mandag 27. desember 2021

Er mor død av Vigdis Hjorth

 

Er mor død

Hjerteskjærende oppfølger til Arv og miljø.

Historien er denne gang mer oppdiktet, 
følelsene derimot ...
Er i hvert fall det jeg velger å tro, at dette er et resultat av at en datter velger å si ifra om overgrep, og hva hun sitter igjen med 30 år etter.

Det er selvransakelse, håp og fortvilelse. 
Utenforskap, utfrysing, følelsen av å være utstøtt.

Opprivende bok om mor og datter. 
Om å eie hver sin virkelighet, 
ønsket om forsoning, forståelse, kjærlighet og aksept.
Å innse realiteter, skam og løsrivelse.

Det er ikke lett når fundamentet vakler, og blir revet bort under føttene. 
Å gjenvinne balansen, og akseptere tingenes tilstand.


Føler på en guffen uro når jeg leser. 
Får lyst til å holde rundt den nå 60 år gamle Johanna og fortelle henne at hun er helt ok!
🧡
Har lyst til å bekrefte hennes egne ord om at hun ikke er syk. 
Si til henne at hun er sterk som ikke underkaster seg rollen de to som en gang var vesentlige i livet hennes ønsker å påtvinge henne, 
hennes egen søster og mor.

Poetiske skildringer, og mye bruk av overførte betydninger i boka. Ofte ved å bruke bilder fra natur, med elgen som et slags forløsende midtpunkt, og elementer som jord, mørke og vær.

Altså, du er bare drivende god på å sette ord på følelser Vigdis. 
Disse to bøkene er viktig i et sosialrealistisk perspektiv, med en tematikk de fleste nok kvier seg for å skrive om, men også for å lese. 
Det er vondt å leve seg inn i handlingen, men viktig!
Fortielse gagner kun de som gjør ondt ...

De som er ute etter lett underholdning, burde nok se seg om etter en annen bok enn denne.


🔍
Boka er særlig inspirert av Arne Garborgs Den bortkomne faderen.

🎨
Det treffende omslagsdesignet er av Øyvind Torseter.



📚


"Når du skaper noe ut fra egne betingelser, kan det vise seg å ha gjenklang i mange."

"Jeg har noe viktig å si henne, selv om jeg ikke har ordene for det eller kjenner innholdet. Det tilhører ikke den rasjonelle sfære."

"Livet går så fort. Det er så mange avgjørende spørsmål vi unngår å stille annet enn i vårt indre, så mye vi unngår å ta opp, selv om menneskene som kunne bidra til oppklaring og opplysning lever. Vi kunne oppsøkt dem og avkrevd dem svar, men gjør det ikke, fordi? Vi uansett ikke ville få svar, heller ikke om vi tagg og ba, eller fordi det ikke er verdt prisen, ydmykelsen, ubehaget. Avstår fra avgjørende informasjon for å unngå ubehag, dette eneste lille livet, mens det uløste, uvisse kan plage oss livet ut, særlig om nettene, eller?"

"At barn fornekter sine foreldre, er forståelig, at foreldre fornekter sine barn, og så hardnakket, er sjeldent."

"Jeg har alltid følt meg alene i verden. Det er grunnfølelsen min."

"Jeg hadde fått synliggjort det som før var usynlig og fått usannsynliggjort det som før hadde virket sannsynlig, at hun måtte være glad i meg på en eller annen måte."

📚

"I`ve always felt alone in the world. That`s my basic feeling."

~ From the book Are mom dead by Vigdis Hjorth (My translation)



....

Forfatter: Vigdis Hjorth
Forlag: Cappelen Damm AS
Omslagsdesign: Øyvind Torseter
Utgitt: 2020
Sider: 359

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Send meg gjerne en melding! :)