Ekkoland |
Ikke ofte jeg leser bøker flere ganger, og pleier ikke velge bøker etter årstid heller, så noen spesiell sommerbok har jeg nok ikke.
Blir mest tilfeldigheter som avgjør hva jeg leser.
Skal jeg fly, pleier jeg ofte å velge ei bok som ikke tar opp verdifull plass eller vekt i bagasjen. Tar med ei tynn bok, og leser e-bok eller lydbøker i tillegg, hvis jeg får tid.
Per Petterson har blitt mye omtalt i det siste, så de siste par dagene har jeg lest forfatterens aller første roman, Ekkoland.
Handlingen foregår i Danmark, der Arvid, med storesøster, far og mor er på besøk hos mormor og morfar.
Som i langt de fleste familier er det noen gnisninger, undertrykte og uutalte følelser.
Arvid fyller 12 år i løpet av sommeren, og vi tar del i guttens påbegynte pubertet.
Han streber etter løsrivelse og autonomi, samtidig som han selvfølgelig fortsatt trenger nærhet og omsorg fra de rundt seg.
Arvid føler seg ovenpå, uovervinnelig og spesiell det ene øyeblikket, for så å falle i staver, bli usikker og kjenne avmakt det neste.
Han merker at familien skjuler og legger lokk på ting, noe som gjør at han føler seg litt på siden av, og uinvidd.
Arvid har Napoliansk avstamning, og kjenner at han står stamfaren Bruno nær.
En i hver generasjon ser italiensk ut, og akkurat som Arvids avdøde onkel Jesper, er han et ekko fra Napoli, minst like mye som han er et ekko fra Jylland eller Norge.
Jeg lo rett som det var underveis i historien, og det var fint å lese de maleriske beskrivelsene av landskapet på nord-Jylland, som jeg kjenner meg så godt igjen i.
🕮
"Det er ingen kunst å være misunnelig på disse folka for pengene deres. Det er kjempelett. Og det er ikke det at de ikke jobber heller. Noen av dem jobber som faen. Men det gjør jeg også. Det er'ke det som er poenget. Poenget er at de eier alt.
kunsten, er å alltid vite at de er her og samtidig leva livet som om de ikke fantes."
🕮
Omslagsdesign av Egil Haraldsen.
Boka er utgitt på forlaget Oktober.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Send meg gjerne en melding! :)