fredag 12. juli 2019

Den siste vikingkongen - Krigens læregutt av Jan Ove Ekeberg

Krigens læregutt
The Apprentice of Way is the first book in the historical series The last Viking king.
Fascinating story about the Viking era in Norway, Scandinavia.
I can feel the Viking blood rush in my veins right now, after reading about my ancestors. 😉

.........

Månedens utfordring hos Sarpsborg bibliotek for juli måned er en bok fra vikingtiden.
De to første bøkene i serien Den siste vikingkongen av Jan Ove Ekeberg skulle til pers, og det er den første boka Krigens læregutt fra 2016 jeg tar for meg her.
Grunnen til at det ble akkurat denne romanen, er fordi bøkene har fått gode skussmål.
En bonus ble det at kapittel 27 ble lagt til norges tredje eldste by, Borg (nå Sarpsborg), der Olav Haraldsson giftet seg med sin Astrid.

Jan Ove Ekeberg skuffer ikke.
Spennende handling, og et historisk sus som får det til å krible i vikingblod som lenge har ligget i dvale.
Vi følger hovedpersonen Harald Magnusson, som er Olav digre sin bror.
Kongsbroren blir "forvist" av sin kloke mor Åsta. Ulvehedinen Rane Kongsfostre tar seg, på oppfordring fra moren til Harald, av unggutten. Han gjør ham til sin skosvein, for å gjøre mann av ham.

Forfatteren skriver godt. Er ikke så lett å knytte historiske hendelser sammen, uten å gjøre det litt kjedelig, men det klarer han med stort hell.
Synes det blir i overkant mange karakterer, men ikke verre enn at det sorterer seg etterhvert.

Olav og halvbroren Harald kjemper sammen på Stiklestad, og vi vet jo alle hvordan det gikk.
En blodig kamp på liv og død, med et trist utfall.

Etter at bok en er ferdig åpner jeg ivrig bok nummer to i serien, der nye eventyr for Harald og kongsætten i Norge venter meg ... ⚔


🕮

"- Norge har aldri hatt en konge som ikke har gått i et slag. Konger og kongsemner som ikke kan te seg i slaget, dør. Slektene deres dør ut. Ordet om dem dør ut."

"Rane gikk ved siden av ham, men da Harald snudde seg mot ham, var han borte. Det var bare mose, vidjekratt og fjellbjørk der han hadde gått. Han måtte lukke øynene på nytt for å se Rane igjen. Men stemmen kunne han høre, enten øynene var lukket eller åpne."

🕮

Må også skryte av omslagsdesignet som Henrik Koitz står bak. Det innbyr til lesing!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar