, greit da, så er jeg vel kanskje bittelitt det da ... 
🐛

Boka er liten og hendig, med korte kapitler, men ikke la deg lure, det tar lenger tid å lese denne enn det uskyldige formatet skulle tilsi.
Selboe er professor i litteraturvitenskap ved UIO, og boka bærer preg av dette. Klassikere som Virginia Woolf, William Shakespeare, Alighieri Dante og Karen Blixen (som Selboe hadde avhandling om når hun tok doktorgrad) blir løftet frem.

Formen er sakprosaisk, men kunne ønske at forfatterens egne tanker kom mer tydelig frem. Hun henviser stort sett til andre forfattere og deres karakterer.
Jeg ville høre hva forfatteren mener på et litt mer selvstendig grunnlag, som bokelsker med leselyst. Mer spontan skriving hadde gjort seg.
Boka hadde kanskje ikke blitt fullt så teoretisk i formen, hvis hennes personlige refleksjoner, med betraktniger og følelser, hadde kommet mer frem.
Mot sisten av boken blir jeg mer engasjert, for der virker det som Selboe slipper seg mer løs og blir friere i skrivingen.


 🕮

"Ikke å lese en annen er den endelige, den mest brutale avvisningen."

🕮


"Not reading the other is the utter final, the most brutal rejection."
(My translation)


What's not to love about this cover! 😍
Fun placing my stack of books where the book cover ends.
📚
I was trying to make sort of an optical illution ... 🤪


....

Forfatter: Tone Selboe
Forlag: Kagge
Utgitt: 2018
Sider: 158