lørdag 29. februar 2020

Mamma er trygda av Mímir Kristjánsson


Mamma er trygda

Usentimental bok om et tema som beklageligvis er tabubelagt.
Det å være trygda, avhengig av hjelp fra storsamfunnet, av andre, er neimen ikke lett. Det er skambelagt, også for de pårørende. 
Mímir er brutalt ærlig i sin fremstilling av moren.
Nådeløs på et vis. 

Uføre står nødig frem.
Det er synd!
Hadde vært fint om noen som er innrullet i trygdesystemet kunne skrive sin historie. Håper denne boka åpner ei dør på gløtt for de som måtte ha historier å komme med.

Historien, sett fra sønnen Mímirs ståsted, er på mange måter vond å lese. 
Å være flau over moren, og samtidig kjenne skyldfølelse for det, er vondt.
Han er jo glad i henne, og vil stå opp for henne, men det er neimen ikke alltid like lett.
Synes det er fint at Mímir er så ærlig, selv om det nok må være vanskelig for moren å lese enkelte ting ...

Mímir er ikke bare journalist og politiker for partiet Rødt, han er en habil forfatter også.
Boka er en selvbiografi, men synes han har kvalitet i skrivingen som hadde gjort seg i skjønnlitterær form også.

Synes jeg kommer nærmere den han er når han ikke skriver om gamle minner, uten når nåtid.
Skrivingen får en annen nerve da. Akkurat som følelsene bruser mer når de er mer "ferske".

En klart politisk bok som tar for seg et viktig tema. 
Den tar pulsen på dagens Norge, og bør være av betydning for velferdsstaten vår og videre utvikling av denne!

📚

"Vi har kanskje ikke white trash, og vi har kanskje ikke chavs. Vi har vår egen variant, og dem kaller vi navere".

"Hele mammas verden var skrumpet inn til dette huset, og selv det var for stort".

"Det finnes bare én jernlov her i verden, og det er at de som er rike og friske vinner, mens de som er fattige og syke taper. Hver eneste dag, år ut og år inn".

"Og jeg blir bare så fokkings forbanna når jeg hører folk gjøre narr av trygda folk, for jeg vet hvordan det er, ikke sant, mamma vil jo jobbe, hun vil jo bidra, hun er bare for syk til å gjøre det, og sånn er det for alle de andre trygda også, eller ikke alle, da, men nesten alle, og så blir de bare pissa på av samfunnet, og etterpå kommer folk og peker på dem og sier 'Haha, du lukter!' Er det rart folk stemmer på Trump, skjønner du hva jeg mener?"

📚

........

Utgitt på Kagge Forlag 2019.
Antall sider: 189
Omslagsfoto er av Mímir og hans mor.

torsdag 16. januar 2020

Leselyst. Om bøker, liv og litteratur av Tone Selboe


Stack of books




"Not reading the other is the utter final, the most brutal rejection."
(My translation)
.
What's not to love about this cover! 😍
Fun placing my stack of books where the book cover ends.
📚
I was trying to make sort of an optical illution ... 🤪


..........


Plutselig var 12 måneder gått, og like mange bøker lest som månedlige utfordringer fra Sarpsborg bibliotek.

Siste bok ut for desember måned skulle være skrevet av en Østfoldforfatter, og ved en tilfeldighet ble det Tone Selboe. 
Visste nemlig ikke, før jeg begynte å lese boka "Leselyst. Om bøker, liv og litteratur", at hun kom fra Halden. En positiv overraskelse, som følgelig gjorde den til et naturlig valg.
Passer perfekt å avslutte året med en bok om bøker! 
📚


Jeg hadde gledet meg veldig til å ta for meg boka, og det var ene og alene på grunn av tittel, samt omslaget med bilde av en fargerik bokstabel, som gjorde at jeg tenkte,- denne MÅ jeg bare lese.
Bokorm, sa du.
Ok, greit da, så er jeg vel kanskje bittelitt det da ... 
🐛

Boka er liten og hendig, med korte kapitler, men ikke la deg lure, det tar lenger tid å lese denne enn det uskyldige formatet skulle tilsi.
Selboe er professor i litteraturvitenskap ved UIO, og boka bærer preg av dette. Klassikere som Virginia Woolf, William Shakespeare, Alighieri Dante og Karen Blixen (som Selboe hadde avhandling om når hun tok doktorgrad) blir løftet frem.

Formen er sakprosaisk, men kunne ønske at forfatterens egne tanker kom mer tydelig frem. Hun henviser stort sett til andre forfattere og deres karakterer.
Jeg ville høre hva forfatteren mener på et litt mer selvstendig grunnlag, som bokelsker med leselyst. Mer spontan skriving hadde gjort seg.
Boka hadde kanskje ikke blitt fullt så teoretisk i formen, hvis hennes personlige refleksjoner, med betraktniger og følelser, hadde kommet mer frem.
Mot sisten av boken blir jeg mer engasjert, for der virker det som Selboe slipper seg mer løs og blir friere i skrivingen.


 🕮

"Ikke å lese en annen er den endelige, den mest brutale avvisningen."

🕮


Forlag: Kagge
Sider: 158
Utgitt: 2018