tirsdag 28. september 2021

Den grønne øya av Gert Nygårdshaug

Den grønne øya
Den grønne øya, lydbok


Boka er ikke tilgjengelig på mitt lokale bibliotek, så lånte lydbok. Helt greit det også, selv om det blir mindre sitater, da jeg ikke har teksten fremfor meg.

Klimakrise, en verden som sliter. 

Varme, tørke, stigende havnivå, mangel på friskt grønt og ferskvann, ja selve vårt livsgrunnlag. Vold, uroligheter, skjørbuk og depresjon.

En håpløs kamp for tilværelsen!

Gert har skrevet nok en bok om vår felles planet, Tellus. Har lest de fleste av hans andre bøker, og det slår meg at denne er mer dyster. Alt håp er på en måte ute. Det er lite lys i tunnelen for menneskeheten og den grønne planet.

Handlingen er repetitiv. Det skjer ikke alle verden, og setninger gjentas. Vi skal ta og føle på kampen. Både den ytre, og indre.
Vemod, sorg, standhaftighet, nederlag og nød. Et indre brøl!
Lite detaljert tilbakeblikk på hva som gikk galt, men det vet vi jo. Vi har drevet rovdrift på planeten vår, og da skjer det som skjer. Når noe først begynner å rakne, skjer det raskt!
En blir ikke hoppende glad og positiv av å lese denne romanen, men måtte den utgjøre en forskjell! 
Vi må alle ofre mye for å få det til, men det er tross alt bedre enn å miste absolutt alt!

Boka er ikke spekket med handling og brå vendinger, men den har en dyp puls. En nerve som rører ved det vesentlige, det viktigste.
En mann, Hans Zolon som gjør det et menneske naturlig og instinktivt gjør. Han påtar seg ansvar, lar seg involvere i den andre på tross av at han nok innerst inne vet at det er slutten. Et nyfødt barn. Fire år. Aniara. Han kan ikke gå videre alene, uten med et menneskes grunnleggende samvittighet ta en avgjørelse. 
Sånn må det bli!

Rent handlingsmessig lå jeg foran hele veien. Liker å la meg overraske, men her visste jeg hva som kom til å skje hele veien. Muligens fordi det ikke var noen avledninger, eller så er kanskje forfatteren og jeg på samme bølgelengde underveis.

Endelig en bok som viser hvordan det kan bli, uten at det plutselig ender med en urealistisk positiv utvikling, uten byr på en handling som er rå, direkte og ærlig!
Virkelighetsnært, skremmende og dessverre et absolutt mulig scenario.

Gert vil være en varsler, og ønsker å vise oss hva som kan skjer hvis vi ikke drastisk endrer hvordan vi behandler naturen og forholder oss til klima.
Føler at dette er et desperat skrik fra forfatteren til oss alle. Vi står på kanten av stupet!
Håper han med denne boka klarer å riste litt klarsyn inn i oss! At vi begynner å handle, i stedet for kun å prate. En total omveltning må til fra topp til bunn, for vi kan ikke fortsette som vi har gjort! Alt henger sammen.
Det er opp til oss mennesker nå ...
   Slik er det.

📚

"Ikke tro. Ikke håp. Ingen metafysisk reduksjon, tilbaketrekning til det usannsynlige."
~ Gert Nygårdshaug

"Vår samvittighet er den høyeste domstol. Og de tårene som vi svelger er mye bitrere enn dem vi feller."
~ Victor Hugo
📚


🔆

Realistic, scary and unfortunately an absolutely possible scenario. Feel that this is a desperate cry from the author to all of us. We are on the edge of the precipice! Hope this book manages to shake some clairvoyance into us! That we start acting, instead of just talking. It's up to us humans now .


"𝑫𝒐 𝒏𝒐𝒕 𝒃𝒆𝒍𝒊𝒆𝒗𝒆. 𝑫𝒐 𝒏𝒐𝒕 𝒉𝒐𝒑𝒆. 𝑵𝒐 𝒎𝒆𝒕𝒂𝒑𝒉𝒚𝒔𝒊𝒄𝒂𝒍 𝒓𝒆𝒅𝒖𝒄𝒕𝒊𝒐𝒏, 𝒘𝒊𝒕𝒉𝒅𝒓𝒂𝒘𝒂𝒍 𝒕𝒐 𝒕𝒉𝒆 𝒊𝒎𝒑𝒓𝒐𝒃𝒂𝒃𝒍𝒆."
~ Gert Nygårdhaug in The green island

🌿

.....


