fredag 7. juni 2019

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger


Omslag av Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg/Exil design
Vinner av bokhandlerprisen 2018 er en bok om en familie, en mann, Henry Oliver Rinnan og 2. verdenskrig, i Norge.

Liker oppsettet veldig godt. At boka er alfabetisk lagt opp, akkurat som i et leksikon.

Simon Stranger løfter frem svigerfamiliens historie.
Familien overtok huset der Rinnanbanden torturerte og drepte mennesker under krigen.
En sønn av fange som var blitt holdt der mot sin vilje, og senere drept, flytter inn sammen med kone og barn.
Tenk hvor mye ondskap som har foregått innenfor disse veggene i villaen kalt Bandeklosteret i Jonsvannsveien 46, rett utenfor Trondheim by.

Dette er en sterk historie, og forfatteren benytter seg av et rått og ærlig språk. 

Kapittel V i Leksikon om lys og mørke
🕮

"Hva er det som gjør det, at noen blir sterkere av den motstanden, den ondskapen, mens andre bukker under, knekker, blir formørket, forkrøplet, ødelagt?"


"Pulsen dunker i ørene, banker i magen, synger denne sammenhengende rytmen som livet utgjør, uten brudd, fra generasjon til generasjon. En jevn trommming som spiller fra mor til barn, om og om igjen, sammenhengende gjennom århundrene og årtusenene, fra det aller første bankende hjertet. En hamrende puls av liv."


"I den jødiske tradisjonen sier man at et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å banke og synapsene i hjernen slukker, som i en by der strømmen går. Den andre gangen er når navnet til den døde sies, eller leses eller tenkes for siste gang, femti eller hundre eller fire hundre år senere. Først da er vedkommende virkelig borte, strøket ut av livet på jorden."

🕮

Forfatteren lykkes godt med å utsette den andre døden og skyve glemselen unna. Med sin utgivelse holder Simon Stranger minnet om sin kones familie med Hirsch, Marie, Gerson, Ellen, Jacob og Lillemor Komissar, samt flere andre, i live.




🔍

Historiske minnesmerker beskrevet i boka som er verdt å besøke:


  • Brosteiner i messing med navn på jøder som ble drept under 2. verdenskrig, utenfor bostedene der de bodde. Kunstneren Gunter Deming hadde den andre døden i tankene når han felte dem ned i fortauene, og han kaller dem "snublesteiner". Han prøver å utsette disses andres død, og holde minnene om det som skjedde, som synlige arr i byens ansikt. Det er så langt lagt ned 67 000 steiner i Europa.

  • Huset som var hovedkvarteret til Rinnanbanden et par år i Trondheim under krigen, Jonsvannsveien 46.

  • Restene av den jødiske kirkegård i Sofiebergparken. Jødiske gravsteiner skal aldri fjernes, fordi navnene ikke skal viskes vekk.

  • 100 taxier hentet jøder på Carl Berners plass. På en liten knaus er en liten minnesplass med et minnesmerke med navnet "Dette er et fint sted", laget av den jødiske kunstneren Victor Lind. Han var en av de som overlevde på grunn av transporten kalt Carl Fredriksens Transport.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar