 |
| Alice Harts fortapte blomster |
Det vakre bokomslag gjorde at jeg fikk lyst til å lese denne boka.
Mellom permene utspiller det seg derimot en historie om vold i nære relasjoner, traumer og hvordan blomsterspråket er med på å åpne dører og gi uttrykk for følelser for kvinner som ikke har noe annet sted å få utløp for dem.
Historien begynner så hjerteskjærende. Det verste jeg vet er når de uskyldigste av de uskyldige, barn, gravide og dyr blir behandla dårlig!
Det er så vondt å lese om vanskelig barndom ...
Ni år gammel flytter Alice til farmoren sin June på blomsterfarmen Thornfield etter en traumatisk opplevelse, der begge foreldrene dør.
Faren Clem var voldelig, noe som gikk ut over moren Agnes, datteren og til og med hunden Toby som mister hørselen på grunn av mishandling.
Det tegnes et foruroligende bilde av kvinnene i familien og mennene deres langt tilbake i tid, helt fra Alices tippoldemor Ruth Stone som laget en ordbok som hun kalte Thornfield-språket for australske blomster.
Mishandling, drap, kjærlighet, drømmer og svik ...
Blomstene og blomsterspråket var gaver fra Ruth.
Det var de måtene kvinnene hadde overlevd på.
På dronning Victorias tid var det populært for engelskmenn å snakke dette språket, og vi gjør det vel på en måte enn i dag.
Nelliker når sorg er vanlig i begravelser og ved kondolanser, røde roser symboliserer jeg elsker deg og så videre.
Alice Hart blir floriograf på Thornfield gård, der hvor villblomstene blomstrer, men velger å løsrive seg og dra ut i ørkenen for å starte et nytt liv.
Det ender ikke helt som tenkt og historien holder på å gjenta seg.
Synes det er en fin debutroman fra forfatteren!
😭
Alle mann til pumpene:
Yupp, ble selvfølgelig litt grining.
På side 448, 449 og 467 fløt plutselig ordene ut for meg gitt ...
💮
"Livet lever vi forlengs, men vi kan bare forstå det baklengs. Du kan ikke se landskapet der du befinner deg, så lenge du står midt inne i det."
(s. 21.
I etterordet står det at forfatteren skrev det etter inspirasjon fra Søren Kierkegaard).
"... et bibliotek måtte være en stille hage av bøker, et sted der fortellingene grodde som blomster."
"Det var det faren hennes var best til, å stoppe og blokkere alt."
"Fortiden har en snodig evne til å skyte nye skudd. Hvis du ikke omgås dem på riktig måte, vil disse historiene fortsette å sette frø."
"Ørkenen er en eldgammel drøm om havet."
"Han hadde forsynt seg av livet hennes, kroppen hennes, sinnet hennes, og han hadde sannelig forsynt seg godt."
"Hun fordypet seg i bøkene. Gjorde små pauser for å si høyt navnet på hver tegnet og presset blomst og uttale betydningen dens, en magisk formel for å gjøre slutt på byrden med å bære på en ufortalt historie inni seg."
💮
☆꧁☬ Vær fryktløs, fatt mot! ☬꧂☆
🔍
Dette fikk jeg lyst til å sjekke nærmere etter å ha lest boka:
Ørkenerter og Inintifrø.
Alice is so fragile, but also yet so strong.
A novel about family secrets, domestic-violence, trauma, coping, river, desert, ocean, recovery ....
Alice learns the language of flowers, just as the women in her family have done before her to cope. Her grandmother is doing what she think is best for her on the flower farm.
This is a fantastic debut by the Australian author Holly Ringland!
The beautiful cover and all the illustrations of the Australian flowers are made by Edith Rewa Barrett.
💮
"Life is lived forward but only understood backward. You can’t see the landscape you’re in while you’re in it."
"The desert's an old dream of the sea."
"She pored over the books. Paused to name every sketched and pressed flower aloud, and speak its meaning; an incantation to end the burden of carrying an untold story inside her."
💮
☆꧁☬ Have courage, take heart. ☬ ꧂☆
....
Oversatt av Torodd Lien
Originaltittel: The Lost Flowers of Alice Hart
Forfatter:Holly Ringland
Forlag: /Strawberry Publishing
Utgitt på engelsk: 2018
Utgitt på norsk: 2019
Sider: 492
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Send meg gjerne en melding! :)