Forfatter: Gert Nygårdshaug
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Sider: 187

torsdag 22. oktober 2020

Kohts bok av Joachim Førsund

Kohts bok


Christine legger kortene på bordet. Kanskje ikke alle, men mange. 


Ei herlig og raus dame, som ved å være brutalt ærlig er med på å knuse noe av den skammen mange bærer rundt på. 
For vi er tross alt bare mennesker, og mye skal til for å kunne leve et helt feilfritt liv. De aller aller fleste av oss trår en del feil, både hist og her. 
Å være åpen, er dessuten en måte for henne å kunne eie sin egen historie. 

At en av Norges morsomste damer velger å være åpen og ærlig om mindre morsomme ting, og velger å riste støvet av gamle skjeletter i skapet, med oss som publikum, gjør ikke akkurat at en liker henne noe mindre!
Føler tvert i mot veldig med henne, og vil at alt skal ordne seg!  

Skjønner godt hvorfor hun valgte Joachim Førsund til å skrive. Han har en god penn. 
Fikk ikke lyst til å legge fra meg boka. Ble dratt inn i handlingen. 

Selve tittelen Kohts bok er i følge Koht selv en slags analogi til Jobs bok fra bibelen.
Job blir utsatt for gjentatte prøvelser av djevelen for å forsøke å få ham til å slutte å tro på Gud. Christine har også hatt sitt når det kommer til prøvelser og fristelser i livet.

Jeg sitter igjen med en følelse av at Christine forsøker å gjøre bot med denne boka ...


Alle mann til pumpene: På side 212 når faren til Christine spør henne om han har vært en god far og hun svarte.
Ellers, tidvis derfra og ut. På side 242 for eksempel, der alle på en brun pub reiser seg for henne og klapper. Omsorg og omtanke i praksis, kaller jeg det! 
Må ha vært veldig godt for Christine å oppleve.


💮

Jeg sender gode tanker til Pernille og Christine. 
Måtte de få mange, mange gode år sammen!
Og jeg heier på deg Christine. 
Ønsker deg av hele mitt hjerte, riktig god bedring!

💮



📚

"Inni hvert eneste menneske er det en diamant som lyser. Selv om den kan virke litt matt av og til."
~ Kohts journalistiske mantra

"For henne er det jo hele vitsen med livet: å føle det, hele tiden ... Hun er helt oppriktig, alltid. Hun har et rent hjerte. Et rent, sårbart hjerte."
  ~ Pernille om Christine

"Så lenge folk skjønner at jeg egentlig er snill, så er det greit. Så lenge folk skjønner at jeg ikke er stolt av alt jeg har gjort. Jeg er stolt av meg selv, men ikke av alt jeg har gjort."
~ Christine

📚


"𝑰𝒏𝒔𝒊𝒅𝒆 𝒆𝒗𝒆𝒓𝒚 𝒉𝒖𝒎𝒂𝒏 𝒃𝒆𝒊𝒏𝒈, 𝒕𝒉𝒆𝒓𝒆 𝒊𝒔 𝒂 𝒅𝒊𝒂𝒎𝒐𝒏𝒅 𝒕𝒉𝒂𝒕 𝒔𝒉𝒊𝒏𝒆𝒔. 𝑨𝒍𝒕𝒉𝒐𝒖𝒈𝒉 𝒊𝒕 𝒎𝒂𝒚 𝒔𝒆𝒆𝒎 𝒂 𝒍𝒊𝒕𝒕𝒍𝒆 𝒎𝒂𝒕𝒕 𝒂𝒕 𝒕𝒊𝒎𝒆𝒔."
~ Koht's journalistic mantra


.....

Forfatter: Joachim Førsund
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS
Omslagsillustrasjon: Agnete Brun
Omslagsdesign: Ida Bru
Utgitt: 2020
Sider: 260